Afasi

Afasi er vansker med å snakke, lese, skrive og forstå språk. Vanskene skyldes en ikke-medfødt skade i hjernen. Hos de fleste mennesker er de viktigste språkfunksjonene knyttet til områder i den venstre hjernehalvdelen, og det er skader i disse områdene som kan forårsake afasi. Afasi kan ramme alle, både kvinner og menn, unge og eldre. Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag (etter hjerneblødning eller blodpropp), men hjernesvulster eller ytre hodeskader kan også føre til afasi.

Forekomst og årsaker

Hjerneslag (etter hjerneblødning eller blodpropp) er den vanligste årsaken til afasi. Hvert år får ca. 12 000 personer hjerneslag i Norge, og rundt 30 % av disse får afasi. Hjerneslag er en vanlig sykdom, særlig hos eldre, men det er heller ikke uvanlig at yngre mennesker rammes. Fordi andelen eldre mennesker i befolkningen øker, regner man med en økning i antallet hjerneslag i årene som kommer. Andre årsaker til afasi er hjernesvulster og hodeskader på grunn av ulykker.

Kliniske kjennetegn

Afasi innebærer vansker med å snakke, lese, skrive og forstå språk. Alle disse vanskene kan være til stede uten at evnen til å tenke klart behøver å være skadet. Før skaden oppstod, har personen med afasi hatt et normalt språk.  

Det er stor variasjon mellom de som rammes av afasi, men alle som får denne diagnosen, har i større eller mindre grad vansker med å finne fram til de ordene de vil si (ordleting, anomi). Afasien fører også vanligvis til at den som er rammet, får vansker med å være med i samtaler på samme måte som før.

I tillegg til at afasien kan gi ulike symptomer hos ulike personer, er det også variasjon hos en og samme person med afasi. Det som kan være vanskelig i én situasjon, er ikke nødvendigvis like vanskelig i en annen situasjon. De kliniske symptomene kan være ulike i de ulike typene afasi.

Tilleggsvansker

Afasi er en språkvanske og må skilles fra talevansker som skyldes problemer med muskulaturen i taleorganene. Et eksempel på en slik talevanske er dysartri, som skyldes lammelser, svakhet eller manglende koordinering av muskulaturen vi bruker når vi snakker. Taleapraksi er en annen form for talevanske. Hos personer som har taleapraksi, er ikke selve muskulaturen i taleorganene svekket, men evnen til å bruke denne muskulaturen til viljestyrt uttale av språklige ytringer, er skadet. Personer som får afasi, kan også ofte ha lammelser og synsforstyrrelser. Problemer med hukommelse og konsentrasjon er andre vanlige tilleggsvansker.

Smakebit på forskning om afasi

Hvis du vil vite mer om vår forskning om samtaler med afasirammede, kan du lese artikkelen "Samtalen - et samarbeid som inneholder mer enn ord".

Nettstedet Afasi og språk

nettstedet Afasi og språk får du innblikk i ulike språklige utslag av afasi, og øvelse i å analysere aspekter ved språket hos personer med afasi, rundt fire språklige nivåer: lyd, ord, ytringer og dialog. Til noen av oppgavene finnes det fasit, mens andre er ment som grunnlag for diskusjon.

Forskning

Her kan du se forskning vi har publisert om afasi.

Andre ressurser

Statpeds sider om afasi

Sunnaas sykehus

Afasiforbundet i Norge

Publisert 5. des. 2011 15:31 - Sist endret 11. jan. 2022 14:05