Språk og aldring

Hva skjer med språket når man blir eldre? Er det uforandret etter at man har lært det, eller skjer det noe med språket med alderen, i takt med andre endringer, både kroppslig og kognitivt? Påvirkes alle deler av språket på samme måte? Og påvirkes alle de språkene man kan, på samme måte med alderen?

Anekdotisk finnes det mange stereotypier om språkbruken til eldre personer: de kommer ikke på navn, de gjentar samme historier igjen og igjen, de hører dårligere, de er langsommere i oppfattelsen, og hvis de er tospråklige, vender de tilbake til å bruke førstespråket sitt. Men hva sier forskningen om dette?

For det første: mens det er utbredt å omtale aldring utelukkende som svekkelse av ulike funksjoner, er det fullt mulig å ha et annet perspektiv, og se aldring som en generell utvikling og endring, og fokusere på det at man med alderen tilegner seg stadig flere erfaringer. Det som ikke ser ut til å endre seg med alderen, er blant annet uttalen – (med mindre man får en sykdom eller skade). Ordbøyning ser heller ikke ut til å endre seg. Ordforrådet øker hele livet, man lærer flere ord, og utvider også betydningsinnholdet til mange ord.  

Men det er særlig to språkområder som ser ut til å være mer problematiske med alderen: det å hente frem ord, og det å forstå komplekse setninger – for eksempel har dobbel negasjon vist seg å være problematisk å forstå. Enkelte studier tyder også på at eldre bruker færre komplekse strukturer. Alt dette ser ut til å være generelle aldringseffekter som henger sammen med langsommere prosessering og redusert arbeidsminne. Men det er et åpent spørsmål om aldringen påvirker selve språkstrukturen, bare tilgangen til den, eller begge deler.

Hva vi det så si å være “eldre”? For eksempel begynner problemene med fremhenting av ord gradvis, og kan spores allerede i slutten av 30-årene. Men stort sett finner vi de klareste endringene etter fylte 70. Videre er kronologisk alder ikke det samme som fysisk eller mental alder – og både sosioøkonomiske og kulturelle faktorer vil påvirke definisjonen av “eldre”. I den vestlige verden defineres personer ofte som “eldre” fra 60 eller 65 år – gjerne sammenfallende med pensjonsalder. Men som Verdens helseorganisasjon påpeker, stemmer ikke dette i alle deler av verden.

Hva med flerspråklige eldre? Selv om de generelle aldringseffektene skulle være like, påvirkes ikke språkene hos en flerspråklig person nødvendigvis likt med alderen. Siden flerspråklighet er en dynamisk prosess, vil bruken av hvert språk ofte endre seg gjennom livsløpet. 

Publisert 23. nov. 2021 17:18 - Sist endret 11. jan. 2022 14:05