-
Lüders, Marika
(2023).
Who are the global natives? Where are they in the media landscape?
-
Lüders, Marika
(2023).
Experience machines for well-being? Teens as audiences on TikTok, YouTube and Instagram.
-
Lüders, Marika
(2022).
Streaming media: content libraries, structuring of content, audience agency.
-
Lüders, Marika
(2022).
Entertainment across boundaries? A repertoire study of media use among Norwegian teens
.
-
Sundet, Vilde Schanke & Lüders, Marika
(2022).
The 'adoption' of personally branded media players in the Norwegian television industry.
-
Sundet, Vilde Schanke & Lüders, Marika
(2022).
Young people are on YouTube: Industry notions on streaming and youth as a new media generation.
-
Lüders, Marika
(2022).
Media entertainment experiences among youth on global platforms.
Show summary
The media and platforms taken for granted by those born since the turn of the millennium are often interpreted as causing unprecedented competition for national and legacy players in the field of media entertainment. Accordingly, notions such as “lost generation” signal how legacy media perceive re-engagement with youth audiences as core to their future existence. In this talk I will first address how the notion of youth as a lost generation serves a strategic function in the media entertainment sector by legitimating actions. I will next report from how we study teens’ media entertainment experiences in the research project “Global Natives? Serving young audiences on global platforms”. By enquiring the media entertainment experiences of youth as constituted by content produced by legacy media and what is often termed “social media entertainment”, we hope to advance knowledge on youth as a media generation
-
-
Lüders, Marika
(2021).
The social space of TV-streaming: investigating on-demand viewing and programme preferences.
-
Sundet, Vilde Schanke & Lüders, Marika
(2021).
Unge som innfødte i en global mediekultur.
Show summary
Mediehverdagen til norske tenåringer domineres i stor grad av globale plattformer som YouTube, Snapchat, TikTok og Netflix. Ser vi konturene av en «tapt» generasjon for norske medier? Og hva betyr i så fall det for unge selv, mediebransjen og den politiske styringen av mediene? Nytt forskningsprosjekt skal studere global ungdomskultur og globale underholdningsmedier.
-
Andersen, Mads Møller & Lüders, Marika
(2021).
Streaming media. Production, interfaces, content and users.
Mediekultur.
ISSN 0900-9671.
37(70),
p. 1–11.
doi:
10.7146/mediekultur.v37i70.126152.
-
-
-
Lüders, Marika
(2019).
Convenience trumps algorithms: predicting continued intention to use music streaming services.
-
Sundet, Vilde Schanke & Lüders, Marika
(2019).
Fremtidens strømmelandskap i Norge.
[Radio].
NRK P2.
Show summary
To gigantselskap kaster seg inn i kampen om våre TV-vaner denne høsten - både Apple og Disney lanserer egne strømmetjenester. Hvordan vil det se ut?
-
Lüders, Marika; Colbjørnsen, Terje & Sundet, Vilde Schanke
(2019).
The streaming super user: Profiling heavy streaming users and their motivations across media industries.
-
Lüders, Marika
(2018).
Offers You Can’t Refuse? Customer-Retention for Subscription-based Streaming Service.
-
-
Brandtzæg, Petter Bae; Lüders, Marika & Følstad, Asbjørn
(2017).
HOW TO UNDERSTAND TRUST IN NEWS MEDIA – A THEORETICAL MODEL.
Show summary
Trust in news media is critical in the everyday workings of a living democracy. However, several studies indicate that this trust is low or dwindling. Little is also known about how to understand and measure trust in this new and multifaceted media landscape. The objective of this paper is, therefore, to develop a theoretical model for understanding the components and nature of trust in news media, and show how professionals can use this model to predict and evaluate trust. The model is a modified version of Mayer, Davis, and Schoorman’s (1995) well-known model of interpersonal trust in organizations. Their model was one of the first to conceptualize trust as a dynamic and multidimensional concept, where trust is seen as particularly relevant for circumstances characterized by perceived risk. Due to significant changes in patterns of news consumption, we acknowledge and study how trust and trust antecedents vary across news organizations and different social contexts. In addition, our model of trust address a digital context with increasingly fragmented news media outlets, user groups, and changing media habits. The purpose of the proposed theoretical model is to adequately reflect citizen-diversity with factors determining specific "news media user types", and subsequently be able to examine user types as a moderating construct on trust and the trust antecedents. We address three different layers of factors that are likely to determine the type of news media users, such as individual attitudes or political preference, social or organizational networks, and culture or society.
