Autisme

Barn og voksne med autisme eller andre autismespekterforstyrrelser har vansker med sosial samhandling, språk og kommunikasjon, og de har ofte snevre interesser og gjentagende adferdsmønstre.

Det er stor individuell variasjon mellom personer med autismespekterforstyrrelser, og gruppen omfatter flere diagnoser, blant annet autisme, Aspergers syndrom og såkalt uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Forekomst og årsak

Det kan være rundt 6 av 1000 barn som har autisme eller autismespekterforstyrrelser. Det er flere gutter enn jenter som får autismespekterdiagnoser. Vi vet lite om årsakene til autismespekterforstyrrelser, men det kan være genetisk betinget. Det er mulig at infeksjoner eller noen giftstoffer kan være med på å utløse autismespekterforstyrrelser hos personer som er genetisk sårbare for det.

Kliniske kjennetegn

Autismespekterforstyrrelser omfatter flere ulike diagnoser, og det er stor individuell forskjell mellom personer som har autismespekterforstyrrelser. Her skal vi si litt om personer med autisme eller autistisk forstyrrelse, personer med uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og personer med Aspergers syndrom. Felles for personer med autismespekterforstyrrelser er at de har problemer med sosial samhandling.

Personer med autisme eller autismespekterforstyrrelser har ofte problemer med å kommunisere. For eksempel kan det være vanskelig å begynne eller opprettholde en samtale. De kan også ha problemer med sosial samhandling. Det kan for eksempel være vanskelig å utvikle vennskap med personer på samme utviklingsnivå. Personer med autisme kan også ha snevre interesser og gjentagende og ensformige adferdsmønstre.

Noen har store problemer med å takle endringer, andre har noen få, altoppslukende interesser, eller de gjentar noen bestemte handlinger. For å få diagnosen autismespekterforstyrrelse eller autisme, må en person ha minst seks av tolv karakteristiske adferdsmønstre som er beskrevet i den nyeste diagnostiseringsmanualen fra American Psychiatric Association, DSM-IV-TR, (APA, 2000).

Dersom en person har noen av de samme karakteristiske adferdsmønstrene som personer med autisme, men ikke så mange som seks, kan personen få diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Personer med uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse kan altså ha problemer med språk og kommunikasjon.

Personer med Aspergers syndrom har ikke alltid de samme språklige problemene som personer med autisme, men de har ofte vanskeligheter med å kommunisere. Personer med Aspergers syndrom har også ofte et høyere kognitivt funksjonsnivå enn personer med autisme.

Språk- og kommunikasjonsproblemer

Når personer med autismespekterforstyrrelser har problemer med språk og kommunikasjon, viser det seg på noen spesielle måter:

  1. De har sen eller manglende språkutvikling og de forsøker ikke å kompensere for kommunikasjonsproblemene med å bruke gester, for eksempel håndbevegelser eller ansiktsuttrykk.
  2. De har problemer med å innlede eller opprettholde en samtale.
  3. De har en ensformig, gjentagende eller særegen språkbruk.
  4. De kan også ha avvikende tonegang, bare bruke korte og enkle setninger, og ha vansker med å forstå hva andre sier.

Noen personer med autismespekterforstyrrelser har ikke språk i det hele tatt. Andre kan virke som om de har gode grammatiske ferdigheter, men de klarer likevel ikke å bruke språket i samspill med andre. De kan velge uvanlige ord, gjenta det andre sier (ekkotale), lage egne ord, bruke feil pronomen (bruke 'du' for 'jeg'), svare på en uventet måte i samtale, ikke svare i en samtale, eller ikke være interessert i å kommunisere i det hele tatt.

Språkutvikling

Vanligvis får ingen barn diagnosen autisme før de er tre eller fire år. Det betyr at vi ikke vet så mye om den tidlige språklige utviklingen hos barn med autisme. Men det er gjort noen såkalte retrospektive studier. Da har man bedt foreldrene rapportere om språkbruken før barnet ble diagnostisert, eller man har analysert videoopptak av barnet som er gjort før diagnosetidspunktet.

Slike studier viser at barn med autismespekterforstyrrelser sjeldnere reagerer når noen sier navnet deres eller når de blir snakket til, enn det andre barn gjør. Dessuten bruker de mindre ikke-verbal kommunikasjon som peking, gester og blikk enn andre barn.

Noen personer med autismespekterforstyrrelser utvikler aldri språk. Barn med autisme som utvikler språk, vil ha forsinket grammatisk utvikling. Men det er vanlig å anta at de grammatiske ferdighetene gradvis kommer på plass.

Selv om personer med autisme kan få en grammatisk god språkbruk, vil de likevel hele livet ha store problemer med å bruke språket i samhandling med andre. Noen undersøkelser har vist at noen barn med autismespekterforstyrrelser også kan ha problemer med grammatikken, og at de har samme typer problemer med språket som barn med spesifikke språkvansker. Derfor kan det være at barn med autismespekterforstyrrelser kan ha nytte av å behandles på samme måte som barn med spesifikke språkvansker.

Problemer med sosial samhandling skaper kommunikasjonsproblemer

Personer med autismespekterforstyrrelser har ofte problemer med å forstå det andre sier til dem. Forståelsesvanskene kan knyttes til personenes såkalte pragmatiske vansker. Det vil si at de har problemer med å utnytte sin kunnskap om verden når de snakker med andre.

De kan ha problemer med å forstå hva slags situasjon de befinner seg i, og dermed har de vansker med å velge riktig måte å uttrykke seg på i den situasjonen de er i. De kan ha problemer med å forstå hva samtalepartneren vet, tenker og ønsker, eller å utnytte den kunnskapen når de velger hva de skal si og hvordan de skal si det. Alt dette gjør det vanskelig å forstå språk og å føre samtaler med andre.

Publisert 5. des. 2011 15:31 - Sist endret 27. juni 2013 12:53