"Latinoamerica" av Calle 13

For noen år siden var Bera på en internasjonal kafé her i Oslo, på en såkalt «open mic»-kveld. En av sangerne var en chilener som sang den kjente sangen «Latinoamérica» av bandet Calle 13 fra Puerto Rico, og det var vakkert. Nå forteller Bera om dette.

Bildet kan inneholde: kunst, animasjon, illustrasjon, maleri, visuell kunst.

For noen år siden var jeg på en internasjonal kafé her i Oslo, på en såkalt «open mic»-kveld. En av sangerne var en chilener som sang den kjente sangen «Latinoamérica» av bandet Calle 13 fra Puerto Rico, og det var vakkert. Mot slutten begynte hun å gråte. Denne hendelsen har selvfølgelig påvirket meg, og derfor tenkte jeg at det kunne være interessant å nå utforske denne sangen i detalj. Gjennom denne korte anmeldelsen, skal jeg kommentere innholdet, stilen, temaene og budskapet til denne teksten, og dermed kanskje si noe om hvorfor den kan fremprovosere så mange følelser hos en person.

 

I teksten har kontinentet en stemme, og det forteller om seg selv. I en gående takt forteller den om hva den består av. «Ryggsøylen til planeten er min fjellkjede,» sier det. Man ser at det gjør det på en veldig kreativ måte, ved å bruke livlige bilder fra den latinamerikanske verden for å beskrive og forklare. Gjennom å gjøre dette får lytteren en nesten visuell opplevelse, en reise gjennom naturen og de små landsbyene til denne delen av verden. Den understreker de typiske trekkene som an kanskje kan kalle en felleskultur for området, selv om det jo er kjempestort og selvfølgelig også består av mange ulike kulturer også.

 

På tross av dette er ikke “Latinoamérica” bare en vakker hyllest. Jeg ville kaldt den en kampsang, laget for å fremprovosere en fellesskapsfølelse for de som har dette området som sitt opprinnelsesstede. Og for å gjøre dette nevner Calle 13 flere fre saker som har skjedd dem gjennom historien. Gjennom frasen “Arbeidskraft av bønder for ditt konsum”, for eksempel, tror jeg at gruppen ønsker å kommentere at nasjoner som min utnytter fattigere nasjoner for å kjøpe veldig billige goder. Det får meg til å tenke på et dikt fra pensum, nemlig La United Fruit Co. (1950) skrevet av Pablo Neruda, som også kommenterer hvordan de store selskapene invnaderer søramerikansk land på en grusom måte uten noe respekt. Vi kan på mange måter kalle en sang for et dikt, og derfor vil jeg si at “Latinoamérica” og “La United Fruit Co.” tilhører den samme epoken, kalt “sosialpoesi”. I sangen sier de tydelig at “Du kan ikke kjøpe livet mitt/Jorden min er ikke til salgs”. Vi ser hvordan “motstandspoesie” som ble født i tiåret etter andre verdenskrig fortsetter.

 

Det første man hører er en lyd som ligner hjerteslag og som fortsetter i bakgrunnen gjennom hele sangen. Jeg synes dette er et vakkert symbol på at jorda lever og samler alle meneskene som har den som sitt hjem. Det virker for meg som at hovedbudskapet i teksten er at menneskene på det kontinentet tilhører en unik felleskultur, og som sammen er mye sterkere enn imperialismen. “En landsby uten bein men som går”. Gjennom sangen bruker Calle 13 tre språk, spansk, portugisisk og quechua, noe som etter min mening er en nydelig måte å skape fellesskapsfølelsen de ønsker å dele. “Her deler man, det som er mitt er også ditt.”

 

Den første setningen i sangen består [på spansk] av kun ett ord – «Jeg er». Dette er en sterk og rørende erklæring om eksistens. Av alle de nydelige detaljene og geniale frasene, mener jeg at dette er den beste. Gjennom én stavelse formidler de alle ideene jeg akkurat har kommentert, nemlig at Latin-Amerika har sin egen identitet og verdi som ingen kan ødelegge, selv om de jo prøver.

 

En español

Emneord: Latin-Amerika, Kultur, Calle 13
Publisert 4. des. 2020 13:52 - Sist endret 4. des. 2020 13:55