Mer om søk i Ordforrådet

Her har vi samlet beskrivelser av særtrekkene du finner opplysninger om i Ordforrådet.

Tilbake til beskrivelsen av Ordforrådet

Billedlighet

 

Billedlighet dreier seg om hvor lett eller raskt et ord framkaller en sanseopplevelse, for eksempel et mentalt bilde eller en lyd. For eksempel framkaller sannsynligvis agurk raskt en sanseopplevelse hos deg, mens urealistisk ikke gjør det. Det er vanlig å rangere billedlighet på en skala fra 1 til 7, og rangeringen i Ordforrådet bygger på en nettundersøkelse med ca 400 norskspråklige informanter. Billedligheten for hvert ord i Ordforrådet er basert på deres vurderinger, kompensert for skjevheter i informantutvalget. Les mer om billedlighetsundersøkelsen.
 
I Ordforrådet er de 25 % minst billedlige ordene kategorisert som lavbilledlige, og de 25 % mest billedlige som høybilledlige.

Subjektiv tilegnelsesalder

 

Subjektiv tilegnelsesalder er et mål på hvor gammel man tror man var da man lærte et gitt ord. Rangeringen i Ordforrådet bygger på en nettundersøkelse hvor ca. 300 norskspråklige, voksne informanter skulle angi hvor gamle de var da de lærte et gitt ord, på en skala fra 0 til 18, der 0 tilsvarer under ett år, 1 tilsvarer ett år osv., opp til 18 som tilsvarer 18 år eller eldre. Hvert ord ble vurdert av ca 20 informanter, og det er gjennomsnittet av disse vurderingene som gir den subjektive tilegnelsesalderen for hvert ord.
 
Målet har vist seg å stemme ganske godt overens med studier av når barn lærer ulike ord. I Ordforrådet er ord tilegnet før 3 år og 7 mnd er kategorisert som lært tidlig, og ord tilegnet etter 7 år og 6 mnd som lært sent.

Bruksfrekvens

Hvor ofte vi leser, skriver, sier eller hører forskjellige ord påvirker hvordan vi bruker dem. For å gi et mål på bruksfrekvens har vi brukt korpuset NoWaC, et korpus på 700 millioner ord som består av norske tekster på internett. Bruksfrekvens angir hvor mange ganger et ord forekommer i en eller annen form, dvs. at forekomstene av være, er, var og vært til sammen utgjør bruksfrekvensen til å være. I Ordforrådet er de 25% mest frekvente ordene kategorisert som høyfrekvente, og de 25% minst frekvente som lavfrekvente.

Fonologisk naboskapstetthet

 

Et ord er fonologisk nabo med alle andre ord som skiller seg lydlig fra det med bare én lyd (fonem). Katt er fonologisk nabo med bl.a. skatt, hatt og at, men skatt og hatt er ikke naboer med hverandre. I norsk kan ord skille seg lydlig fra hverandre ved vokallengde (som i mate/matte) og tonelag (som i bønder/bønner). Ord som skiller seg fra hverandre kun ved varierende vokallengde eller varierende tonegang, er også fonologiske naboer.
 
Hvor mange fonologiske naboer et ord har, har vist seg å spille en rolle både når vi skal hente fram ord og si dem, og når vi skal oppfatte og forstå ord vi hører. Når man skal si ord, er det generelt lettere å komme på eller hente fram ord som har mange fonologiske naboer, mens tendensen er motsatt når vi skal oppfatte og forstå ord. I Ordforrådet er fonologisk naboskap basert på det digitale leksikonet NorKompLeks utviklet ved NTNU. Et ord har mange naboer hvis det er blant de 25% av ordene i Ordforrådet som har flest naboer (19 eller flere), og få naboer hvis det er blant de 25% av ordene som har færrest naboer (2 eller færre).

Lydstruktur

I Ordforrådet kan man  søke på ord som begynner med en frikativ (en konsonant der det er hørbar friksjon, for eksempel s-lyden, skj-lyden, kj-lyden og f-lyden), og ord som  inneholder  en konsonantgruppe. Begge disse egenskapene øker den lydlige kompleksiteten til ordet. 

Ordlengde

I Ordforrådet kan man søke på ordlengde målt på tre forskjellige måter: i antall bokstaver, i antall lyder (fonemer) og i antall stavelser.

Ordstruktur

I Ordforrådet kan man søke på ord som er sammensatte, og ord som er avledet av andre ord. Et sammensatt ord er et ord som består av to eller flere ord som hver for seg kan fungere som selvstendige ord, for eksempel spisestuestol, hobbybonde, rødflekket eller dagdrømme.

Et avledet ord er et ord som er dannet av et annet ord ved at en eller flere avledningselementer er lagt til rotordet, for eksempel venninne, kjærlighet, ufri, beslutte. Slike avledningselementer kan ikke fungere som selvstendige ord. Sammensetning og avledning øker den strukturelle kompleksiteten til ordet.

Ordklasse

Ordforrådet består av ca. 900 substantiver, 200 adjektiver og 500 verb. Du kan søke etter ord med bestemte egenskaper både på tvers av ordklasser og innenfor en bestemt ordklasse. Det finnes også noen søkbare egenskaper som bare gjelder ord innenfor én av ordklassene:

Spesielle egenskaper ved verb

  • Ordforrådet inneholder noen verb som består av flere ord, for eksempel trappe ned og gjerde inn. Du kan velge om søket ditt skal inkludere eller ekskludere disse, eller du kan velge å søke etter bare slike verb.
  • Transitivitet: Du kan søke etter verb som ikke tar objekt, verb som  tar direkte objekt, eller verb som tar både indirekte og direkte objekt. Du kan også søke etter verb som har vekslende transitivitet.
  • Valens: Du kan søke etter verb som har et bestemt antall obligatoriske setningsledd/argumenter knyttet til seg, markert med tall: 1=bare subjekt, 2 = subjekt og objekt eller adverbial, osv. 

Spesielle egenskaper ved substantiver

  • Tellelige substantiver versus massesubstantiver: Hund og spade er eksempler på tellelige substantiver, mens smør og kaffe er massesubstantiver. En del substantiver brukes både om en masse (f. eks. vann) og om en tellelig enhet av denne massen (et vann).
  • Grammatisk kjønn: Du kan søke etter hankjønnsord (bilen), hunkjønnsord (boka) og intetkjønnsord (huset). Inndelinga i Ordforrådet er primært basert på Bokmålsordboka.

Tilbake til beskrivelsen av Ordforrådet.

Av Hanne Gram Simonsen, Marianne Lind, Elisabeth Holm, Pernille Hansen
Publisert 7. feb. 2013 20:38 - Sist endret 15. jan. 2019 09:10