-
-
Lüders, Marika
(2017).
Audience taste cultures and streaming media services.
-
-
Lüders, Marika; Haugstveit, Ida Maria & Følstad, Asbjørn
(2015).
Designing green consumption services for the mass market.
Show summary
We live in a time of increasing environmental awareness. For decades, the limits to growth in production and consumption at the expense of finite global resources have been addressed at a high political level. Yet, we seem challenged both to check this growth pattern and to deal with its environmental consequences. There is a lack in large-scale uptake of environmentally friendly consumption patterns, something that is particularly striking given the growing availability of green alternatives. Catchphrases such as collaborative consumption and the sharing economy epitomize the expected turn to sharing services and consumer-to-consumer (C2C) marketplaces. Nevertheless, the effect of these services on consumers' consumption patterns is nowhere near enough to check, for example, the growth in the consumption of new products.
Within the field of service design, it is argued that environmental challenges may be perceived as design challenges. In this paper, we will explore how the design of services can help reduce the environmental impact of consumption. We will in particular consider services for C2C reselling and sharing which, while promising, still remain niche services either in the sense of being taken up by only a small proportion of the consumer market or in the sense of being used only infrequently by the majority of its users.
While some niche services are truly valuable as lighting house examples of the feasibility and potential benefits of C2C sharing and reselling, the impact of these services is small compared to the impact of mass market services. Therefore, we argue that the key design challenge is to transform such niche services to mass-market services, where C2C sharing and reselling is considered the default option for mass market consumption. Hence, effort needs to be made not to make these services attractive for environmentally aware consumers, but to move them from their current status as niche phenomena to true mass market phenomena.
To expand on this argument, we make a brief review of the literature on customer experience to explore market mechanisms that may enable such a transition for current reselling and sharing services. In the current literature on sustainable services, it is shown that a major barrier for increased use of such services is that they are often perceived as having lower functional or experiential value than that of non-green alternatives, for example being more expensive, less accessible, or more cumbersome to use. Because of this, we will explore how an increased consideration of the functional and experiential value of sustainable services may facilitate their transition from niche to mass market services.
Following the literature review, we will present brief case descriptions of two such services, both associated with a research project on sustainable consumption. The first of these services, an online service for C2C reselling of used goods, is an example of how the value proposition of C2C marketplaces may be improved. The second, a company that buys discarded mobile phones and tablet computers and resells these on the second-hand market, is an example of the challenge of trust when reusing ICT. The cases and literature review is based on research conducted within the Conserve and Consume project (2014-2018; https://conserveandconsume.wordpress.com/).
-
Brandtzæg, Petter Bae; Haugstveit, Ida Maria; Lüders, Marika & Følstad, Asbjørn
(2015).
Participation barriers to youth civic engagement in social media.
-
-
-
Lüders, Marika
(2015).
Researching social media: Confidentiality, anonymity and reconstructing online practices.
In Fossheim, Hallvard & Ingierd, Helene C. (Ed.),
Internet Research Ethics.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 978-82-02-48035-6.
p. 77–97.
-
Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika
(2015).
A suggested framework for online sharing practices.
Show summary
When designing for sharing online we need to gain a better understanding of what kinds of sharing practices that exists online, and how these sharing practices means in respect to differences in motivation and demands up on the giver versus the receiver. This paper explores the possibilities to develop a preliminary framework to; 1) understand the different sharing practices online and; 2) to provide a distinction between the receiver and the giver in regard to both motivations and demands in the sharing economy. The latter points to the fact that the different sharing practices online mainly focus on the person or group who holds the content or artefact to be shared (the giver). We also suggest that we should focus on the audience of the sharing practice. The other side of these sharing processes, the receiver of the content or artefact and the audience, has been largely ignored in the literature of sharing economy. Future directions and research challenges are discussed.
