- Karaktersnitt høsten 2015: C
- Antall studenter høsten 2015: 24
- Antall bestått: 20
- Antall ikke møtt: 3
- Antall stryk: 1
Kommentarer til gjennomføringsfakta
27 studenter var påmeldt emnet ved semesterstart, 25 av disse kvalifiserte seg for å ta eksamen. Eksamensformen er muntlig eksamen, og 3 av de kvalifiserte møtte ikke opp. 1 student leverte sykemelding og fikk utsatt eksamen (vedkommende gjennomførte eksamen i januar og fikk karakeren B, denne studenten er ikke med i gjennomføringsoversikten). 1 av studentene fikk F på eksamen.
Gjennomføringsoversikten viser en resultatmessig todeling: nesten halvparten av studentene fikk enten A eller B: 10 % A og 35 % B. Dette resultatet svarer til faglærers inntrykk. En stor andel av studentene har jobbet svært grundig med emnet, vært aktive i timene, organisert selvstendige kollokviegrupper – og gjort det bra på eksamen. Emnets tema er litteraturteori, eksemplifisert gjennom ulike lesninger av litterære verk. Dette er vanskelig stoff for mange, og oppleves nok som både abstrakt og uvant. Hardt arbeid er derfor nødvendig for å få et godt grep om stoffet. 30 % fikk enten D (25 %) eller E (5 %), prosentandelen som fikk D er relativt høy. En like stor gruppe fikk det godt til, selv om de ikke utmerket seg spesielt til eksamen: 25% av studentene fikk karakteren C. Gitt at dette regnes som et vanskelig emne av studentene – de skal lese originaltekster som ofte virker vanskelig tilgjengelige og få grep om uvante teoretiske diskusjoner – må resultatet karakteriseres som svært godt. Den muntlige eksamensformen regnes som ubehagelig og vanskelig av mange. Når 70 % av studentene havner innenfor spekteret A til C, må det også bety at eksamensgjennomføringen har vært vellykket.
Sammen med emnesiden og gjennomføringsoversikten er det studentenes svar på evalueringsskjemaet som er kildegrunnlag for denne rapporten. Svarprosenten på denne er dessverre lav, bare 32.64 %. Det gjør at vi må være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av de oppgitte svarene.
Kommentarer til studentevalueringen
Med utgangspunkt i studentevalueringen, gi en vurdering av
pensum
De ulike litteraturteoretiske tekstene blir i dette emnet forsøkt gjort tilgjengelige for studentene gjennom eksempler, hvor teoretiske perspektiver benyttes i lesningen av verk. Derfor inngår også enkelte litterære tekster i pensum, dette er tekster som i stor grad er kjent for studentene fra før, særlig gjennom innføringsemnet NOR1300. Pensumvalget er ment å bringe teoritekstene ned til den praktiske og konkrete lesningen, til den litterære teksten. Men dette innebærer også at det er mange typer tekster å holde styr på: teoritekster, sekundærtekster (teoretisk vinklede lesninger) og litterære tekster – noe som kan oppleves som forvirrende av studentene.
Emnet er obligatorisk for bachelorstudenter i nordisk litteratur, det gjenspeiler seg i motivasjonen bak studentenes valg av emnet: 55.6 % oppgir dette som grunn til at de tok emnet. Men samme prosentandel oppgir også det faglige innholdet som årsak, noe som må bety at pensum vekker interesse. 33.3 % nevner faglærer som medvirkende årsak til at emnet er valgt. Pensum i emnet er krevende: 33,3 % ønsker at det ble brukt mer tid på deler av pensum i undervisningen. Teoritekstene i pensum må de aller fleste studenter jobbe mye med for å få taket på, de mest ambisiøse studentene løste dette gjennom kollokviegrupper. Andre ønsker at det blir brukt mer tid på alt i undervisningen, slik en av dem som har levert faktisk oppgir: teoretiske posisjoner og oversikt over hele emnet. Dette ønsket er forståelig, men som faglærer faktisk umulig å innfri uten av timeantallet i emnet økes. Alle som har svart – 100 % - sier at det ikke er noen deler av pensum det skulle vært brukt mindre tid på. Det tydet på at emnet oppleves som faglig krevende.
