Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Kjennetegn på demens er blant annet hukommelsessvikt, vansker med språk og kommunikasjon og endringer i sosial atferd. Personer som har demens, får gradvis mer alvorlige vansker og svekket evne til å ta vare på seg selv. Demens rammer først og fremst eldre mennesker.

Forekomst og årsaker

Alzheimers sykdom er en sykdom i hjernen som begynner med at hjerneceller i bestemte områder av hjernen skades og dør. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, rammer den større deler av hjernen.

Alzheimers sykdom er en av flere former for demenssykdommer. Omkring 70 000 mennesker i Norge har demens, og mer enn halvparten av dem lider av Alzheimers sykdom. Det er nokså sjelden at personer som er under 50 år, får en demenssykdom.

Fra 70 år og oppover øker forekomsten, og demenssykdommer finnes hos mer enn 1/5 av de som er over 80 år. Siden andelen eldre mennesker i befolkningen øker, regner man også med en sterk økning i antallet personer med Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer i årene som kommer.

Vi har ingen opplysninger om antallet flerspråklige personer med demens i Norge, men vi må regne med at det er forholdsmessig likt med den øvrige befolkningen og økende. Det er forsket lite på hva som skjer når flerspråklige personer får demens, men vi har et prosjekt gående om flerspråklige personer som nylig er blitt diagnostisert med demens. Du kan lese mer om prosjektet i avisa Utrop.

Kliniske kjennetegn

Alzheimers sykdom følger en utviklingskurve med nokså lette vansker til å begynne med fulgt av en gradvis og etter hvert mer merkbar forverring. Redusert hukommelse er det første symptomet hos de fleste som får sykdommen. Noen opplever også tidlig vansker når de skal føre en samtale eller gjøre dagligdagse ting, som å lage mat eller betale regninger. Problemer med å finne fram på nye steder kan også være et tidlig symptom.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, forverres symptomene med økende hukommelsessvikt, sterkt svekket språkfunksjon, økende desorientering og stadig mer svekkede evner til å ta vare på seg selv. Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer medfører store vansker, både for den som er rammet og for de pårørende.   

Språk- og kommunikasjonsvansker

Hukommelsesvanskene og desorienteringen som følger med Alzheimers sykdom, fører også til en gradvis svekkelse av språkfunksjonene. I tidlig stadium av sykdommen er det ikke nødvendigvis så lett å oppdage språkvanskene fordi den som er rammet, tar i bruk noen strategier for å skjule eller omgå vanskene.

For eksempel kan en person med en begynnende Alzheimers sykdom være litt vagere og litt mer ordrik i samtaler for å skjule vansker med å finne fram til de presise ordene. Personen kan også ha vanskeligere for å holde fast på temaet i samtalen, og evnen til å forstå språklig humor og ironi er svekket.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir ordletingsvanskene mer merkbare, og pasienten får større vansker med å forstå språklige ytringer. Da blir det også enda vanskeligere å delta i samtaler, og de replikkene personen med Alzheimers sykdom bidrar med, kan ofte oppfattes som mer eller mindre meningsløse.

Rent språkstrukturelle vansker (for eksempel med lyd- og ordstruktur) ses vanligvis først i en enda seinere fase av sykdommen. Den gradvise forverringen fortsetter, og i sluttfasen av sykdommen blir det mindre og mindre kommunikasjon fra pasientens side.

Publisert 16. jan. 2012 20:44 - Sist endret 13. des. 2016 13:36