Emneevaluering NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

Materialet som denne rapporten bygger på er hentet fra en rapport om gjennomføringsfakta tatt ut fra Felles studieadministrativt system (FS), samt en elektronisk spørreundersøkelse som ble foretatt i slutten av høstsemesteret 2015 blant studentene på emnet.

Lenke til emneside

Statistikk hentet fra spørreundersøkelsen. Svarprosent: 41,88 %.

  • Karaktersnitt høsten 2015: C
  • Antall studenter høsten 2015: 142
    • Antall bestått: 109
    • Antall ikke møtt: 13
    • Antall stryk: 20

Kommentarer til gjennomføringsfakta

Det synes som om relativt flere studenter deltok i undervisningen høsten 2015 jamført med tendensen i tidligere semestre. Inntrykket var generelt at dette var et engasjert kull. Men kvalifiseringsoppgavene og eksamensbesvarelsene vitner også om at det er stor spredning blant studentene mht. faglig ballast, inkludert språk- og skrivekompetanse. Svært mange studenter kan ikke skrive nynorsk noenlunde korrekt. Det synes også å være et økende problem at studiet rekrutterer studenter som har elementære feil når de skriver bokmål (ortografi, tegnsetting, preposisjonsbruk mm.)  

I overkant av 2/3 av studentene er meget godt fornøyd eller fornøyd med studiet, 9 % er lite eller ikke fornøyd. 129 studenter møtte til eksamen. Strykprosenten lå på 16%. Karaktersnittet var C. Svarprosenten på evalueringsskjemaet er relativt lav: 41,8%. 

Rapporten inneholder den emneansvarliges vurderinger og kommentarer basert på grunnlagsmaterialet, samt redegjørelse for studentenes kommentarer.

Grunnlagsmateriale for den periodiske emnerapporten

  • Emnebeskrivelsen for emnet.
  • Statistikk over karakterer, frafall
  • Deltakerevaluering og andre læreres vurdering av emnet.

Kommentarer til studentevalueringen

Med utgangspunkt i studentevalueringen, gi en vurdering  av

Pensum
Pensum ble igjen redusert i 2015, men mange studenter opplever det fortsatt som for stort. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at studenter nok i varierende grad er vant til å lese bøker i større omfang. For lærerne kan reduksjonen av pensum by på problemer fordi vi allerede savner et bredere tekstgrunnlag når det skal trekkes litteraturhistoriske linjer.

Vi har skiftet ut et par verk på pensum. Pensum kan med fordel variere mer enn det tradisjonelt er blitt gjort.  

Undervisning

Undervisningstiden på emnet er redusert i de seinere år. Dette vurderes som lite heldig, med tanke på at emnet forutsetter en del kunnskap som studenter tradisjonelt hadde fra skolen, men som en ikke kan regne med at de har etter 2006-reformen. Dette gjelder både kunnskap om litteraturhistorie og erfaring med tekstanalyse.

På den annen side kan det noteres at bare ca. 60%  av studentene rapporterer om et oppmøte på 75–100%  av forelesningene i siste halvdel av semesteret, men nesten ¼ rapporterer om mindre enn 50% oppmøte. Det er ikke registrert tall for oppmøte på gruppeundervisningen. 

Det tas ikke hensyn til at enkelte studenter ikke har hatt nynorsk som del av norskundervisningen tidligere. Det bør derfor vurderes å gi studenter som ikke har hatt nynorsk tidligere et undervisningstilbud.

Det er uheldig at studenter på nordiskprogrammet har metodeboka som pensum på ex. fac., til forskjell fra lektorstudentene. Dette kunne en i noen grad kompensere for ved å gi lektorstudentene noen ekstra gruppetimer. Slik det nå er, har institusjonene lagt opp til at de to viktigste studentgruppene møter med ulike forutsetninger. Dette vanskeliggjør undervisningen i tekstanalyse og fagbegreper. Og det er urimelig overfor lektorstudentene. 

Studentene skriver én kvalifiseringsoppgave på nynorsk. Svært mange synes her å ha svak språkkompetanse. Det ble lagt ned et stort arbeid fra gruppelærerne i å kommentere den individuelle oppgaven, men mye går på språk. Ingen studenter har kommentert tilbakemeldingen i evalueringen.

Gruppeoppgavene var vesentlig bedre enn de individuelle oppgavene. Det virker også som om oppgavene var stimulerende. Men en del studenter er lite glad for gruppeoppgaven fordi belastningen ofte blir for skjevt fordelt. Det fins en del studenter som yter for lite, også mht. oppmøte når gruppen har avtalt å møtes. Disse blir en belastning for andre studenter i gruppen. Den store spredning i studentenes kompetanse gjør også at enkelte studenter kan oppleve gruppearbeidet som lite effektivt mht. egen læring.  

