Faglig sosial lunsj: Wencke Ophaug

Vi fortsetter med faglig-sosiale lunsjer hvor kollegaer presenterer temaer fra forskningen sin på en populærvitenskapelig måte, med 20 minutter til rådighet. Tilhørerne spiser lunsjen sin og kan stille spørsmål til slutt. Turen har kommet til Wencke Ophaug og hennes foredrag Min dobbelt-kontrastive fonetiske forskningskarusell.

Bildet kan inneholde: klær, panne, yttertøy, smil, erme.

Wencke Ophaug (Foto: privat)

Den klassiske sangstemmen er kjent for sitt egenartede klangbilde og enorme bæreevne gjennom et stort konsertlokale. Sangteknikkene som sangerne bruker for å oppnå dette går ut over språklydenes tydelighet og dermed tilhørernes evne til å identifisere ordene som synges. Men ulike språk ser ut til å lide ulikt når det gjelder tap av tydelig uttale i sang. Man sier ofte at italiensk egner seg språklig godt i sang, mens språk som tysk og fransk er mer «uegnet». Hva kommer dette av?

Jeg har i mange år hatt gleden av å kunne forske i dette dobbelt-kontrastive feltet tale/sang/ulike språk, og i dette er jeg på mange måter en pioner. De sangtekniske kravene er noenlunde like i den vestlige verdens sangtradisjon, men språkene er ulike i sin fonologiske og fonetiske oppbygning. En av mine arbeidshypoteser har vært at når man kjenner et språks fonetikk, og man kjenner de sangtekniske kravene, så kan man predikere dette språkets skjebne mht. til uttaletydelighet/uttaleutydelighet.

En veldig interessant bieffekt av min forskning innen sangfonetikk har vært at jeg jeg fått ny forståelse for hvordan ting henger sammen også i talefonetikken. Det har oppstått en karusell av nye forklaringsmuligheter, da disse to grenene av fonetikken utfyller og beriker hverandre (added benefit).

Det er særlig dette siste jeg ønsker å konsentrere meg om og som jeg vil gi noen smaksprøver på:

1)      Den forminskede vokalfirkanten i sang og hvilke vokaler som må flyttes og «kræsjer» med andre.

2)      Et nytt syn på problematikken rundt lydskriftsymbolet /y:/ og dets ulike uttale i norsk <syden> og tysk <Süden>.

3)      Hva er spesielt med tysk utlyds-l i tale og hvorfor bruker alle sangere denne i klassisk sang?

4)      Er skarre-r for stygg til å brukes i klassisk sang? Men, har ikke unge tyskere innført denne i sang nå da?​

Delta her

Publisert 12. mars 2021 09:36 - Sist endret 12. mars 2021 11:58