Siste publikasjoner

• Refsum, Christian (2022). The crisis of love in Michel Houellebecq’s Sérotonine. Orbis Litterarum. ISSN 0105-7510. 77(3). doi: 10.1111/oli.12358.
• Locane, Jorge Joaquin (2022). "Vienen de lejos, atravesando los mares o las nubes de los mares". A propósito de tres antologías de poesía china publicadas por poetas argentinos, Geografías caleidoscópicas. América Latina y sus imaginarios intercontinentales. Iberoamericana Vervuert. ISSN 9788491922865. s. 141–158.
• Locane, Jorge Joaquin & Cuiñas, Ana Gallego (2022). Presentación: Ábrete sésamo. Gatekeepers de la literatura latinoamericana. Revista chilena de literatura (Impresa). ISSN 0048-7651. s. 9–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Locane, Jorge Joaquin (2022). De Carmen Balcells a Indent Literary Agency. Para un mapeo y caracterización del agente literario de la literatura latinoamericana. Revista chilena de literatura (Impresa). ISSN 0048-7651. s. 151–175. Fulltekst i vitenarkiv
• Locane, Jorge Joaquin (2022). La novela global como efecto de lectura. A propósito de El aire y otras ficciones latinoamericanas. Insula. ISSN 0020-4536. s. 10–14.
• Kolstø, Pål (2022). A Specter from the Past: the Balkanization of Europe? Nationalities Papers. ISSN 0090-5992. 50, s. 1–3. doi: 10.1017/nps.2022.42.
• Refsum, Christian (2022). Tilknytning og løsrivelse i Karl Ove Knausgårds Om våren . Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. doi: 10.18261/nlvt.25.1.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehner, Lukas (2022). «Forskyvninger, omkoblinger, flytende bevegelser» – Strindberg og selvets «mekanikk». Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 25(1), s. 23–39. doi: 10.18261/nlvt.25.1.3. Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker jeg hvordan «selvet» tematiseres i August Strindbergs naturalistiske verk fra 1880- og 1890-tallet så vel som i dramaet Ett drömspel etter århundreskiftet. Med nedslag i dramaet Fadren og novellene «Samvetskval» og «Silverträsket» og i dialog med Gilles Deleuze og Félix Guattaris maskiniske forståelse av selvet utforsker jeg i artikkelen hvordan Strindberg skildrer en «selvets mekanikk» preget av samspillet mellom ytre sosiale reguleringer og indre psykologiske krefter, som konstituerer det borgerlige subjektet. Videre viser artikkelen hvordan Strindbergs oppmålinger av «jegets» uavklarte koordinater og kartlegginger av selvets fluktuerende bevegelser mellom begrensning og utvidelse videreføres i Ett drömspel. I artikkelen fremmer jeg påstanden at dramaet ikke utelukkende tematiserer transcendenslengsel slik en viss tendens i Strindberg-forskningen legger opp til, men heller en lengsel etter immanente forandringer av selvets og jegets mulighets- og bevegelsesrom, som er tett forbundet med sosioøkonomiske spørsmål.

• Selboe, Tone (2022). Situations of Sympathy: Eroding Emotions and Everyday Life in the Realist Novel. Landscapes of Realism: Rethinking literary realism in comparative perspectives. Volume II: Pathways through realism, John Benjamins Publishing Company. John Benjamins Publishing Company. ISSN 9789027210852. s. 151–167.
• Gammelgaard, Karen (2022). Språkpolitikk i Slovakia og Tsjekkia etter 1993. Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. doi: 10.23865/noros.v36.3558.
• Schimanski, Johan (2022). Can Migration Narratives Change Public Conceptions of Borders? The Somali-Norwegian Borderscape in Roda Ahmed’s Forberedelsen and Its Medial Reception. I Gonzalez Ortega, Nelson Arturo & Martínez García, Ana Belén (Red.), Representing 21st-Century Migration in Europe: Performing Borders, Identities and Texts. Berghahn Books. ISSN 978-1-80073-380-0. s. 71–88. Vis sammendrag

  The 21st century has witnessed some of the largest human migrations in history. Europe in particular has seen a major influx of refugees, redefining notions of borders and national identity. This interdisciplinary volume brings together leading international scholars of migration from perspectives as varied as literature, linguistics, area and cultural studies, media and communication, visual arts, and film studies. Together, they offer innovative interpretations of migrants and contemporary migration to Europe, enriching today’s political and media landscape, and engaging with the ongoing debate on forced mobility and rights of both extra-European migrants and European citizens.

