Periodisk emneevaluering for EXFAC03-NORD høsten 2017

Rapport

EXFAC03-NORD inngår som anbefalt emne i studieprogrammet Nordiske studier for begge setudieretninger: Nordisk: språk, litteratur, retorikk og Norrøne og keltiske studierPensum i emnet omfatter en innføring i språkvitenskapelige grunndisipliner, retorikk, norsk som andrespråk og en del litteraturfaglig basiskunnskap, om sjangre, tekstedisjon, resepsjon, litteraturhistorie og kanon. Pensum er hentet fra to innføringsbøker; dessuten leses det et par artikler. Det gis også et totimers seminar om temaer knyttet til norrønt, men uten pensum. Undervisningen ivaretas av en rekke lærere – høsten 2017 var det hele 7 lærere involvert. Emnet har skoleeksamen (4 timer). Emnet har obligatorisk oppmøte – 75 % av timene.

I forhold til tidligere semestre ble undervisningstiden utvidet dette semesteret. Det ble undervist 20 ganger, altså vesentlig mer enn det som er HFs minimum.

Pensum ble noe revidert dette semesteret, særlig i litteraturdelen. Man gikk også bort fra ordningen med at retorikk ble dekket både innenfor språk- og litteraturdelen av faget.  I stedet underviste en lærer i 2x2 timer retorikk. 

Det har lenge vært problemer med dette emnet. Strykprosenten har vært høy. Før man innførte obligatorisk oppmøte, var oppmøteandelen også lav. Studentene har klaget over omfattende stoff og for lite undervisning og oppgaveskriving. Tilbakemeldingene fra årets kull og muntlig tilbakemelding vitner også om at emnet oppfattes som lite relevant for studenter på studieretningen «Norrøne og keltiske studier». Flere har kommentert at de ville foretrukket at man heller anbefalte EXFAC03-HARK for historie, arkeologi og konservering for denne studieretningen.  Jf. at deler av Lotte Hedeagers: Skygger av en annen virkelighet. Oldnordiske myter (1999) inngår i pensum for dette emnet.  

Emnet har hatt periodisk evaluering dette semesteret. 8 studenter sendte inn svarskjema. Svarprosenten er lav – 25 studenter gikk opp til eksamen.   

 

Pensum, omfang

Pensum er ikke omfattende i sidetall, men oppleves som krevende av både studenter og lærere. Det er stor spedning mht. hva som tas opp, og det medvirker til at det føles som om det er liten kontinuitet i undervisningen og at arbeidet med stoffet kan bli overfladisk.

 

Undervisningsform

Undervisningen får i stor grad forelesningspreg. Men vi har prøvd å få til mer oppgavearbeid dette semesteret. Det ble levert uvanlig mange riktig gode kvalifiseringsoppgaver i litteraturdelen av oppgavesettet dette semesteret. Men dette var en lengre analyse- og drøftingsoppgave, og den skilte seg derfor fra oppgaveformen på eksamen.

Vi fikk utvidet undervisningstiden dette semesteret, og lærerne var tilfredse med dette. Det gav noe mer tid og også rom for oppgavedrøfting o.a. Men fortsatt er det et dilemma å balansere mellom stoffpresset og ønsker om å aktivisere studentene og ha tilstrekkelig tid til oppgaver.

I evalueringen nevner enkeltstudenter at man kunne ønske mindre pensum per forelesning, færre lærere, mer oppgaveskriving (gjerne mindre oppgaver) og en tydeligere eksamensrettet undervisning i litteraturdelen av emnet. I noen grad kan nok ønsket om et tydelig eksamensfokusert undervisning hvor det gis «ordentlige svar» på hva de «trenger» å fokusere på foran eksamen, skyldes hvilke forventninger studentene har til et universitetsstudium.

17% av studentene (6) mente undervisningen har bidratt til læringsutbyttet (i stor grad eller noen grad), men 25% (2) mente de ikke hadde hatt utbytte av undervisningen.

