Periodisk emnerapport våren 2016

LING4130

Kurset ling4130 heter «lingvistisk fordypdningsemne B», og tilbys med ujevne mellomrom, og det er faglærer som bestemmer tema for kurset. Jeg valgte å kjøre kurset med temaet «kognitiv grammatikk», fordi jeg kan mye om dette, og fordi det passer med emnebeskrivelsen, som sier at «studentene får dypere kjennskap til grunntrekk i nyere lingvistisk forskning. Det kan dels dreie seg om generelle drag ved toneangivende lingvistiske teoribygninger som kognitiv grammatikk, konstruksjonsgrammatikk, generativ grammatikk (…)».

Jeg skreiv følgende på emnets semesterside:

Kognitiv grammatikk er utvikla av Ronald Langacker, og hører til under kognitiv lingvistikk. I likhet med andre kognitive lingvistiske teorier, antar kognitiv grammatikk at lingvistiske strukturer er motivert av generelle kognitive prosesser.

I dette kurset skal vi gå grundig gjennom Langackers kognitive grammatikk, og bli istand til å både sette kognitiv grammatikk inn i en større sammenheng og plassere den i det lingvistiske landskapet, og vi skal bruke kognitiv grammatikk som et verktøy på ulike språklige data.

Som pensum satte jeg opp Cognitive Grammar av John Taylor. Det gjorde jeg fordi denne boka hadde blitt brukt tidligere, når et lignende emne blei tilbudt. Et annet alternativ jeg vurderte, var Cognitive Grammar: a basic introduction av Ronald Langacker. Jeg har erfaring med at den kan være litt tyngre tilgjengelig for lesere som ikke har erfaring med kognitiv grammatikk, og valgte den derfor bort. I tillegg brukte vi diverse artikler som pensum; studentene fikk som oppgave i løpet av semesteret å velge en artikkel og presentere den for resten av forsamlinga. Disse artiklene fikk de velge selv fra en liste jeg hadde satt opp. Vi leste også utdrag fra Langackers Cognitive Grammar: a basic introduction. Studentene syns pensumvalget var greit. Selv ville jeg kanskje vurdert å ta bort noen av kapitlene i Taylor, og heller gå mer i detalj på enkelte temaer, kanskje med enda mer fokus på bruken av teoriene på lingvistiske data.

60% av studentene svarer at de er enige i at emnet har lært dem praktiske ferdigheter – dette tyder på at målet om at de skal lære å bruke kognitiv grammatikk på språklige data i hvert fall delvis er nådd.

Det var 7 oppmeldte studenter, og 6 av dem tok eksamen, den ene hoppa av på grunn av andre emner som hadde undervisning samtidig (ikke på ILN). Undervisninga hadde form av forelesninger/seminarer en gang i uka gjennom semesteret. Oppmøtet har vært jevnt veldig bra, de aller fleste var til stede hver gang. Jeg har brukt mest «tavleundervisning» med

powerpoint, men hadde et mål om at det skulle være diskusjon i hver time. For å få i gang diskusjon ga jeg små oppgaver som studentene skulle løse to og to.

Eksamen besto av en semesteroppgave som studentene holdt på med størstedelen av semesteret, pluss en totimers skriftlig skoleeksamen. Temaet for semesteroppgaven kunne de velge selv, men det måtte godkjennes av meg. Studentene hadde mulighet til å levere et utkast av denne oppgaven til meg og få tilbakemelding på dette, men kun to benytta seg av denne muligheten. Kanskje burde vi jobba mer med å bestemme temaer og begynne på semesteroppgaven tidligere i semesteret, slik at oppgaveskrivinga hadde blitt en større del av emnet. Dette vil jeg ta lærdom av til neste gang jeg skal undervise et emne med denne typen eksamen. Skoleeksamenen besto av ei liste over 11 begreper, der studentene valgte 5 av dem som de forklarte. Dette fungerte greit. Snittkarakteren på eksamen var C. Det var ingen som ba om begrunnelse eller klagde på karakteren.

Studentene har ifølge undersøkelsen alle hatt «stor» eller «noen» utbytte av undervisninga, og 100% svarte at de var «svært godt fornøyd» med å ha tatt emnet. 80% av studentene sier at de foretrekker semesteroppgave som eksamen for emnet, mens 20% svarte «annet». Denne studenten kommenterer at «det fungerte veldig bra med mappe - altså hjemmeoppgave og klasseromseksamen». Jeg var usikker på denne eksamensformen, men etter endt eksamen og med disse tilbakemeldingene, tror jeg at jeg vil bruke den igjen seinere.

En student kommenterer at det burde vært brukt mer tid på fonologi i kognitiv grammatikk. En annen student kommenterer at «skulle gjerne hatt bedre NORSKE definisjoner av begrepene.» Begge disse er jeg som faglærer enig i – det er ikke enormt mye skrevet om fonologi i kognitiv grammatikk, men det hadde nok latt seg gjøre å få inn mer om dette. Jeg tar med meg tilbakemeldinga videre. Mangelen på norske termer er en kjent utfordring, som fagmiljøet for kognitiv grammatikk arbeider med.

Av Eli Anne Eiesland
Publisert 16. mars 2017 08:00 - Sist endret 21. feb. 2018 13:23