• Askedal, John Ole (2022). Diachronische und synchronische Überlegungen zu deutschen Komplementsatzstrukturen. NOWELE. North-Western European Language Evolution. ISSN 0108-8416. 75(1), s. 95–115. doi: 10.1075/nowele.00064.ask.
• Grønn, Atle (2022). Ivar Magnus Ravnum, 1939–2010. Norsk oversetterleksikon. ISSN 2535-616X.
• Andreassen, Helene N.; Lyche, Chantal & Durand, Jacques (2022). From vowel weakening in Romance to French schwa. I Gabriel, Christoph; Gess, Randall & Meisenburg, Trudel (Red.), Manual of Romance Phonetics and Phonology. Walter de Gruyter (De Gruyter). ISSN 9783110550283. s. 150–172. doi: 10.1515/9783110550283-005.
• Saric, Ljiljana & Alvestad, Silje Susanne (2022). Slavonic noun phrases , The Oxford Guide to the Slavonic Languages. Oxford University Press. ISSN 000-00-000-0000-0.
• Grøtta, Marit (2022). Showing Seeing: The Study of Faces and Portrait Photographs in Virginia Woolf’s Early Novels (forthcoming 2022). Journal of Modern Literature. ISSN 0022-281X.
• Durand, Jacques & Lyche, Chantal (2021). L’alphabet phonétique international : phonétique, phonologie et prononciation du français. . I Putska, Elissa (Red.), La prononciation du français langue étrangère: perspectives linguistiques et didactiques. Narr Francke Attempto Verlag. ISSN 978-3-8233-8428-1. s. 275–309.
• Nykiel, Joanna & Kim, Jong-Bok (2021). Ellipsis. I Müller, Stefan; Abeillé, Anne; Borsley, Robert D. & Koenig, Jean-Pierre (Red.), Head-Driven Phrase Structure Grammar: The handbook. Language Science Press. ISSN 9783985549993. s. 847–888. doi: 10.5281/zenodo.5599856.
• Fabricius-Hansen, Cathrine (2021). Reflections on counterfactuals. Theoretical Linguistics. ISSN 0301-4428. 47(3-4), s. 227–232. doi: 10.1515/tl-2021-2020. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Haarberg, Jon Marius Sæland (2022). Historien om Norges viktigste bok. Katekismen. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-05091-1. 306 s.
• Burgess, Richard; Dypedahl, Magne & Hasselgård, Hilde (2022). Interactions 2 (Lærebok Programfag Engelsk 2). Cappelen Damm AS. ISBN 9788202740962. 424 s. Vis sammendrag

  Interactions 2 er skrevet og strukturert for å gi elevene gode verktøy i arbeidet med å utvikle seg til å bli bevisste, kritiske og deltakende samfunnsborgere, og for å forberede dem på videre studier. Den vil øve elevene i selvstendig refleksjon, kritisk tenking og drøfting av tekster, som er sentrale elementer i faget Engelsk 2, LK20. Interactions 2 lærebok i kombinasjon med tilhørende digitale ressurser gir gode muligheter for å lykkes med Engelsk 2. https://www.cappelendammundervisning.no/_interactions-2-lk20-9788202740962

• Nissen, Nils Axel (2022). Cora Witherspoon: A Life on Stage and Screen. McFarland. ISBN 9781476685106. 216 s.
• Bech, Kristin Johanne (2022). Fra englisc til English. Et språk blir til. Andre utgave. Pax Forlag. ISBN 9788253043098. 261 s.
• Kolstø, Pål (2022). Strategic Uses of Nationalism and Ethnic Conflict: Interest and Identity in Russia and the Post-Soviet Space. Edinburgh University Press. ISBN 9781474495004. 284 s. Vis sammendrag