-
Lüders, Marika; Gjevjon, Edith L Roth & Haugstveit, Ida Maria
(2014).
Becoming old in an always-on culture: the social value of digital communication for elderly.
-
Lüders, Marika; Brandtzæg, Petter Bae & Heim, Jan
(2014).
Vil - vil ikke": Årsaker og motiver til at eldre ikke bruker sosiale medier,
Festskrift til Ivar A. Bjørgens 80-årsdag.
NTNU Psykologisk institutt.
ISSN 978-82-8094-016-2.
p. 13–32.
-
Brandtzæg, Petter Bae; Lüders, Marika; Spangenberg, Jochen; Rath-Wiggins, Linda & Følstad, Asbjørn
(2014).
Social media as a trustworthy news source: Exploring journalists’ working practices concerning social media.
Show summary
Social media are increasingly used as a news source by journalists all over the world. To ensure credibility and gain the public’s trust, the verification of social media content and sources is critical to journalists and news organisations. We report on findings from qualitative interviews conducted with 24 journalists working with social media in major news organizations in Europe. We identified five working practices concerning the verification of social media content and sources. Further, we found that fast-paced news publishing in an environment with information overload is perceived as a key challenge for journalists. To avoid trade-offs between verification and fast-paced publishing, journalists need efficient and easy-to-use support both in the verification process and in structuring and organising an overwhelming amount of social media content. Our findings contribute new knowledge on journalists' social media working practices and suggest user requirements for future innovations in tools to support the verification of social media content.
-
-
Lüders, Marika
(2013).
Insta-barn.
[Newspaper].
Morgenbladet.
Show summary
Vi taster og trykker og viser frem våre lykkelige familier på Instagram og Facebook. Noen mener vi fratar barna våre retten til å forme sin digitale identitet. Slapp av, mener andre.
-
Lüders, Marika
(2013).
Anmeldelse av Ida Aalen "En kort bok om sosiale medier.
Norsk Medietidsskrift.
ISSN 0804-8452.
20(2),
p. 190–193.
-
Lüders, Marika
(2013).
Anmeldelse av Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk: Liker - liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet.
Sosiologisk Tidsskrift.
ISSN 0804-0486.
21(4),
p. 409–411.
-
-
Lüders, Marika
(2013).
Hva betyr en Like?
[Radio].
NRK, P2.
Show summary
Har vi et ansvar og medansvar når vi liker saker på nettet/Facebook?
Intervju på Radioselskapet
-
Lüders, Marika
(2013).
Open service innovation. Innovation through open innovation systems.
-
-
Lüders, Marika
(2012).
Organizational requirements in open service innovation.
Show summary
Open innovation software is regarded as valuable for involving users and stakeholders in service innovation. This paper discusses findings from a qualitative study where nine middlemanagers in a large service-company were interviewed about their experiences of an open innovation portal within their company. Results show that realizing the benefits of open innovation software demands: (1) that users see the value of participating; (2) an elaborate and reliable method for idea and innovation management; and (3) a strategy for leveraging the added value of networked innovation.
-
Lüders, Marika
(2012).
Hvordan lykkes i demokrati 2.0 verden?
Show summary
Sosiale medier har skapt endringer i det politiske systemet: terskelen for å ta kontakt med politikere som blogger og twitrer og er på Facebook er litt lavere. Politiske pressgrupper dannes og mobiliseres. Politiske partier forsøker å involvere egne medlemmer og velgere i politiske prosesser. I forskningsprosjektet NETworked Power studeres Arbeiderpartiets bruk av sosiale medier, og Marika Lüders vil diskutere deltakerdemokratiske #wins og #fails basert på analyser av partimedlemmer og “vanlige folks” erfaringer.
-
-
-
Lüders, Marika
(2011).
