Kronikk om et nytt Russland

Geir Flikke trekker frem sommerens mange demonstrasjoner i Russland, og hvordan de russiske myndighetenes håndtering av dem har stimulert til økt motstand mot Putins regime.

Bilde av Aleksej Navalnyj
Foto: Vasily Maximov / AFP / NTB Scanpix

Demonstrasjonenes potensielle kraft

Selv om Kreml kontrollerer disse demonstrasjonene, vil det være feil å undervurdere den potensielle kraften i dem. Lederne for demonstrasjonene har bred eksponering i sosiale medier, også i nye digitale nyhetsnettverk. Pressen er der på pletten det øyeblikk en blir arrestert eller i tilfeller der politiet går til husransakelse. Den 24. juli gikk politiet for eksempel til aksjon mot Dmitrij Gudkovs hjem, og nyheten var ute umiddelbart. Tilsvarende gjelder arrestasjonen av Navalnyj samme dag: Navalnyj ble arrestert i 30 dager for simpelthen å ha holdt en appell til demonstranter om å møte opp foran borgermesterens kontor å gi uttrykk for sin misnøye.

Verdighet, samhold og dedikasjon

Lederne er også tålmodige og kompromissløse hva angår deres grunnlovsgitte rettigheter. I sum gir de uttrykk for tre av fire kvaliteter i det Charles Tilly kalte WUNC (Worthiness, Unity, Numbers og Committment): demonstrantene viser verdighet, samhold og dedikasjon. Deres mål er langsiktig: Navalnyj trekker stadig frem uttrykket «det nye og vakre fremtidens Russland», og dette synes å motivere til handling. Om det vil endre Russland er kanskje tvilsomt. Men det synes sikkert at fenomenet er rotfestet i et nytt Russland som har vokst frem under Putin. Å frarøve det nye Russland borgerrettigheter vil galvanisere motstanden mot Putins regime, samtidig som det viser regimets sanne ansikt.

 

Les hele kronikken i Morgenbladet.

Av Geir Flikke
Publisert 10. sep. 2019 21:50 - Sist endret 10. sep. 2019 21:50