Periodisk emneevaluering – NOR1100 våren 2018

Materialet som denne rapporten bygger på er hentet fra en rapport om gjennomføringsfakta tatt ut fra Felles studieadministrativt system (FS), samt en elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til studentene på emnet.

Statistikk hentet fra spørreundersøkelsen. Svarprosent: 22,75%

1. Innledning

Våren 2018 hadde emnet nor 1100 28 forelesningstimer og 26 gruppetimer. I tillegg kom 4 ekstra forelesningstimer for lektorstudenter med Lisbeth Elvebakk. Foreleserevar Sverre Stausland Johnsen (innledning og fonetikk/fonologi), Hans-Olav Enger
(morfologi), Anu Laanemets (syntaks og dansk/svensk) og Ida Larsson (syntaks og avslutning). Gruppelærere var foreleserne og gjennomføringsstipendiat Urd Vindenes. Det ble gjennomført to endringer for dette semesteret: mappeeksamen og gruppeundervisning i bolker.

1.1 Mappeeksamen

For våren 2018 ble det innført mappeeksamen på nor 1100. Tidligere semestere har
det vært fire timers skoleeksamen. Mappeeksamen bestod av tre separate deler som
samsvarte med de tre delene som pensum og undervisningen består av. Det var én del
om morfologi, én del om syntaks og én del om fonetikk/fonologi. Intensjonen var at
hvert av de tre oppgavesettene skulle deles ut etter fullført undervisning om det stoffet,
og at studentene for hvert sett skulle få to uker på seg til å levere inn svarene. Det
viste seg imidlertid at fakultetet ikke godtar en eksamensform med flere innleveringer
i løpet av semesteret. Emnet måtte derfor ha en felles innlevering av alle oppgavesettene
på slutten av semesteret, og studentene måtte få mulighet til å levere inn utkast til
besvarelser som de skulle kunne få tilbakemeldinger på. Denne tilnærmingen gir god
mening på emner der besvarelsene tar form av essays, men den skaper utfordringer
på et emne der eksamen består av konkrete grammatikkspørsmål med fasitsvar, slik
det er tilfellet på nor 1100. Det er i slike tilfeller vanskelig å gi konkrete og meningsfylte
tilbakemeldinger uten å gi for tydelige indikasjoner på hva fasitsvaret er. Mange
studenter gir også uttrykk for at tilbakemeldingene var for lite konkrete. 

Vi tror det hadde vært bedre og ryddigere både for faglærere og studenter om emnet hadde hatt innleveringer av endelige besvarelser i løpet av semesteret, slik intensjonen var i utgangspunktet. Det er noe problematisk at systemet krever en bestemt gjennomføring av mappeeksamen uten hensyn til om en slik gjennomføring passer til det faglige innholdet på emnet. Det har ført til at faglærerne har brukt unødig mye tid på å skrive tilbakemeldinger som de vet studentene har begrenset utbytte av, og det har ført til frustrasjon hos studentene som forventer at tilbakemeldingene er mer konkrete.

1.2 Gruppeundervisning i bolker

Våren 2018 ble gruppeundervisningen på nor 1100 gjennomført slik at hver faglærer
underviste alle gruppene om det stoffet som faglæreren selv hadde forelest i, og som
den faglæreren da har spesialkompetanse på. Vi synes denne gjennomføringen har
vært vellykket. Det har vært en fordel for studentene å få undervisning av dem med
spesialkompetanse, og det har vært både mer givende og tidsbesparende for faglærerne
å kunne fokusere på sitt eget fagområde.

2. Gjennomføring og karakter

Våren 2018 var 167 studenter meldt til eksamen, og av dem leverte 117 studenter (70 %)
en besvarelse. Karakterfordelingen var slik:

Karakter Studenter Prosent
A 1 1
B 16 14
C 34 29
D 22 19
E 15 13
F 29 25

Til sammenligning har antall prosent med karakterene A og F vært slik ved de siste fem evalueringene:

År A F
2011 2% 20%
2013 6% 22%
2015 3% 28%
2017 3% 15%
2018 1% 25%

Karakterene for våren 2018 skiller seg altså ikke nevneverdig fra tidligere semestere,
men det er noe lavere antall med toppkarakteren A. Dette skyldes i hovedsak nynors-knivået i besvarelsene, da nesten ingen studenter skrev en nynorsk som kunne forsvare en toppkarakter. To momenter spiller inn her. For det første var dette en eksamen
studentene hadde uker eller måneder på å besvare, og der alle hjelpemidler var tillatt
(inkludert Nynorskordboka på nettet). Det gjør at sensorene vil se noe strengere på
nynorsken enn ved en skoleeksamen uten hjelpemidler. For det andre var det nytt for
våren 2018 at over halvparten av eksamen skulle besvares på nynorsk.
Statistikken viser at strykprosenten var betydelig høyere blant lektorstudentene
(34 %) enn blant nordiskstudentene (4 %).

3 Studentevaluering

3.1 Innledning

Av 167 studenter meldt til eksamen har 38 studenter (23 %) gjennomført studentevalueringen.
Det er to momenter en er nødt til å ha i tankene når en vurderer svarene i
denne undersøkelsen.

  1. Evalueringen ble gjennomført etter sensur, dvs. etter at studentene hadde fått vite karakteren sin. Det er noe uheldig, for det vil lett føre til at studentene vurderer emnet mer etter hvor fornøyde de er med karakteren sin enn etter hvor fornøyde de var med undervisningen. Det vil for eksempel være urimelig å vente at en student som har fått greie på at han eller hun har strøket på eksamen vil svare noe annet enn «Misfornøyd» på spørsmålet «Hvor fornøyd er du alt i alt med at du tok dette emnet?».
  2. Studentene som har svart på spørsmålene er ikke tilfeldig utvalgte, men er selvrekruttert fra denne studentgruppen. Alle studentene har fått tilbud om å delta i evalueringen, og de som har svart er de som selv har valgt å delta. Når en relativt beskjeden andel personer svarer på en undersøkelse gjennom selvrekruttering, er det velkjent at svarene ikke kan anses for å være statistisk representative og pålitelige. Spesielt med tanke på at undersøkelsen ble gjennomført etter sensur er det rimelig å anta at mange av dem som har valgt å delta har gjort det delvis på grunnlag av
    karakteren de fikk.

