Språktilegnelse

De fleste barn lærer seg språk, tilsynelatende uten særlige vanskeligheter. Men språktilegnelse tar mange år, krever mye input og innebærer mye prøving og feiling. Under kan du lese om aspekter ved barns språktilegnelse som vi har forsket mye på.

I løpet av barns første leveår utvikles flere viktige motoriske, sosiale og kognitive ferdigheter, og disse danner et viktig grunnlag for barnas senere språkutvikling. Det finnes en del barn som ikke lærer seg språk like raskt som andre. Her kan du lese mer om språkvansker hos barn og ulike årsaker til slike vansker.

Lydutvikling

Vi kan skille språklyder fra andre lyder allerede før vi blir født, men det tar mange år å beherske alle lydene i språket vi lærer oss. Barn lærer å produsere lyder gjennom utforsking av taleapparatet: lepper, tunge, munnhule, ganesegl, stemmebånd og lunger. Overgangen fra tidlig vokalisering via babling til mestring av alle lydene er gradvis, og bærer hele tiden preg av hvilke(t) språk barn lærer seg. De største kontrastene kommer gjerne først, med veksling mellom fullt lukke og åpne vokaler (som /ba ba/).

Lyder som krever presis innstilling eller raske bevegelser er gjerne de vanskeligste. Mange norske barn har størst problemer med /r/, /s/, /ʂ/ og /ç/, altså den første lyden i henholdsvis ris, sol, ski og kjole. Konsonantgrupper, altså to eller flere konsonanter tett etter hverandre, er også vanskelige, fordi de krever raske overganger.

Ordforrådet

Hva gjør et ord lett for barn å lære? Forskning på barns ordforråd er nyttig for utviklinga av gyldige og pålitelige kartleggingsverktøy, men også interessant i seg selv, fordi det kan fortelle oss noe om hvordan vi lærer språk og hvordan vårt mentale leksikon fungerer. I dette blogginnlegget hos Språkprat kan du lese om hvilke egenskaper ved ord som gjør dem vanskelige eller lette å lære, og få en innføring i hvordan du kan finne ut mer ved hjelp av en nettside med data fra mange språk, deriblant norsk.

Grammatisk utvikling

Tilegnelsen av grammatikk følger gjerne en u-kurve, hvor vi tilsynelatende blir dårligere før vi blir bedre. For eksempel er det vanlig at barn først sier verb slik de hører voksne gjør det, for så å begynne å gjøre mange grammatiske feil, før de går tilbake til å bøye verb voksennært. Hvorfor det? Jo, dette er et tegn på utvikling: Etter hvert som vi lærer oss nye mønstre, prøver vi dem ut, og det tar tid å forstå hvilke bøyningsmønstre som passer hvor. Du kan lese mer om den tidlige grammatiske utviklinga her. Mye av forskninga på barns grammatiske utvikling har tatt for seg hvordan barn lærer seg å bøye verb i fortid.

Prediksjon

Når vi lytter, jobber hjernen vår helt automatisk med å forstå hva andre kommer til å si, før de har sagt det. Dette klarer vi fordi mange av ordene vi kan, gir oss hint om hva som kommer.  Et verb som spise etterfølges for eksempel sannsynligvis av et konkret objekt som er spiselig. Fenomenet kalles gjerne prediksjon, og det er vanlig å anta det hjelper oss å prosessere språk raskere. Her kan du lese mer om pågående forskning på hvordan barns tilegnelser seg slike ferdigheter.

Tidlig utvikling av språklige og kommunikative ferdigheter

Takket være den norske CDI-undersøkelsen, der foreldrene til 6500 barn mellom 8 mnd og 3 år fylte ut et spørreskjema om kommunikativ utvikling, vet vi mye ikke bare om hva som er typisk for tidlig språkutvikling hos norske barn, men også om hvor enorm variasjonen er. Deler av datamaterialet er fritt tilgjengelig hos WordBank.

Av Pernille Hansen
Publisert 16. jan. 2012 11:25 - Sist endret 2. des. 2021 16:50