  Argues that nationalism and ethnic conflict can be used as strategies to achieve power and influence Collects 8 thoroughly revised articles and book chapters, together with a new introductory theoretical chapter, based on Pål Kolstø's 30 years of study of nationalism and ethnic conflict in post-Soviet states Uses inter-related case studies in Russia and the former Soviet Union Theoretically informed, with both an overarching theoretical framework and chapter-specific theoretical discussions Shows how the resurgence of ethnonationalism in the post-Soviet world compells us to re-examine the dynamics of ethnic conflict Based on specific empirical cases, drawing on a wealth of primary sources With a new introductory theoretical chapter, the book collects eight thoroughly revised articles and book chapters on nationalism and ethnic conflict in post Soviet states. Kolstø examines how the drivers behind ethnic conflicts in the non-Russian republics were not only the struggles for collective identities but also more mundane interests, such as competition for jobs and positions. He also analyses the transformations of Russian nationalism, both among the ruling elite and in the opposition, with a particular focus on the use of symbolism. Exploring nationalism as a pervasive feature of politics in the modern world, Kolstø argues that both state leaders and 'ethnic entrepreneurs' employ nationalist rhetoric and stratagems to further their political agendas and achieve particular goals. He examines some of the ways this is used as a political strategy and focuses on nationalism at the societal level and as a state strategy.

Se alle arbeider i Cristin

• Aukrust, Kjerstin (2022). Valg i Frankrike. [TV]. NRK Nyheter.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Urix på lørdag: Parlamentsvalg i Frankrike. [Radio]. Urix, P2.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Valg i Frankrike: Macrons flertall kan ryke. Det vil være historisk. . [Avis]. Aftenposten.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Smell for Macron som mister flertallet i parlamentet. [Internett]. NRK .
• Gammelgaard, Karen (2022). A model for talking about language policy.
• Chebotarova, Anna (2022). Society in turbulent times: Ukraine after 2014 . Vis sammendrag

  In the first two decades of independence, the development of Ukraine as "a post-Communist but not yet post-Soviet" state was characterised by transformation processes both typical and unique to the region. Yet numerous studies have shown that Ukrainian society has changed significantly after the Euromaidan protests of 2013–14, the annexation of Crimea and the war in Donbas. The level of societal resilience and resistance to the current Russian invasion has been unprecedented. The lecture will give insights into the impact of protracted and acute Russian military aggression on Ukrainian society and the peculiarities of sociological research in times of war.

• Stein, Jonas; Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2022). Hvordan fungerer det franske parlamentsvalget? Med Jonas Stein. [Radio]. Frankrike Forklart.
• Bækken, Håvard Swane (2022). Propaganda og ytringsfrihet i Russland . [Internett]. Utenrikshospitalet (podkast).
• Bækken, Håvard Swane & Enstad, Johannes Due (2022). "Et land styrt av nazister": Russiske påstander om Ukraina og hvor dette kommer fra. [Radio]. NRK P2.
• Bækken, Håvard Swane (2022). Militaristen i Kreml. Aftenposten Innsikt. ISSN 1890-6931.
• Andersen, Merete Morken & Lehner, Lukas (2022). Small data, big picture. Working with letters in a Digital Timeline . Vis sammendrag

  https://www.nb.no/hva-skjer/working-with-letters/

• Heffermehl, Fabian (2022). Norge trenger sine russiske venner. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Anna Jevsejeva er en russisk student med interesse for norsk og Norge. Hun spør Erlend Loe i Aftenposten den 10. mai: «ser du ikke dobbeltmoralen og hykleriet?» Etter dette ble hun i 200 nettkommentarer beskyldt for å være hjernevasket. Loe svarer at Jevsejeva ikke vet hva ytringsfrihet er. Minerva avskriver henne som påvirkningsagent og et av Putins nett-troll. I stedet for å bli møtt med saklige argumenter, blir Jevsejeva mistenkeliggjort som person. Men fører dette oss nærmere fred? Er det ikke nettopp her dobbeltmoralen og hykleriet blir mest inntrengende? Man kritiserer Russland for manglende ytringsfrihet, samtidig som ytringer fra Russland ikke er velkomne. Det er mye vi kan være uenige med Jevsejeva i, men jeg godtar at hennes stemme er autentisk for russiske følelser, at det hun skriver er synspunkter og ikke propaganda, og at hun er et menneske og ikke et troll. Jevsejevas ord om dobbeltmoral er en reaksjon mot USA’s brutale kriger i Midtøsten. Russland har også ført kriger, men før 2022 i mindre format. Nå er det som om brikkene faller på plass. Russland er i den rollen vi alltid har sett dem i: som et tyranni og en pariastat. Politikere som siden murens fall har lagt til rette for samarbeid med Russland blir beskyldt for naivitet. Munch-museet bryter samarbeid med russiske kunstnere. På universitetet i Bologna ble et kurs om Dostojevskij fjernet fra læreplanen. Likevel spør jeg om problemet vel så mye er vår egen manglende fantasi? Har vi noensinne vært i stand til å se Russland som noe annet enn «ondskapens imperium»? Det er ikke for tidlig å tenke på hva slags verden vi ønsker oss etter krigen. En dag skal vi vende tilbake til diplomatiet, og da vil Norge trenge norsktalende norgesvenner på den andre siden av bordet.