Being There Together: Social Interaction in Virtual Environments.
New Media & Society.
ISSN 1461-4448.
13(7),
p. 1204–1206.
-
Pettersen, Lene & Lüders, Marika
(2011).
Sosial programvare = Samarbeid + X.
-
Lüders, Marika
(2011).
Åpen/deltakende innovasjon.
-
Lüders, Marika
(2011).
Social media - the next five years: Innovation, collaboration and knowledge sharing.
-
-
Lüders, Marika
(2010).
Web2.0: En kommunikasjons- og innovasjonsrevolusjon?
Show summary
Bruken av sosiale medier har hatt en eksplosiv utvikling, og innebærer et fundamentalt skifte i vår måte å kommunisere på. Dette gjør at samfunnet må tenke og jobbe på en ny måte, og reiser debatt om hvordan vi skal se på brukerne av offentlige tjenester. Sosiale medier har skapt en deltakelses- og delekultur karakterisert av åpenhet, erfaringsutveksling og samarbeid. På kommunalt nivå kan sosiale medier skape nye og bedre kommunikasjonsarenaer, der avstanden mellom kommunen og innbyggerne reduseres, og der innbyggerne selv blir viktige bidragsytere av relevant informasjon. Dette kan igjen bidra til et bedre tjenestetilbud. I dette foredraget presenteres konkrete eksempler på hvordan kommunens innbyggere kan involveres som viktige aktører i en åpen innovasjonsstrategi. I tillegg diskuteres retningslinjer for åpen innovasjon, deltakelse, dialog og erfaringsutveksling.
-
Lüders, Marika
(2008).
Mass Media in an age of Mass Participation.
Full text in Research Archive
Show summary
Foredraget gir en kritisk diskusjon av den økende tendensen til å inkludere brukerskapte elementer og til å involvere publikum som innholdsprodusenter. Det argumenteres for at selv om deltakerkulturen er verdifull, bør ikke massemedieaktørene se seg blinde på brukerinvolvering. Massekommunikasjonen har aldri vært avhengig av symmetriske kommunikasjonsformer for å fungere, snarere tvert i mot. Forskjellene mellom massekommunikasjon og mer personlige kommunikasjonsformer diskuteres ut fra interaksjon, deltakelse og sosial integrasjon.
-
Lüders, Marika & Følstad, Asbjørn
(2015).
Kunde-til-kunde gjenbrukstjenester i Norge. Status og markedspotensial.
SINTEF.
ISSN 9788214061277.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra surveyundersøkelsen som ble gjennomført i august 2015 for å undersøke status og markedspotensial for kunde-til-kunde gjenbrukstjenester i Norge. Surveyen er besvart av 807 landsrepresentative respondenter fra Norstats Internettpanel.
Per i dag er nettbaserte gjenbrukstjenester mest populære blant voksne mennesker i 30- og 40-årene med hjemmeværende barn. For å utvide markedspotensialet for større deler av befolkningen anbefales følgende: Utnytt den sterke appellen tjenestene har for å bli kvitt ting man ikke lenger trenger. Legg til rette for mer automatiserte, men likevel trygge transaksjoner. Vurder å utvikle personaliserte anbefalinger basert på likes/hjerter og følgefunksjoner for å hjelpe forbrukere å finne tingene de er interessert i. For forbrukere både som selgere og kjøpere er videre både tillit og sosial påvirkning viktig for fremtidige intensjoner om bruk av slike tjenester.
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd, BIA-programmet
-
Følstad, Asbjørn; Lüders, Marika & Johannessen, Marius Rohde
(2011).
Engasjement på Mitt Arbeiderparti.
SINTEF.
ISSN 9788214049831.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne rapporten presenterer funn fra en undersøkelse av hvordan Arbeiderpartiet best mulig kan engasjere medlemmer og andre interesserte gjennom lokallagssonerlagsoner på Mitt Arbeiderparti. Det primære datagrunnlaget er intervjuer med 11 lokallagsbrukere av Mitt Arbeiderparti. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med intervjuet soneansvarlige i tre soner, samt gjennomført nettverksanalyser og sjangeranalyser basert på innholdet i tre soner.
