Emnerapport EXFAC03-NORD Høst 2014

EXFAC03-NORD er et obligatorisk innføringsemne i lingvistikk og litteraturvitenskap for nordiskstudenter. Det er et emne hvor mange trekker seg fra eksamen, og hvor en betydelig andel av de som møter opp får E og F (se nedenfor). I dette emnet gis det hele 36 forelesningstimer, selv om det kun er et 10-poengsemne. Likevel gjør nok faktum at undervisningen skal dekke både språk og litteraturvitenskap at emnet virker spredt og uoversiktlig for studentene. Undervisningen i lingvistikk skjer ved at studentene følger utvalgte timer i exfac-forelesningen for språkstudenter, EXFAC03-SPR, timer som gis spredt utover semesteret. Undervisningstimene for litteraturdelen må tilpasses dette, og blir derfor ofte spredt i tid. Denne rapporten er skrevet av faglærer for litteraturdelen, og omhandler derfor bare den litterære delen av emnet. Om todelingen av emnet gjør det uoversiktlig for studentene, gjør den også evaluering og rapportering rundt emnet vanskeligere.

1: Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur og eksamen

1.1: Det er utarbeidet en egen pensumbok til dette emnet, som studentene på nordisk litteratur også benytter gjennom bachelor- og delvis også på masterstudiet: Litterær analyse. En innføring. Boken er skrevet av fagansatte på nordisk litteratur på UiO, og er svært nyttig i undervisningen, særlig fordi den gir en samlet oversikt over sentrale emner i faget, emner som også inngår i EXFAC. Ved siden av å være en oversiktsbok er dette også en dybdebok, slik det fremgår av den lange brukstiden av den. Å hente frem det grunnleggende i hvert kapittel er derfor noe krevende for nybegynnerstudenten, men dette gir likevel en øvelse i å lese faglitteratur som på lang sikt er nyttig i studiet. For øvrig mangler lingvistikkdelen av emnet en tilsvarende pensumbok, her undervises det i spredte kapitler fra en større lærebok.

1.2: Undervisningen i emnets litterære del lider noe under kombinasjonen med lingvistikkundervisningen. Det går periodevis for lang tid mellom hver undervisningsbolk, noe som gjør det vanskelig å holde et samlende grep om studentene. Et annet, men beslektet problem er det lave oppmøteantallet til undervisningstimene. Ofte kommer knapt en fjerdedel av de oppmeldte studentene til timene. Om den litterære og den språklige delen ble gitt som selvstendige emner, kunne faglærer oppnå større nærhet til studentene og større tetthet i undervisningen. Om de to delene av emnet skal beholdes, bør undervisningen i hver av dem gis i separate bolker, kanskje med en avsluttende prøve. Dette er også et emne hvor obligatorisk oppmøte bør vurderes. Studentene her er helt ferske og har ofte ikke forutsetninger til å forstå hvordan de må arbeide for å få grep om stoffet. Selvstendighet og egenarbeid er ofte helt fraværende. Med obligatorisk oppmøte og tettere undervisningsopplegg ville det være langt lettere for faglærer å lede flere av dem på rett vei, og få til økt deltakelse. I dag er det en kvalifiseringsoppgave på emnet, der studentene skal besvare både litterære og språklige spørsmål. Med mer atskilte bolker i undervisningen og obligatorisk oppmøte, kunne gjerne de to delene av emnet atskilles også mht. kvalifiseringsoppgave.

I emneevalueringsskjemaet som er gitt til studentene dette semesteret, svarer 66,7 % at de finner undervisningen "dårlig", 33,3 % svarer "bra". Problemet ved denne tilbakemeldingen er at vi ikke vet hvilken del av undervisningen (litteratur eller språk) studentene har evaluert eller om de evaluerer begge deler likt. Dessuten er det et vesentlig problem at bare 6 studenter har levert evalueringsskjema – av et emne der det har vært 36 undervisningspåmeldte og der 28 av disse gikk opp til eksamen. Vi vet dermed ikke noe om hvordan flesteparten av studentene evaluerer emnet, og av de som har gitt tilbakemelding, vet vi ikke hvilken del av det de evaluerer. De seks som har svart, svarer imidlertid alle at de selv skulle jobbet mer med emnet. 5 av dem mener det krever for mye tid å lese pensum, mens 4 sier det samme om det å følge forelesninger og seminarer.

