Disputas: Hvorfor blir nordmenn oppfattet som uhøflige når de snakker engelsk?

Master Stine Hulleberg Johansen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk vil forsvare sin avhandling "I just need to like see what I can do" – A contrastive study of hedging strategies in English and Norwegian informal spoken conversations for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, blond, hake.

Nordmenn oppfatter seg selv ofte som gode i engelsk. Likevel, leser vi i mediene om at nordmenn blir oppfattet som uhøflige når de snakker engelsk i utlandet. Hvordan kan vi både være gode og dårlige på en gang? Stine Hulleberg Johansens avhandling diskuterer en mulig forklaring på dette.

Når vi snakker, bruker vi en rekke ord og uttrykk for å gjøre det vi sier mindre direkte og mer høflig. Ord og uttrykk som liksom, jeg tror, og på en måte forekommer svært ofte i uformelle samtalesituasjoner. Selv om mange irriterer seg over denne typen uttrykk, har disse også en viktig kommunikativ funksjon. Disse uttrykkene kalles dempere (eng. ‘hedges’) og er en vesentlig del av den lingvistiske verktøykassa vår. Vi bruker blant annet dempere til å uttrykke usikkerhet eller forsiktighet på egne vegne eller for å unngå å fornærme den vi snakker med.

Bruken av dempere varierer på tvers av språk og kulturer. Vi har tidligere visst lite om bruken av slike dempere i uformelle samtaler på norsk. Stine Hulleberg Johansens avhandling sammenligner dempende ord og uttrykk i norske og engelske uformelle samtaler. Resultatene viser at det er både forskjeller og likheter mellom de to språkene. Engelsktalere brukte gjerne en større andel uttrykk som skaper distanse mellom taler og budskapet. Norsktalere, derimot, brukte en større andel uttrykk som appellerer til en felles forståelse av virkeligheten mellom taler og lytter. Slike forskjeller kan skape utfordringer for nordmenn som snakker engelsk. En studie av norske engelskstudenter viste blant annet at de brukte færre dempende uttrykk enn studenter med engelsk som morsmål, men at det er stor individuell variasjon.

 

Stine Hulleberg Johansen gjennomførte en vellykket disputas 20. november 2020.

Prøveforelesning

"Speech Act Theory Today: What is it that people do with words, and how do we know?"

 

Vurderingskomite

Disputasleder

Veiledere

  • Professor Hilde Hasselgård, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo
  • Førsteamanuensis Hildegunn Dirdal, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

 

Emneord: Disputaser ved HF, Disputas
Publisert 11. nov. 2020 15:52 - Sist endret 5. feb. 2021 15:10