Protokoll fra instituttstyremøte 27. april 2009

Til stede: Kjersti Bale (instituttleder), Hilde Hasselgård, Hildegunn Dirdal, Pål Kolstø, Helle Linné Eriksen, Anne Birgitte Rønning, Elise Auke, Christelle Midtlid, Pål Riis, Jan-Børge Tjäder (sekretær)
                       
Andre:                                    
Knut Andreas Grimstad (undervisningsleder) til stede under hele møtet med tale- og forslagsrett.
Irene Ryan, (studieleder) til stede under hele møtet med tale- og forslagsrett
 
Møtet ble satt kl. 12.15 og hevet kl. 14.15.
Det var ingen kommentarer til innkallingen.
 

Vedtakssaker:
 
S07/09 Godkjenning av protokoll fra instituttstyremøte 23. mars 2009
Sakspapir:
Protokoll fra styremøtet 23. mars 2009
 
Vedtak:
Protokoll fra instituttstyremøtet 23. mars 2009 ble godkjent.
 
 
S08/09 Regnskap pr. 31. mars 2009
Sakspapirer:
Saken ble trukket på forhånd, fordi det knyttet seg noe usikkerhet til enkelte av tallene som var lagt i det sentrale økonomisystemet.
 
S09/09 Høringsuttalelse om bachelor-porteføljen ved Det humanistiske fakultet
Sakspapir:
Diskusjonsnotat om bachelor-porteføljen ved Det humanistiske fakultet

Innsendte uttalelser fra programmene
 
Program for europeiske og amerikanske studier
Program for estetiske studier 
Program for litteraturstudier 
Program for språk 
Undervisningsavdeling allmenn litteraturvitenskap 
Undervisningsavdeling engelsk språk 
Undervisningsavdeling italiensk 
Undervisningsavdeling tysk og germansk 
Vitenskapelig ansatte i språk ved ILOS
Om språkfagene ved ILOs og ILN
 
 
Styret diskuterte og kom til enighet om uttalelse til fakultetet.
 
Vedtak:
Vi viser til høringsnotat med forslag til endringer i HFs bachelorprogrammer og programadministrasjon. Under følger høringsinnspill fra ledelse og styre ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS). Innspillet er skrevet på bakgrunn av diskusjon i styremøte .23. mars 2009 (orienteringssak), høringsinnspill sendt HF fra ansattegrupper ved ILOS, møter med lederne for Program for estetiske studier, Program for europeiske og amerikanske studier, Program for litteraturstudier og Program for språk, og styrebehandling (vedtakssak) i møte 27. april 2009.

Forslag om et program for estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap ved ILOS
ILOS støtter forslaget om et felles program for estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap med to studieretninger, én for estetiske studier og én for allmenn litteraturvitenskap. Som tverrfaglig studietilbud er det særlig viktig at estetiske studier får synliggjort sin egenart. Vi mener at dette vil kunne ivaretas innenfor den foreslåtte strukturen.
 
Forslag om et felles program for europeiske og amerikanske språk, litteratur og område
1. Forslag til ny programstruktur med fast studieløp det første året
Vi støtter forslaget om et fast studieløp det første året. Det vil kunne gi kullfølelse og tilhørighet, og forhåpentligvis bidra til sosialt engasjement fra studentenes side. Vi håper også at det vil minske frafallet og øke studiepoengsproduksjonen. Men i stedet for å samle de tidligere programmene til ett, ønsker ILOS ett program for språk og litteratur og ett for områdekunnskap. Den faglige profilen ved dagens språk- og litteraturprogrammer og ved dagens EAS-program er ulik. Hvis bachelorprogrammene skal la seg beskrive tydelig og kortfattet i katalogen for samordna opptak, bør derfor programmet som er foreslått i høringsnotatet, deles i to. Studentene som søker opptak til dagens EAS-program velger andre emnegrupper, gjerne ved andre institutter, og har andre faglige interesser enn studentene på dagens program for henholdsvis språk og litteraturstudier. Det er derfor hensiktsmessig å ha ulik programledelse/programadministrasjon ved de to av ILOS foreslåtte programmene. Vi ønsker videre at områdestudiene blir værende ved ILOS, både av ressursmessige grunner og fordi emnetilbud i både språk, litteratur og områdekunnskap er nødvendig for å kunne lage faglig forsvarlige emnegruppetilbud ved instituttet. ILOS ser fram til å utvikle og ta ansvar for gode nye programmer med tydelige studieretninger og med faglig godt tilpassede førsteår.
 