Selv om pensum er utfordrende, oppleves det som lærerikt å jobbe med: 100 % av dem som svarer, sier de har lært fakta, ideer og metoder på dette emnet. 66.7 % sier også at de har lært å analysere problemer, et godt resultat ettersom det studentene skal lære er å se teoretiske konfliktlinjer som man tidligere ikke har vært rustet til å få øye på eller har kunnet forstå. Bare 33.3 % oppgir imidlertid at de har lært praktiske ferdigheter, et nokså lavt tall dersom vi tar i betraktning at hensikten med pensumutvalget – de tre typen tekster – er å se teorien brukt konkret og praktisk i lesning av litterære lesninger. Tallet kan forklares med at vekten i undervisningen må ligge på å forklare teoriteksten: dette er originaltekster som ofte ikke er særlig didaktiske i språket og de utfolder vanskelig tilgjengelige teoretiske diskusjoner, som ofte står langt fra måten studentene er vant til å analysere og diskutere litterære tekster på. Argumentene er ofte subtilt formulert, ikke spesielt rettet mot unge studenter men mot fagfeller på høyt nivå. Likevel er det nødvendig for studentene på nordisk litteratur å bli vant til å lese slike tekster, ikke bare læreboktekster som har dem som målgruppe.
undervisning
En kommentar fra en av studentene som har besvart skjemaet gir uttrykk for at spørsmålene om fellesforelesninger og gruppeundervisning ikke passer. Studentene opplever nok undervisningen som noe midt i mellom: med 27 påmeldte studenter oppleves ikke undervisningen som «gruppeundervisning» av studentene, men det er heller ikke store «fellesforelesninger». Undervisningen er delt mellom lærerinisiert smågruppearbeid og forelesningsaktive forklaringer og utlegning, i dynamisk veksling. Seminarundervisning er en mer dekkende spørsmålsformulering, som i større grad er gjenkjennelig og forståelig for studentene. Studentene har svart på spørsmål om «fellesforelesninger» og «gruppeundervisning» hulter til bulter, og brukt begge kategorier som betegnelse for seminarundervisningen. 33.3 % oppgir at det ikke har vært gruppeundervisning i emnet – de gjenkjenner ikke seminarundervisningen som gruppeundervisning med såpass mange deltakere.
Det er viktig å delta i undervisningen i dette emnet, stoffet er vanskelig å håndtere og få skikkelig tak i på egenhånd. 66.7 % svarer da også at de i stor grad har fått styrket sitt læringsutbytte gjennom undervisningen «i stor grad», 22.2 % «i noen grad». 11.1 % oppgir å «ikke i det hele tatt» ha fått noe utbytte av undervisningen – her er svarprosenten den samme på både forelesning og grupper. Gitt det lave svarantallet er disse 11.1 % sannsynligvis en enkelt student, og det er vanskelig å vite hvor stor vekt denne uttalelsen skal tillegges.
Graden av oppmøte og delaktighet bekrefter inntrykket av at mange av studentene har anstrengt seg for å få til emnet. 50 % har vært på mellom 75 og 100 prosent av undervisningen. Men det er også en stor andel studenter som ikke har vært aktive nok: 33.3 % har vært på under 25 prosent av undervisningen i første del av semesteret, denne andelen sank til 16.7 % i andre del av semesteret. Likevel er det stadig 33.3 % som bare har vært på mellom 25 og 50 prosent av undervisningen i andre halvdel av semesteret; da blir det vanskelig å oppnå gode resultater. Ettersom vurderingsformen er muntlig eksamen er det for faglærer lett å se at de studentene som har vært til stede og vært aktive i timene, også gjør det bra på eksamen. En av studentkommentar påpeker at undervisningen har vært god fra faglærernes side, det som kunne gjort den bedre er høyere studentaktivitet. De aktive og flinke studentene savner større engasjement fra andre studenter i seminartimene. Det er derfor viktig å legge opp til slik aktivitet fra faglærers side, men samtidig er også faglærer avhengig av forberedte og engasjerte studenter.