• Haugen, Marius Warholm; Kaasa, Janicke S.; Layne, Louisa Olufsen; Solum, Kristina & Vold, Tonje (2022). Hva er verdenslitteratur?
• Lehner, Lukas (2022). Interim Aesthetics: August Strindberg’s “Occult” Natural Science as Aesthetic Practice.
• Schimanski, Johan (2022). Space, Borders and Cognition in Urban Diaspora Literature. Vis sammendrag

  Borders are central to our world of migration and diaspora. How can we as readers use literary texts and other narratives in order to understand borders, borderings and border experiences? In this lecture I will be using a combination of border studies, border poetics, and cognitive approaches to help find out. A border poetics approach proposes connecting borders met by characters in narrative storyworlds with the borders of the narrative itself as they are met by readers or listeners. Many analyses of borders in literature, however, still focus mainly on borders that are presented in texts rather than on the borders of those presentations. Beyond the more immediate observation that many novels begin or end with protagonists crossing e. g. national borders, it remains to be asked how the borders presented in texts can be linked to borders of those textual presentations. I suggest that 4E cognitive approaches (around Embodiment, Enactment, Extension and Embeddedness), involving also cultural cognition, emotion, predictive reading and kinetic cues can be combined with border poetics to provide answers to this question. To do this I will be carrying out an analysis of a poem addressing urban spaces by Sarah Zahid, the child of Pakistani parents who grew up in Oslo, using border poetics analysis as a starting point.

• Aukrust, Kjerstin (2022). Unge franske boikotter valget. [Avis]. Dagbladet.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Fransk valgvake - presidentvalget "for dummies".
• Aukrust, Kjerstin (2022). Maktkamp på ytre høyre: Zemmour og Le Pens niese kan skape ny front. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Aukrust, Kjerstin; Uvsløkk, Geir & Orban, Franck (2022). Frankrike forklart LIVE: Hvem vinner det franske valget? [Internett]. Demokratidagene - Det humanistiske fakultet .
• Aukrust, Kjerstin (2022). Presidentvalget i Frankrike 2022.
• Aukrust, Kjerstin & Rieker, Pernille (2022). Hvem vinner det franske valget? Civita-debatt. [Internett]. https://civita.no/arrangement/hvem-vinner-det-franske-valget.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Valget i Frankrike. [TV]. NRK Nyheter.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Frankrike valg. [TV]. NRK Nyheter.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Valg i Frankrike. [TV]. Dagsrevyen, NRK 1.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Mot klar seier for Emmanuel Macron. [Internett]. Urix, nrk.no.
• Aukrust, Kjerstin & Rieker, Pernille (2022). Hvem vinner det franske valget? [Radio]. Debatt i P2.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Skjebnevalget. [TV]. Urix, NRK 1.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Valget i Frankrike. [TV]. Urix, NRK 2.
• Aukrust, Kjerstin (2022). Macron mot valgseier i Frankrike. [TV]. Dagsrevyen, NRK 1.
• Aune, Oddvin & Roeren, Anastasia Kriachko (2022). Popkorn og propaganda. NRKBOK NRK Kultur og underholdning.
• Roeren, Anastasia Kriachko (2022). Det råder en øredøvende stillhet i Russland. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Bech, Kristin (2022). Da vikingene kom til England.
• Bech, Kristin (2022). 800 år engelsk språkhistorie på 30 minutter.
• Effe, Alexandra & Schmitt, Arnaud (2022). Autofiction, Emotions, and Humour: A Playfully Serious Affective Mode. Life Writing. ISSN 1448-4528. 19(1), s. 1–11. doi: 10.1080/14484528.2021.2010594.
• Selboe, Tone (2022). Om å lese.
• Selboe, Tone (2022). Litterær samtale med Per Petterson.
• Selboe, Tone (2022). Mitt Abruzzo: Samtale med Per Petterson .
• Selboe, Tone (2022). Karen Blixen (1885–1962). I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2022). Store norske leksikon. ISSN 0000000000000.
• Selboe, Tone (2022). Fem podkaster om britiske forfattere til Litteraturfestivalen på Lillehammer 2022. [Internett]. Lillehammer.
• Selboe, Tone (2022). Podkast om Virginia Woolfs To the Lighthouse. [Internett]. Bergen offentlige bibliotek.
• Stephens, Randall James (2022). "Class discussion of The Devil’s Music, History of Rock and Roll Music," Purdue University, Fort Wayne, Indiana.
• Stephens, Randall James (2022). “The Dust Bowl, the Depression, and American Protestant Responses to Environmental Devastation," KLIMER: Climate, Environment, and Energy seminar.
• Stephens, Randall James (2022). “‘Catholicism and Communism are swiftly advancing’: White Holiness-Pentecostal Politicization in the 20th Century US,” Manchester Wesley Research Centre, Manchester, UK.
• Mjør, Kåre Johan; Myhre, Marthe Handå; Kolstø, Pål & Kulås, Guri (2022). Berga brør eller forviste fiendar? [Avis]. Klassekampen.
• Flikke, Geir (2022). Ukraina siste nytt. [Radio]. Dagsnytt 18 .
• Flikke, Geir (2022). Slik har Russland ført seg selv og verden bak lyset/ Hvor finnes det fornuft i Russland? . Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
• Flikke, Geir (2022). Fem grunner til at Putin trenger en krig: – Makten han har, hjelper ham egentlig ikke. Filter Nyheter. Vis sammendrag

