Prediksjon

Hjernen vår er fantastisk, den kan blant annet forutse hendelser og tale før de faktisk har skjedd. Basert på tidligere erfaringer kan hjernen forhåndsprosessere utfall. For eksempel når vi ser et løv falle fra et tre, har vi allerede forutsett av det vil treffe bakken, fordi vi har sett det samme skje så mange ganger tidligere.

Vi predikerer automatisk, og som oftest uten å være klar over det. Prediksjon er en naturlig prosess som gjør at hjernen enkelt og effektivt prosesserer informasjon og tale på en effektiv måte.

Hva er språklig prediksjon?

Språklig prediksjon dreier seg om å forutse ord som ofte opptrer sammen, eller nesten høre ordene, før de har blitt sagt. Hvis noen spør deg Vil du ha kaffe eller …? har du nok allerede forestilt deg at det neste ordet er te. Dette predikerer hjernen fordi vi så ofte før har hørt kombinasjonen kaffe og te.

Hva kan predikeres i språket?

Hva som kan predikeres avhenger blant annet av hvor ofte visse ord opptrer sammen. Vi kan predikere ord som “hørere sammen”, som salt og pepper og svart og hvitt. Vi kan også predikere ut fra de første lydene i et ord, eller et substantiv ut fra kjønnet på artikkelen som kommer før, eller en bestemt type gruppe substantiv basert på verb. For eksempel om du hører verbet spise vet du at det som følger må være innenfor kategorien mat. I motsetning kan nesten hva som helst komme etterpå at du har hørt verbet se.

Predikeres alt hele tiden?

Det er ikke nødvendig å predikere for å forstå det som blir sagt, men prediksjon er en hjelp for å raskere prosessere den strømmen av tale som ofte kommer ganske raskt. Vi predikerer nok ikke hver eneste lyd og hvert eneste ord vi hører. Om vi predikerer og hva vi predikerer avhenger også av samtalepartneren vår (er det en du kjenner godt og som har en tendens til å bruke de samme ordene sammen), hva samtalen handler om, kroppsspråk og hva du kan se rundt deg. For eksempel hvis samtalen handler om kaffe, vil det være mer sannsynlig at du predikerer kaffe allerede når du hører lyden ka, enn når samtalen dreier seg om noe annet. Et annet eksempel er hvis samtalepartneren peker mot et eple i det hun sier spiser, vil vi gjerne automatisk forvente å høre eple.  

Hvem kan predikere?

Tidligere forskning har vist at både barn og voksne predikerer språk. Barn begynner å utvikle evnen til å predikere språk rundt 2-års alderen. Barns evne til å predikere usagte ord ser ut til å henge sammen med hvor mange ord de kan, det vil si at jo lengre de har kommet i språkutviklingen jo bedre er de til å predikere ord.  

Flerspråklige, barn og voksne som snakker mer enn ett språk, kan predikere på ett eller alle språkene de snakker. Dette kommer an på hvor godt de kan språkene. Tidligere forskning har vist at flerspråklige med høy kompetanse kan predikere språk, mens de som fremdeles lærer seg et nytt språk ikke har høy nok kompetanse eller har hørt nok av det nye språket til å kunne predikere.

Hvordan forsker vi på språklig prediksjon?

Når vi skal forske på noe som skjer automatisk i hjernen trenger vi metoder som lar oss se inn i hjernen uten å måte åpne opp hodet. Dette kan gjøres med eye-tracker eller EEG.

En eye-tracker er en liten maskin som er festet under en skjerm, og kan fortelle forskeren hvor og når testdeltageren har sett på skjermen. For eksempel om testdeltageren har sett mot eplet på skjermen da hun hørte spise og før hun hørte eple. Denne metoden kan brukes fordi vi automatisk ser mot det det blir snakket om eller det vi tror det blir snakket om.

EEG måler elektrisk aktivitet i hjernen ved hjelp av elektroder. Ved å se på bølgeformene etterpå kan forskeren se om det har vært en unormal bølge når testdeltageren har hørt et ord de ikke forventer.

Publisert 23. sep. 2020 13:40 - Sist endret 23. sep. 2020 13:40