 

Ressurser og infrastruktur

Undervisningen foregikk i et av seminarrommene i PAM. Dette fungerte tilfredsstillende.

 

Eksamen

Emnet har skriftlig skoleeksamen (4 timer). Oppgavesettet består av relativt mange småoppgaver knyttet til pensum i de ulike fag/disipliner.  Evalueringen tyder på at en del studenter vil foretrekke en form for hjemmeeksamen eller mappeevaluering.

 

Læringsutbyttebeskrivelsen

Læringsutbyttebeskrivelsen er ganske generell. Det er bemerkelsesverdig at det ikke står noe om læringsmål som spesielt angår studenter som tar norrønt og keltisk som spesialisering. Men dette reflekterer også en realitet – emnet er i liten grad orientert mot disse studentenes fagprofil.

Omtalen kan med fordel spesifiseres noe mer mht. hva en skal lære. Nytt av året er at vi tok inn lærestoff om litteraturhistorie og kanondannelse. Dette burde vært nevnt i omtalen av læringsmålene. I noen grad dekkes dette imidlertid av den generelle beskrivelsen av emnet.

 

Om emnebeskrivelsen, innplassering av emnet og resultatene

Resultater – eksamen o.a.:

For perioden 2015–2017 ligger ikke-bestått prosenten på 41%. Høsten 2017 var den på 32 %, hvilket var et vesentlig bedre resultat enn for høstsemesteret 2016, men det er stadig bekymringsfullt høyt.

Det framgår av evalueringsskjemaet at 5 av de 8 studentene som har besvart spørreskjemaet, er lite fornøyd eller misfornøyd med at de tok emnet. Vurdert ut fra de uformelle tilbakemeldingene en får som lærer, synes dette å være et vel høyt tall.  Det kan bl.a. skyldes at emnet oppfattes som lite relevant for studenter på spesialiseringen norrønt og keltiske studier.

 

Om emnebeskrivelsen

Emnebeskrivelsen er knapp. Den gir ingen opplysninger om emnet er relevant for studenter som spesialiserer seg i norrønt og keltisk og, i tilfelle, hvorfor.   

 

Innpassing

Som før nevnt, er det stor misnøye blant studenter som tar studiespesialisering i norrønt og keltisk. Dette bekreftes både av samtaler med studenter og av kommentarer på evalueringsskjemaet.

 

Endringer siden høsten 2016

  • Pensum ble justert, særlig i den litteraturfaglige delen.
  • Undervisningstiden økte til 20 dobbelttimer.
  • Retorikkmiljøet overtok ansvaret for all undervisning om retorikk
  • Vi brukte mer tid på oppgaver og drøftinger.
  • Antall lærere i lingvistikkdelen av emnet økte med 1.

     

Forslag til forbedringer

  • Man bør vurdere hele opplegget med tanke på relevant og overlapping med andre emner.
  • Man bør anbefale EXFAC03-HARK for historie, arkeologi og konservering som likeverdig med eller som anbefalt for studenter som skal studere norrønt og keltisk.
  • Man bør vurdere å benytte samme exfac-bok som benyttes ved andre HF- institutter, dvs. Helge Jordheim, Helge et al. Humaniora. En innføring. (2008).
  • Antall lærere som underviser bør reduseres.
  • Man bør vurdere å prøve ut en annen eksamensordning, som mappeevaluering.
  • Man bør vurdere om det er hensiktsmessig fortsatt å kreve obligatorisk oppmøte. Kanskje kan man med fordel heller innføre mappeevaluering med flere oppgaver underveis.
  • Siden dette er et begynneremne, bør det gjøre enda tydeligere hva som forventes av studentene og hva som er sentralt læringsstoff.

 

Torill Steinfeld (emneansvarlig)

Publisert 28. feb. 2018 07:46 - Sist endret 28. feb. 2018 07:46