Studentene bør gjøres bedre kjent med reglementet for obligatoriske aktiviteter på HF. 

Undervisning – forelesninger

Studentkommentarer:

De fleste av de oppsummerte studentkommentarene angår forelesningene.Det er ønske om mer informasjon på nettet forut for forelesningen.

Flere studenter ønsker en tydeligere plan for hele undervisningen og en klarere struktur i enkeltforelesningene.

Dets savnes en tydeligere innføring i fagbegreper, gjerne i form av en introduserende forelesning. (Jf. kommentaren over om ex. fac. og lektorstudentene.)

Flere ønsker mer standardiserte modeller for tekstanalyse – «fast opplegg på store verk, slik at hver forelesning dekker de samme tema»/ «en felles mal id e forskjellige sjangrene». Én student bemerker at en mer tematisk organisering kunne være mer hensiktsmessig for å undervise om begrepsbruk og analyseferdigheter. Og balansen mellom tiden som brukes til tekstanalyse i forelesningene og tiden som brukes til å kontekstualisere teksten, oppleves ikke av alle som god nok.

Det litteraturhistoriske stoffet synes å by på problemer. Flere ønsker en klarere framstilling av epoker og sammenhengen mellom dem, gjerne i form av ‘skjema’. Det foreslås også en innføringsforelesning med en tidslinje. Og verkgjennomgangen kan knyttes tettere til litterær periode, bemerker en student.  Et par kommenterer at et brukes for mye tid på forfatterbiografi i forelesningene.

Én student mener at studentene ikke skal behøve skrives nynorsk på dette emnet. 

Noen studenter misliker at lærere går utenfor det som oppfattes som pensum, for eks. ved at en leser opp dikt av en pensumforfatter som ikke inngår i pensum.

Det er varierende synspunkter på bruk av power-point; noen liker dette, andre ikke.  Enkelte misliker at lærere snakker utenom det som står på foilen, andre misliker at det kan bli kommentert opplesning.

Vurderingen av lærerne varierer: «Alle foreleserne er dyktige og inspirerende», «Blide, flinke og engasjerte lærere», «Veldig flinke og engasjerte forelesere», «fellesforelesningene har vært veldig bra», «Grunnen til at mange stryker er på grunn av dårlige forelesere som ikke kan snakke», «Veldig overrasket over at dere ikke gjør noe med (…) de dårlige foreleserne» (bortsett fra en). Særlig én navngitt lærer får mange positive omtaler.

Kommentar fra emneansvarlig lærer:

Undervisningen i litteraturhistoriske perioden kan ganske sikkert samordnes bedre, slik at læringsstoffet blir tydeliggjort og sammenhengen klarere – det er jo mange lærere som foreleser i dette emnet. Det er videre et problem at det ikke er klart hva som er pensum i litteraturhistorie – her styrer læringsmålene –, samt at det varierer i hvilket omfang studentene har med seg av litteraturhistorisk kunnskap fra skolen.  Foreleserne har brukt en del tid på å forklare hvorfor det ikke lar seg gjøre å gi bastante periodebeskrivelser og hvorfor periodebegrep kan være komplekse. Dette kan virke forvirrende for en del studenter, særlig for dem som ønsker klar beskjed om hva de skal vite til eksamen.  

Også undervisningen i fagbegreper og tekstanalyse kan med fordel samordnes bedre – og gjerne også styrkes, om ressursene tillater det. 

Det er mulig at det bør brukes noe tid innledningsvis på å si noe om forskjellen mellom det å være skoleelev og universitetsstudent. Dette kan bidra til å klargjøre både lærernes og studentenes forventninger til hverandre. I noen grad er det her spørsmål om standardsetting.

Undervisning – gruppeundervisning

Det rapporterte oppmøtet på gruppeundervisningen var omtrent det samme som på forelesningene i første del av semesteret, og noe høyere i siste del av semesteret.

Studentkommentarer:

Mange studenter etterlyser mer gruppeundervisning.

Flere etterlyser at man i gruppeundervisningen mer systematisk kunne gjennomgå relevante temaer fra metodeboka («ugleboka») til ex. fac. – som jo lektorstudentene ikke kjenner fra før.

