English version of this page

Gjesteforelesning for studenter: Russisk messianisme og utenrikspolitikk

Alicja Curanović fra Universitetet i Warszawa holder en gjesteforelesning for studenter med tittelen "On a Mission to Save the World? Contemporary Messianism and Russia’s Foreign Policy".

Maleri av et gult slott omringet av røde flammer.

Nicholas Roerich, "Fairest City is the Enemies’ Vexation" (1912)

En messiansk gjenopplivelse?

Messianisme, det religions-filosofiske synet om at ens eget folk lider for menneskeheten slik Kristus led for andres frelse, blir ofte ansett som en typisk karakteristikk av russisk kultur og politikk. Annekteringen av Krim-halvøya, krigen i Ukraina og den konservative vendingen i russisk politikk har nok en gang gjort diskusjonen om russisk messianisme aktuell, og enkelte har tolket utviklingen som en manifestering av en gjenopplivet russisk, messiansk imperialisme. Men ikke alle er enige i denne tolkningen.

Messianske motiver i russisk utenrikspolitikk

Forskere er delt i spørsmålet om dagens russiske utenrikspolitikk kan tolkes som messiansk. Noen hevder at messianisme forsvant etter Sovjetunionens sammenbrudd, mens andre fastholder at dette religiøse budskapet er en uunnværlig del av det russiske verdensbildet. I den forbindelse skal Alicja Curanović presentere hovedfunnene i forskningen sin, hvis mål var å avdekke messianske motiver i russisk utenrikspolitikk i perioden 2000-2018.

Hvor og når

Foredraget holdes onsdag den 12. februar kl. 10.15, seminarrom 14, P.A. Munchs hus. Det vil bli servert kaffe og te. Arrangementet krever påmelding, men er åpent for alle interesserte studenter. NB! Foredraget vil være på engelsk.

Påmelding til arrangement

Om innlederen

Alicja Curanović er universitetslektor ved Universitetet i Warszawa. Hennes akademiske interesser inkluderer blant annet russisk utenrikspolitikk, religion som faktor i internasjonale forhold, samt internasjonale forhold i den post-sovjetiske sfære. Curanović har forsket ved blant annet Harvard University, Columbia University, Stanford University, the Russian State University for Humanistic Studies og MGIMO.

Publisert 19. jan. 2020 09:38 - Sist endret 19. jan. 2020 10:42