  Geir Flikke er professor ved Universitetet i Oslo der han forsker på russisk og ukrainsk politikk, historie, kultur og samfunn. Han mener det politiske systemet i Russland har gått inn i en slags forsvarsmodus. Professoren kaller det «polariteten i et autokrati» – hvordan alt håp om fremtid, status og respekt knyttes opp til en person og ikke til fungerende institusjoner og politiske valg – i seg selv et urovekkende fenomen.

• Flikke, Geir (2022). Donbas, Ukraine and Great Power Politics . Vis sammendrag

  For several months, commentators have warned of a growing tension in Ukraine. At the time of writing this recap, Russia formally recognized the quasi-states of “DPR” and “LPR” and sent military forces into the area. Geir Flikke, University of Oslo, underlined that Ukraine is not a divided country. Ukraine made their contribution to a liberal-democratic Europe by signing the Budapest Memorandum in 1994. Russia, on the other hand, is challenging this order. Flikke furthermore argued that the trade ban enabled Russia to distribute passports more easily. At the same time, this passportization is part of a Russian political strategy.

• Flikke, Geir (2022). Landsforræderi, forgiftning og «tsar Putin»: Den voldelige skilsmissen bak Ukraina-krisen. Filter Nyheter.
• Flikke, Geir (2022). Russland – Ukraina krisen: Et konfliktfylt naboskap. Samfunnsviteren. ISSN 0805-7206. Vis sammendrag

  Verdenssamfunnet holder pusten. Russland har plassert en styrke på over 100 000 soldater nær Ukrainas grenser, og vesten frykter en snarlig invasjon. For å forstå det turbulente forholdet mellom de to nabolandene har Samfunnsviteren pratet med en ekspert som forklarer den lange historien bak konflikten.

• Flikke, Geir (2022). Forhandlinger på høyt nivå: – Et slags Putins teater. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203.
• Flikke, Geir (2022). Ekspert tror Russland planlegger okkupasjon. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983.
• Flikke, Geir (2022). Forsker frykter Ukraina-krisen kan føre til storkrig. Nettavisen.
• Flikke, Geir (2022). Konflikten i Ukraina -- hva skal vi tro? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Myklebost, Kari Aga & Bækken, Håvard Swane (2022). Minnekrigens nye kapittel. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Kolstø, Pål (2022). Intervju om Putins ideologi og verdensbilde. [Radio]. Verdibørsen, P2.
• Bækken, Håvard Swane (2022). Russere flest støtter ikke krig. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991.
• Bækken, Håvard Swane (2022). Nexus of Patriotism and Militarism in Russia. A Quest for Internal Cohesion. Nordisk Østforum. ISSN 0801-7220. doi: 10.23865/noros.v36.3632.
• Bech, Kristin (2022). Fra english til English: Språk og historie i 1500 år.
• Bech, Kristin (2022). Fra english til English: Språk og historie i 1500 år.
• Rønning, Anne Birgitte (2022). Robinson Crusoe på norsk: evig ung og lik seg selv?
• Lehner, Lukas (2022). Det animatiske paradigmet – Anmeldelse av Deborah Levitts "The Animatic Apparatus". Ny Tid. ISSN 0809-9049.
• Lehner, Lukas (2022). Informasjonskapitalismens høysang – Anmeldelse av Joseph Vogls "Kapitalismus und Ressentiment". Ny Tid. ISSN 0809-9049.
• Bech, Kristin Johanne (2022). Debt, island, night. Hvorfor er engelsk staving så innmari vanskelig?
• Selboe, Tone (2021). Samtale med Per Petterson om Mitt Abruzzo.
• Selboe, Tone (2021). Litterær samtale med Rune Christiansen.
• Selboe, Tone (2021). Fem podkaster om nordiske forfattere til Litteraturfestivalen på Lillehammer 2021. [Internett]. Oslo.
• Selboe, Tone (2021). Podkast om George Eliots Middlemarch. [Internett]. Oslo.
• Flikke, Geir (2021). The strangling of Russian civil society and independent media. Baltic Rim Economies. ISSN 1795-5076.
• Rand, Kari Anne (2021). Index of Middle English Prose. Vis sammendrag