Mht. kvaliteten på undervisningen varierer svarene: «ekstremt bra», «veldig fornøyd», «engasjerende», «Gruppelærerne kan virkelig stoffet», «Jeg synes det var bra», «forholdsvis fornøyd», «Seminarledere med svært dårlig kompetanse».   

Mht. opplegg synes enkelte å ønske mer forelesningspreget undervisning - «ikke tenk-selv-oppgaver» - , mens andre verdsetter gruppediskusjoner.

Flere mener at det var vanskelig å få studenter til å delta muntlig: «Ikke forvente at studentene deltar muntlig, det gjør vi ikke», «vår gruppe svarer ikke, selv om mange av osss vet svaret», «Miljøet for muntlig deltakelse var dårlig, selv om lærer prøvde hardt», «90 % av studentene deltar ikke i diskusjonene i de hele tatt, noen gidder ikke engang lese tekstene.»

Kommentar fra emneansvarlig lærer:

Erfaringsmessig er det stor forskjell mellom gruppene mht. engasjement og muntlige bidrag til timene. Dette gjelder også om det er samme lærer i flere grupper.

Synspunktet om at det bør være mer gruppeundervisning, særlig for lektorstudentene som ikke har hatt metodeundervisning som del av ex. fac., støttes. 

Generelt om emnets innhold

Det kommer fram mange ønsker om hva det bør brukes mer tid på. Til sammen dekker dette alt emnet inneholder: metode og analyse, fagbegreper, litteraturhistorie, inkludert epoker, sjanger, store verk, lyrikk mm. Men igjen virker det som om opplæringen i tekstanalyse vurderes som for svak.

Mange mener at pensum stadig er for stort, og tekststudiet blir for overfladisk. Ellers har det kommet forslag om «mindre fokus på dikt»; flere ønsker mindre svensk og dansk litteratur; én student foreslår at nyere litteratur flyttes til et eget emne, én ønsker færre korte dikt, noveller «eller tekster generelt som det er vanskelig å forstå.» Ikke alle svar er like velbegrunnet. Eksempelvis ønsker en student bort «det meste av skjønnlitteraturen, særlig den norske. Alt av Ibsen, Undset, Wergeland og Welhaven». (Pensum omfatter ikke tekster av Undset, og bare to dikt av Welhaven.)  Én student etterlyser et mer litteraturdidaktisk perspektiv, for eks. ved at man drøfter om en tekst egner seg i vanlig norskundervisning eller i andrespråks- undervisningen.  Dette angår jo emnets relevans for lektorutdanningen.  

Studentenes egeninnsats

61,2 % rapporterer at de har vært godt forberedt til undervisningen i emnet.

Ressurser og infrastruktur

Ressursene var tilfredsstillende, men det forekom noen problemer med lydanlegget i auditoriet.

Informasjon på nett:

Ca.  80% mente informasjonen på nettsidene var «bra».

Eksamen

Eksamen i NOR 1300 er den eneste skoleeksamen i nordisk litteratur. Et flertall av studentene ønsker hjemmeeksamen (64,2%), bare ca. 25 posent foretrekker skoleeksamen

Resultatet for de to store studentgruppene, fra lektorprogrammet og fra program for nordiske studier var tilfredsstillende. Snittkarakteren var C og strykprosenten lå på hhv 10 og 8 %.  Studenter fra andre studieprogram hadde varierende resultater, til dels svake, men tallene er her for små til at det kan trekkes slutninger. Resultatene for en del studenter med studierett på det tidligere lektorprogrammet var svake (snitt D, 25% stryk).

Annet

Det er viktig at studenter også må avlegge skoleeksamen i løpet av studiet. NOR 1300 er det litterære grunnemnet i lektorutdanningen; det er det eneste litteraturemnet lektorstudentene ta.  

Eksamensoppgavene er ganske omfattende, tiden tatt i betraktning, men det er også slående at mange studenter som får svake resultater, også skriver lite i løpet av de seks timene de har til rådighet. Og i de tilfelle hvor besvarelsen er på mer enn 2-4 sider, synes problemet gjerne å være at studenter ikke har lest verket de har valgt å skrive om. Det synes altså ikke å være slik å være at faglig svake studenter ikke får tid til å vise hva de kan. Men det er mulig at tiden blir for knapp for dyktige studenter, og at dette delvis kan forklare at relativt få får A og B. Andre årsaker kan imidlertid også spille inn – blant annet hvor mye tid HF-studenter generelt synes å bruke på studiene sine.  

 

Emneord: Emneevaluering
Publisert 19. jan. 2016 16:14 - Sist endret 7. mars 2016 15:11