3.2 Utbytte og oppmøte i undervisning

Flertallet av studentene svarer at de har hatt utbytte av undervisningen i noen eller 
stor grad, både for forelesningene (63 %) og for gruppeundervisningen (63 %). I første
del av semesteret møtte flertallet av studentene på undervisningen over 50 % av gangene,
både når det gjelder forelesningene (68 %) og gruppeundervisningen (55 %). I andre del av semesteret sank dette noe på forelesningen (61 %), men ganske mye i gruppeundervisningen (40 %).

3.3 Innholdet på emnet

Et tydelig flertall (66 %) svarer «Ja» på spørsmålet «Er det deler av emnets innhold
du synes det burde vært brukt mer tid på?». Alle bortsett fra én som svarte «Ja» på
spørsmålet legger igjen en kommentar om hva de mener det burde vært brukt mer tid
på. Av dem svarer nesten halvparten (46 %) fonetikk/fonologi, 21 % svarer «alt» og 21 %
svarer nynorsk.Til det siste svaret bør det bemerkes at nynorsk strengt tatt ikke er en del av innholdet
på emnet, så dette bør tolkes mer i retning av at noen studenter ønsker at nynorsk
hadde vært en del av innholdet.

Mindretallet (34 %) som svarte «Nei» på spørsmålet ovenfor svarer da «Ja» på spørsmålet
«Er det deler av emnets innhold du synes det burde vært brukt mindre tid på?».
Bortsett fra én student legger alle disse igjen en kommentar om hva de mener det burde
vært brukt mindre på. Av dem svarer flertallet (67 %) fonetikk/fonologi.
En mulighet er å tolke dette til at mindretallet mener det stikk motsatte av flertallet.
En annen og kanskje mer rimelig analyse er den som noen av studentene går i detalj om
i sine kommentarer. De ønsker nemlig at undervisningen i norsk grammatikk utvides
til 20 poeng, der fonetikk/fonologi blir skilt ut som et eget emne på 10 poeng. De bygger
dette på slik programmet er lagt opp for lektorstudentene som tar en studieretning i
engelsk, der det er et eget obligatorisk 10-poengs-emne i fonetikk/fonologi. Men der
studieretningen i engelsk har 20 studiepoeng i språkvitenskap, har studieretningen i
nordisk bare 10 poeng. Slik studieretningen er lagt opp i dag er det med andre ord ikke
plass til flere obligatoriske emner i nordisk språkvitenskap.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra studentene bør en vurdere om fordelingen av
temaene i undervisningen skal være en annen. I dag er denne fordelingen slik:

Innledning 1
Fonetikk / Fonologi 3
Morfologi 3
Syntaks 5
Dansk / Svensk 1
Avslutning 1

3.4 Eksamensform

På spørsmålet «Hvis du hadde kunnet velge, hvilken vurderingsform ville du ha ønsket
for dette emnet?» er det klart mest populære svaret «Mappeevaluering» (42 %), slik vurderingsformen faktisk var våren 2018. Det nest mest populære alternativet (26 %) er den lignende varianten «3-dagers hjemmeeksamen», mens et lite mindretall (18 %) ønsker
seg tilbake til en ordning med skoleeksamen. Basert på disse svarene kan det synes
som om innføringen av mappeeksamen har vært vellykket. Mange studenter kommenterer
likevel at tilbakemeldingene på utkast har vært for lite konkrete, jf. avsnitt 1.1.

3.5 Egen innsats

Et stort flertall (79 %) mener de har brukt «mer tid på dette emnet enn på andre emner
av tilsvarende omfang som jeg har fulgt», men det er samtidig et mindretall (21 % i
første del av semesteret, 40 % i andre del) som anslår at de har brukt mer enn 10 timer
i uka på emnet, der 9–10 timer er det en kan forvente fra en heltidsstudent. Dette
antyder at de fleste bruker mindre tid per emne enn det som tilsvarer heltidsstudier.
Studiebarometeret for 2017 viser også at språkstudenter bruker i snitt 26 timer i uka
på studier, der 37,5 timer utgjør et heltidsstudium.
Nær halvparten av studentene (45 %) mener de «kunne godt jobbet mer med dette
emnet gjennom hele semesteret».

3.6 Omfang og vanskelighetsgrad

Mange av studentene kommenterer at emnet har vært omfattende og vanskelig. Faglærerne
kan nok realitetsorientere studentene i større grad ved begynnelsen av semesteret
om at nor 1100 ikke er et lett emne, for mange studenter kommer nok til semesterstart
med et urealistisk syn på hvor enkelt det er. Emnet ble for få år siden omtalt i
Universitas som et emne studentene lett kan «surfe» seg gjennom, «rett og slett fordi
norsk er plankekjøring for en nordmann». Det gjenspeiler nok i noen grad hvordan
studenter ser på nor 1100 i utgangspunktet. En student kommenterer for eksempel at
nor 1100 er altfor vanskelig, siden han/hun har greid å få ståkarakter i andre fag uten
å åpne pensumbøkene, noe som ikke var tilfellet med dette emnet.

Emneord: NOR1100 Av Sverre Stausland Johnsen
Publisert 20. sep. 2018 14:59 - Sist endret 20. sep. 2018 14:59