1.3: Ressurser og infrastruktur på emnet fungerer tilfredsstillende. Fronter blir brukt til innlevering av kvalifiseringsoppgave. Det er imidlertid negativt at litteraturundervisningen ikke har hatt et fast undervisningslokale, men har måttet skifte mellom PAM- og Georg Sverdrups hus, noe som gjør det tilfeldige og uoversiktlige preget sterkere for både studenter og faglærer.

1.4: I evalueringsskjemaet svarer bare 2 av 6 at eksamensformen lar dem vise tilegnet kunnskap, og ingen sier seg enig i at de her har fått anledning til å vise tilegnede ferdigheter. Ingen av de seks ønsker skoleeksamen, som er den gjeldende eksamensformen på emnet. 66.7 % ønsker semesteroppgave – noe som virker pussig på et innføringsemne med to fagdeler – og 33.3 % hjemmeeksamen. Resultatet på høstens eksamen var uansett nedslående: snittkarakter er D, 26 % fikk F og 26 % E som resultat. Ser vi bort i fra de som havnet på E og F, fikk 19 % C, 15 % D, 7 % B og 7 % A. Ut fra faglærers synspunkt speiler eksamensresultatet at en stor del av studentene ikke har fulgt undervisning. Studentene som fikk karakteren A, B eller C utgjør til sammen 9, og det var svært sjelden flere enn dette til stede på undervisningen. Det er selvfølgelig en del av faglærers ansvar at studentene skjønner at de må komme til undervisning, men det forutsetter jo at vedkommende har noen å henvende seg til. For å få disse uerfarne studentene til å møte til undervisning, og dermed gi dem en bedre sjanse til å klare seg til eksamen, hadde det vært fornuftig med obligatorisk oppmøte i dette emnet. Emnet gir en helt elementær innføring i nordisk litteraturvitenskap. Her er det viktig at studentene behersker det grunnleggende. Gradert karakterskala er i dette perspektivet mindre viktig, og noe som godt kan fjernes.

2. Læringsutbytte slik det er formulert i emnebeskrivelsen

Emnebeskrivelsen gir en svært kortfattet formulering av læringsutbyttet, det heter der at studentene på emnet «tilegner seg kunnskap om litteratur og sjanger og om teoretiske og metodiske grunnlagsproblemer i det vitenskapelige studiet av litteratur». Formuleringen gjenspeiler at dette er et innføringsemne som skal dekke bredden og det grunnleggende i faget, og fungerer dermed adekvat.

3. Emnebeskrivelsen forøvrig

Emnebeskrivelsen gir grunnleggende informasjon for studentene, og lite ekstra. Den inneholder ingen felt hvor statistikk eller tilbakemeldinger / vurderinger inngår. Det er imidlertid av verdi at den er så enkel og kortfattet som den er, når nye studenter skal orientere seg i en fagvirkelighet de ikke kjenner til, og når emnet i tillegg er splittet i to fagområder. Det fremgår ikke av emnebeskrivelsen av emnet er obligatorisk for nordiskstudentene og skal tas i første semester.

4. Endringer foretatt av faglærer

Faglærer har ikke hatt emnet tidligere. Pensumboken Litterær analyse var ny forrige gang emnet ble gitt, høsten 2013, og ble første gang brukt som pensumbok da.

5. Forslag til forbedringer

Jeg foreslår større deling mellom språk- og litteraturdelen i semesteret, slik at disse får hver sin bolk og kanskje også separate kvalifiserings- og eksamensoppgaver. Jeg foreslår videre obligatorisk undervisning og bruk av bestått / ikke bestått til eksamen.

Publisert 21. mars 2016 15:36 - Sist endret 21. mars 2016 15:37