Når det gjelder graden av selvstendig arbeid med emnet, oppgir hele 55.6 % å ha arbeidet mindre enn 5 timer i uka med emnet i første halvdel av semesteret. Samme svarprosent oppgir å ha arbeidet mellom 5 og 10 timer med emnet i andre semesterdel. Dette er tall som peker på for lav selvstendig studentaktivtet. Av de som oppgir å ha arbeidet selvstendig 10 timer i uka eller mer, finner vi fra 11.1 % i første del av semesteret og 22.2 % i andre – dette er like mange som har arbeidet under 5 timer i uka i andre del av semesteret. Denne spredningen i egenaktivitet kan nok i stor grad forklare at studentgruppen fordeler seg i to grupper på karakterskalaen. Dette er et emne som krever mye selvstendig arbeid.
eksamen
Det er muntlig eksamen i dette emnet: 20-30 minutters samtale med faglærer og sensor. Muntlig eksamen er en eksamensform som mange studenter kvier seg for. Resultatene viser likevel at studentene i stor grad har vært godt forberedte på evalueringsformen og at det fungerer godt for de fleste. Vi øver da også på muntligeksamen i seminartimene og snakker mye om hvordan det foregår. Denne eksamensformen er en fin måte å få testet bredde i kunnskaper og evne til refleksjon på: Studentene må kunne formulere seg, ha overblikk og se fellestrekk og skillelinjer mellom ulike teoretiske posisjoner.
22.2 % oppgir muntlig eksamen som ønsket eksamensform på emnet: dette speiler at muntlig eksamen er en vurderingsform som mange studenter opplever som ubehagelig. 44.4 % ønsker seg isteden 3-dagers hjemmeeksamen i emnet, 33.3 % semesteroppgave. Over 70 % ønsker altså en annen form for evaluering enn den som blir benyttet. Men de foreslåtte eksamensformene – hjemmeeksamen og semesteroppgave – gir mindre anledning til å teste kunnskap på flere felt, samt direkte kunnskap og refleksjonsevne. De åpner både for hjelpemidler og tid til å finne fram til svarene. Det må også anses som viktig å mestre flere eksamensformer enn de skriftlige.
Annet
Ingen av dem som har levert skjemaet, finner informasjonen på emnesiden mangelfull på noen måte. 100 % er fornøyd med så vel presentasjonen av innhold og læringsmål som av undervisningsformene, 88.9 % også med presentasjonen av vurderingsformene i emnet. Det betyr etter all sannsynlighet et en av dem som har levert skjemaet, ikke synes presentasjonen av vurderingsformene er klar nok. Det er vanskelig å forstå, ettersom «eksamen» står i eget avsnitt på emnesiden og den muntlige eksamensformen er oppgitt der.
Som faglærer oppleves dette som et emne hvor studentene i stor grad deler seg i to grupper: en gruppe som deltar i stor grad, arrangerer kollokviegrupper, møter til undervisning og er aktive der, og som lykkes svært godt til eksamen, og en annen gruppe som kommer for sjelden til undervisning og som har for lite selvstendig aktivitet med emnets pensum, og derfor også vanskeligere for å få det til på eksamen. Det er også mulig at de studentene som har deltatt og vært aktive i undervisningen dermed kjenner faglærer bedre og av den grunn blir mindre nervøse i eksamenssituasjonen.
Som mange emner i nordisk litteratur, kalles undervisningen seminarundervisning, mens emnet kan ha nærmere 30 – og ofte flere – påmeldte. Dermed er undervisningsformen ikke store fellesforelesninger, men heller ikke intim gruppeundervisning. Skjemaet bør være utformet slik at det treffer undervisningsformen bedre: begrepet seminarundervisning bør benyttes isteden for gruppeundervisning her. Det gir mindre forvirring og dermed klarere resultater av evalueringen.