  The Digital IMEP website provides a valuable research tool for Middle English scholars. It is based on the indexes in the individual printed volumes of the Index of Middle English Prose. The series, which started in 1984, is published by Boydell & Brewer and is still being added to. It aims to catalogue all items of Middle English prose surviving in manuscript form, collection by collection, the world over. The website gives access to searchable, merged indexes to the descriptions of each manuscript in each of the 23 volumes so far published. These are an Incipits index, an Explicits index, a Titles, rubrics and colophons index, and a General index. There is also a full list of IMEP volumes, and summary lists of their prose contents.

• Durand, Jacques & Lyche, Chantal (2021). Paul Passy and the teaching of English (and other languages)in the late nineteenth century France. Vis sammendrag

  Paul Passy (1859-1940) is well-known for his role in the setting up of the International Phonetic Association and its phonetic alphabet as well as for his description of French, through Les sons du français (first edition 1887) and a wide range of other publications (Galazzi 2002, Durand & Lyche 2019, 2020, in press a,b). Less well-known is his influential role in advocating a phonetic approach to the teaching of English in France in the late 19th century. After a brief examination of the situation concerning the teaching of foreign languages in France in the last decades of the nineteenth century, we examine Passy’s two pronged attack on the question of teaching foreign languages in a school environment. First, a recourse to only phonetic transcriptions was advocated at the ab initio stage. This was defended in 1882 in two textbooks by Passy that appeared simultaneously and where the phonetic transcription is based on a system devised by Isaac Pitman: Premiers éléments de langue anglaise, grammaire, thèmes, versions à l'usage de la classe préparatoire et de la classe de huitième, and L'Anglais parlé, ou Méthode pratique pour apprendre à parler, à comprendre et à lire en anglais sans maître. Second, Passy also outlined his own brand of the ‘Direct Method’ in De la méthode directe dans l’enseignement des langues vivantes which obtained the second prize in the 1898 concours of the ‘Société pour la propagation des langues étrangères en France’. Passy’s advocacy of ‘only phonetic symbols for initial learners’ failed to secure the support of many contemporaries engaged in the same battle (in particular the grand old man of English linguistics in Western Europe, the Norwegian Johan Storm – see Linn 2004), and it was proposed at a time when the IPA approach was far from settled (with many reservations from a range of famous linguists). But his version of the direct method, in fact, did not rest on the use of phonetic symbols as a necessary basis and has suffered from caricatures ever since it was launched (including often quoted surveys like Germain 1993). Our aim is to show that there were valuable insights in Passy’s recommendations and that the Direct Method was never conceived as the be-all-and-end-all of the learning of foreign languages. A proper historical perspective on the work of Passy and his contemporaries suggests that, given the theoretical and descriptive tools at their disposal in the late nineteenth century and the more general sociopedagogical context, there was much of lasting value in the goals they were setting for the teaching of foreign languages .

• Côté, Marie-Hélène & Lyche, Chantal (2021). The phonology of contemporary French and its application to the Canadian context.
• Mo, Gro Bjørnerud (2021). Innlegg på lansering av Nathalie Sarraute Tropismer i tospråklig utgave.
• Mo, Gro Bjørnerud (2021). Forêts, sables, escargots: Quelques remarques sur les humanités environnementales et la littérature française.
• Mo, Gro Bjørnerud (2021). Litteratur og ledelse.
• Mo, Gro Bjørnerud (2021). Quelques remarques sur la situation du français et de la littérature française en Norvège.

Se alle arbeider i Cristin