2. Forslag om å tilby 100-studiepoengsgrupper ved ILOS
Forslaget om fordypningsgrupper på 100 studiepoeng innen rammen av HFs forslag om et storprogram på ILOS skiller seg fra de øvrige instituttenes programmer (bortsett fra nordiske studier), også Lektor- og adjunktprogrammet (LAP), og fra programmer ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Dette virker uheldig. Det er videre grunn til å tro at det kun er få fag (i betydningen ett språk, én fremmedspråkslitteratur eller områdekunnskap knyttet til ett geografisk område) ved ILOS som har ressurser til å inngå i et bredere førsteår på 60 sp (i samarbeid med andre disipliner innen samme studieretning) pluss tilby en spesialisering på 40 sp. Dette kreves det simuleringer for å få oversikt over, noe instituttet ikke har hatt anledning til. Fordypningsgruppenes og støttegruppenes størrelse kan derfor ikke avgjøres før slike simuleringer er foretatt. Det gjelder også utformingen av studieretninger.
 
3. Forslag om at alle programmer skal gi mulighet for å studere to skolefag
Vi stiller oss positive til muligheten for å kunne velge to skolefag. Der emnetilbudet er tilstrekkelig, bør det være mulig å bygge ut støttegruppa fra 40 til 60 sp.
 
4. Forslag om å plassere ex fac i andre studieår
I høringsnotatets modell er det ikke plass til ex.fac i første studieår. Skal BA-gradens teori- og metodedel styrkes, bør imidlertid dette introduksjonsemnet plasseres der. Dette gjelder særlig for ex fac språk. Ettersom flesteparten av språkstudentene ved ILOS har forkunnskaper og mange av språkene er germanske eller romanske, kommer studentene raskere opp på et visst nivå enn for vanskeligere tilgjengelige språk. En tidlig innføring i terminologi og språkstruktur er derfor noe samtlige høringsinnspill fra de ansatte ved språk ved ILOS tilrår. Når det gjelder ex.fac i litteratur og i estetikk, har ILOS meget gode erfaringer med disse som introduksjonsemner. Vi ønsker derfor å beholde ex.fac som del av førsteårsstudiet.
 
5. Import og eksport av emner
Vi mener det er viktig å sikre muligheten for import og eksport av emnegrupper og obligatoriske emner programmene imellom, for å hindre utvikling av parallell-emner og for at det skal være mulig å velge mellom flere skolefag.
 
6. Samarbeid med programmer ved andre institutter
Særlig i forhold til ILN er det viktig å sikre godt samarbeid og utveksling av emner og emnegrupper. Dette fordi flere fag ved ILOS og ILN ligner hverandre, har samme type studenter, og vil kunne fungere som støttegupper i hverandres program.
 
7.  Frie studiepoeng
Det er viktig å opprettholde minst 30 frie studiepoeng for å muliggjøre innpassing av utenlandsstudier og utdanning fra andre institusjoner enn UiO.
 
8. Innplassering av gresk, latin og irsk
Hvis gresk, latin og irsk skal være studieretninger innen et storprogram på ILOS, er det en forutsetning at de ikke er fordypninger også på programmer ved andre institutter. Er de det, vil det være mindre administrativt ressurskrevende å tilby dem som støttegrupper.
 
9. Studieretningenes navn
Med ett program for språk og litteratur og ett for områdestudier, vil det være naturlig å gi studieretningene på det første programmet navn etter språk og studieretningene på det andre navn etter område.
 
Plassering av programkonsulenter
Med så mye som p.t. fire programmer lagt til ILOS ser vi det som en klar fordel å få programkonsulentene lokalisert ved instituttet. Det er imidlertid viktig at den særlige kompetansen som denne gruppen har opparbeidet, ikke forsvinner med en ev relokalisering. ILOS støtter derfor forslaget om at programkonsulentenes arbeidsoppgaver beholdes, og at det etableres et særlig nettverk for programkonsulenter.
 
 
S 10/09 Utlysningstekst for stilling i portugisisk språk
Sakspapir:
Forslag til utlysningstekst for stilling i portugisisk språk (norsk og engelsk versjon)
 
Vedtak:
Styret sluttet seg til det fremlagte forslag til utlysningstekst
 
Eventuelt
Det var ikke meldt noen saker til eventuelt
 
 
 
Blindern, 28. april 2009   

Kjersti Bale                
Instituttleder
 
Jan-Børge Tjäder
Administrativ leder