Leksjon 3. Grammatisk grunnmur III

3.2 Setninger i framtid

3.2.1 Eksempelsetninger

Konstateringer

1)  Budeme pracovat.

Vi skal arbeide.

2)  Nebudu jíst maso.

Jeg kommer ikke til å spise kjøtt.

3)  Učitel nebude opakovat otázku.

Læreren kommer ikke til å gjenta spørsmålet.

4)  Děti budou spát.

Barna skal sove.

5)  Nebudeme se smát.

Vi skal ikke le.

6)  Cestu si budu pamatovat.

Jeg skal huske veien.

7)  Hluk nebude nikdo slyšet.

Ingen kommer til å høre bråket.

8)  Situaci bude řešit vláda.

Regjeringen vil løse situasjonen.

Leddspørsmål

9)  Co se bude dít? - Stroje budou pracovat

Hva skal skje? - Maskinene skal arbeide.

10) Co budeš dělat? - Psát dopis.

Hva skal du gjøre? - Skrive brev.

11) Co budete dělat? - Hledat důkazy.

Hva skal dere/De gjøre? - Lete etter bevis.

12) Co budeme jíst? - Maso a chléb.

Hva skal vi spise? - Kjøtt og brød.

13) Kdo bude řešit problémy? - Vědci.

Hvem skal løse problemene? -  Forskerne.

Ja/nei-spørsmål

14) Budeš si pamatovat směr? - Ano.

Kommer du til å huske retningen? - Ja.

15) Budete mít čas? - Ne.

Får dere/De tid? - Nei.

16) Budeme znát výsledky? - Nebudeme.

Vil vi få vite resultatene? - Nei.

17) Budou se lidé smát? - Nebudou.

Kommer folk til å le? - Nei.

3.2.2 Forklaringer

Tsjekkisk og norsk

1) Mens (nesten) alle norske verb danner futurum på samme måte, danner tsjekkiske verb futurum på to måter: de såkalte imperfektive verbene (dvs. alle verb som vi har presenteret hittil) har futurum med to ord, mens de såkalt perfektive verbene (som omtales i neste avsnitt) har futurum som består av ett ord.

2) Tsjekkisk futurum kan ofte oversettes med norsk presens, særlig når setningen samtidig inneholder en adverbiell tidsbestemmelse. Ovenfor har vi allikevel oversatt de tsjekkiske eksempelsetningene med norske futurumsformer. De små betydningsforskjellene mellom de norske futurumsformene "skal" og "vil" (som er et resultat av modalverbenes betydning) har ikke noe motstykke på tsjekkisk. For å unngå nyansene av vilje ("vil") og påbud ("skal") når man oversetter tsjekkiske futurumsformer med norske, kan man på norsk av og til ty til konstruksjonen "komme til å".

3) Kontrastene mellom grader av høflighet for 2. person singularis (jf. Leksjon 2, avsnitt 2.3.2) finnes også i futurum. Formene på er uformelle, intime eller dagligdagse: Co budeš dělat? Formene på -te er formelle og høflige: Co budete dělat?

4) Legg merke til at hjelpeverbene budu, budeš, bude osv. utelates når man gir et kort svar på leddspørsmål av typen Co dělá...?:

Co budeš dělat? - Psát dopis. (ikke: Budu psát dopis.)

Co budete dělat? - Pracovat. (ikke: Budeme pracovat.)

Ordstilling

Ordstillingen i setninger i futurum styres av det omtalte prinsippet om informasjonsverdi (se Leksjon 1, avsnitt 1.1.2). Setningens sluttposisjon er "nøkkelposisjonen"; dvs. posisjonen for mulige kontraster:

  • I konstateringer med én partisipant er det vanligvis infinitiven (dvs. den verbalformen som ender på -t) som i sluttposisjon:

Budu pracovat  (ikke for eksempel spát).

Studenti se nebudou smát. (ikke for eksempel poslouchat)

  • I konstateringer med to partisipanter er det tre muligheter:

1) objekt-NF i sluttposisjon:

Budu si pamatovat cestu. (ikke for eksempel otázku)

2) subjekt-NF i sluttposisjon:

Dopis bude psát bratr. (ikke for eksempel otec)

3) infinitiv i sluttposisjon:

Hluk nebude nikdo slyšet (ikke for eksempel poslouchat)

  • Et vanlig leddspørsmål begynner med et spørreord (det kan for eksempel fungere som subjekt-NF eller objekt-NF). Den andre NF eller infinitiven avslutter da spørsmålet:

Co se bude dít? Co budeme jíst? Koho budete poslouchat? Kdo bude řešit problémy? Kdo bude vařit večeři?

  • Et vanlig ja/nei-spørsmål begynner med budu-komponenten:

Budeš si pamatovat směr? (ikke for eksempel cestu)

Bude situaci řešit vláda? (ikke for eksempel přítel)

Bude vláda řešit situaci? (ikke for eksempel problémy)

Budou se lidé smát? (ikke for eksempel plakat)

Legg merke til de trykksvake pronomenene se og si i setninger i futurum (jf. Leksjon 2, avsnitt 2.4.2):

første trykksterke ord eller frase

 

refleksivt se eller si

 

resten av setningen

Lidé se budou smát.

Budeme si hrát.

Cestu si nebudu pamatovat.

Morfemstruktur: imperfektivt Vf 1/2/3 futurum

Et imperfektivt verb i to-ords-futurum består av et hjelpeverb og en infinitiv (dvs. den verbalformen som slutter på -t).

Disse to komponentene kombineres på følgende måte:

singularis pluralis
Vf1 = "jeg" budu infinitiv Vf1 = "vi" budeme infinitiv
Vf2 = "du" budeš infinitiv Vf2 = "dere" budete infinitiv
Vf3 = "han", "hun", "den", "det" bude infinitiv Vf3 = "de" budou infinitiv

Morfemstruktur: infinitiv

Utover et mulig prefiks består infinitiv av:

rot  +  stammesuffiks  +  endelse:  děl-a-t, prac-ova-t, mluv-i-t osv.

Det er en nær forbindelse mellom strukturen for l-komponenten i preteritum og infinitiven. Forenklet kan man si at for å finne fram til infinitiven, kan man gå ut fra preteritum maskulinum singularis og erstatte -l med -t: dělal - dělat, pracoval - pracovat, mluvil - mluvit. (Mer om infinitiv i avsnitt 3.3.2 i denne leksjonen.)

Morfemstruktur: et-ords-futurum av noen imperfektive verb

Noen imperfektive verb (særlig de som betegner enkle bevegelser) danner futurum ved hjelp av prefikset po-/pů- i stedet for ved hjelp av budu:

Auto jede. (Bilen kjører.) Auto pojede. (Bilen skal kjøre.)

Dívka jde. (Jenta går.) Dívka půjde. (Jenta skal gå.)

Letadlo letí. (Flyet flyr.) Letadlo poletí. (Flyet skal fly.)

Teplota neroste. (Temperaturen stiger ikke.) Teplota neporoste. (Temperaturen vil ikke stige.)

Neseme knihy. (Vi bærer bøker.) Poneseme knihy. (Vi skal bære bøker.)

Děti běží. (Barna løper.) Děti poběží. (Barna skal løpe.)

Publisert 10. mai 2012 13:19 - Sist endret 4. sep. 2012 09:11