Afasi

Afasi er vansker med å snakke, lese, skrive og forstå språk. Vanskene skyldes en ikke-medfødt skade i hjernen. Hos de fleste mennesker er de viktigste språkfunksjonene knyttet til områder i den venstre hjernehalvdelen, og det er skader i disse områdene som kan forårsake afasi. Afasi kan ramme alle, både kvinner og menn, unge og eldre. Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag (etter hjerneblødning eller blodpropp), men hjernesvulster eller ytre hodeskader kan også føre til afasi.

Forekomst og årsaker

Hjerneslag (etter hjerneblødning eller blodpropp) er den vanligste årsaken til afasi. Hvert år får ca 15 000 personer hjerneslag i Norge, og rundt 25 % av disse får afasi. Hjerneslag er en vanlig sykdom, særlig hos eldre, men det er heller ikke uvanlig at yngre mennesker rammes. Vi anslår at minst 15 personer får afasi i Norge hver dag, og 5 av disse vil være i yrkesaktiv alder. Fordi andelen eldre mennesker i befolkningen øker, regner man med en økning i antallet hjerneslag i årene som kommer. Andre årsaker til afasi er hjernesvulster og hodeskader på grunn av ulykker.

Kliniske kjennetegn

Afasi innebærer vansker med å snakke, lese, skrive og forstå språk. Alle disse vanskene kan være til stede uten at evnen til å tenke klart behøver å være skadet. Før skaden oppstod, har den afasirammede hatt et normalt språk.  

Det er stor variasjon mellom de som rammes av afasi, men alle som får denne diagnosen, har i større eller mindre grad vansker med å finne fram til de ordene de vil si (ordleting, anomi). Afasien fører også vanligvis til at den som er rammet, får vansker med å være med i samtaler på samme måte som før.

I tillegg til at afasien kan gi ulike symptomer hos ulike personer, er det også variasjon hos en og samme person med afasi. Det som kan være vanskelig i én situasjon, er ikke nødvendigvis like vanskelig i en annen situasjon.  

Tilleggsvansker

Afasi er en språkvanske og må skilles fra talevansker som skyldes problemer med muskulaturen i taleorganene. Et eksempel på en slik talevanske er dysartri, som skyldes lammelser, svakhet eller manglende koordinering av muskulaturen vi bruker når vi snakker. Taleapraksi er en annen form for talevanske. Hos personer som har taleapraksi, er ikke selve muskulaturen i taleorganene svekket, men evnen til å bruke denne muskulaturen til viljestyrt uttale av språklige ytringer, er skadet. Personer som får afasi, kan også ofte ha lammelser og synsforstyrrelser. Problemer med hukommelse og konsentrasjon er andre vanlige tilleggsvansker.

Ulike typer afasi

Afasi påvirker som regel alle språklige kanaler, det vil si evnen til å snakke, lese, skrive og forstå språk. Hvordan afasien arter seg, varierer i forhold til hvor i hjernen skaden har skjedd, og hvor mye av språkområdene som er skadet.

En skade i det fremre språkområdet fører ofte til en form for afasi som er karakterisert ved et ikke-flytende talepreg. Det innebærer at talen blir langsom og nølende. Grammatiske småord (som av, at, som, å) og bøyningsendelser (som -te i tenkte og -en i bilen) mangler ofte. Dermed kan det bli vanskelig å skjønne hvordan ytringene egentlig henger sammen. Denne formen for afasi kalles av og til for Brocas afasi.

En skade i det bakre språkområdet fører ofte til en form for afasi som er karakterisert ved et mer flytende talepreg. Talen glir lett og uanstrengt, men det kan være vanskelig å skjønne hva den afasirammede mener, for ofte består ytringene mest av grammatiske ord og faste fraser og mindre av innholdsord som substantiv, adjektiv og verb. Noen ganger kommer den afasirammede også med helt nylagde ”ord”, som ”fledika” eller ”kubrys”. Noen afasirammede med skade i det bakre språkområdet har også store vansker med å forstå hva andre sier. Denne formen for afasi kalles av og til for Wernickes afasi.

Smakebit på forskning om afasi

Hvis du vil vite mer om vår forskning om samtaler med afasirammede, kan du lese artikkelen "Samtalen - et samarbeid som inneholder mer enn ord".

Publisert 5. des. 2011 15:31 - Sist endret 13. des. 2016 13:35