Resultatene viser at den viktigste rollen for Mitt Arbeiderparti spiller en pr. i dag er sentral og viktig rolle som informasjonskanal. Deltagerne Brukerne forventer å finne relevant og oppdatert informasjon om Arbeiderpartiets politikk på nettsidene, og opplever at Mitt Arbeiderparti har en særlig viktig intern-politisk funksjon.
Mitt Arbeiderparti er bygget opp som et sosialt nettsted, men deltagerne deltar i liten grad med egne kommentarer og innspill. Lav aktivitet skyldes blant annet at lokallagssonene i liten grad inviterer og inspirerer til debatt, samt at deltagerne ikke helt vet hvor de kan delta med egne innlegg. Både i Det er betydelige navigasjonsutfordringer både i forhold til informasjon og aktiv deltagelse.
Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd, VERDIKT-programmet
-
Lüders, Marika
(2011).
Seniorer og sosiale medier.
SINTEF.
ISSN 9788214049763.
Full text in Research Archive
Show summary
Målsetningen med studien Seniorer og sosiale medier er å undersøke bruksmønstre for sosiale medier blant seniorer (alder 55+). Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av 899 respondenter. Utvalget er gjort ved selvseleksjon, og resultatene er derfor ikke representative for seniorer generelt. 53 prosent av respondentene har brukt Facebook. Andre tjenester blir benyttet av svært få respondenter. Manglende interesse, behov, kunnskap og tid oppgis oftest som grunner til ikke å bruke sosiale medier. Ikke-brukere kan videre deles inn i tre grupper: 1) seniorer som er kritiske til sosiale medier; (2) seniorer som ikke opplever sosiale medier som relevante; og (3) seniorer som gjerne vil bruke sosiale medier, men som ikke opplever at de har kompetanse til det. I studien er det gjennomført en akseptanalyse. Denne viser at oppfattet nytte/verdi er den faktoren som har størst betydning for hvorvidt seniorer ønsker å bruke eller allerede bruker, sosiale medier. Tillit mht. personvern er også viktig.
Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd, VERDIKT-programmet
-
Følstad, Asbjørn & Lüders, Marika
(2010).
NETPOWER: Deltagernes erfaring med Mitt Arbeiderparti. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse og gruppeintervjuer.
SINTEF.
ISSN 9788214044751.
Full text in Research Archive
Show summary
Mitt Arbeiderparti er Arbeiderpartiets nettsider for politisk diskusjon som skal favne bredden av partiets medlemmer og andre politisk interesserte. For å få kunnskap om hvordan deltagerne på Mitt Arbeiderparti opplever sin deltagelse, ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant personer som hadde deltatt i diskusjoner her. I alt 90 personer deltok (44 prosent av de inviterte). Deltagerne var jevnt over eldre enn det som er typisk for nettsamfunn, med noe flere menn enn kvinner. Drøyt halvparten oppga å være medlem av et politisk parti; mindre enn en femdel å delta på politiske møter. Deltagerne synes i hovedsak å være positivt motivert til å delta i diskusjoner på Mitt Arbeiderparti, men en drøy tidel oppga frustrasjon som motivasjon. Mer enn halvparten av deltagerne oppga også at Mitt Arbeiderparti kan bidra til å øke deres politiske engasjement. Mer enn en tredjedel av deltagerne uttrykte, uten å direkte bli spurt om dette, et ønske om økt grad av respons og engasjement fra Arbeiderpartiet i diskusjonene på Mitt Arbeiderparti. Dette er blant de viktigste funnene i undersøkelsen, og danner grunnlag for fire anbefalinger til videre arbeid med hvordan Arbeiderpartiet bruker Mitt Arbeiderparti:(A) Arbeid målrettet med å senke partimedlemmenes terskel for å delta i diskusjoner på Mitt Arbeiderparti og skape kultur for slik dialog med den jevne politisk interesserte. (B) Synliggjør formålet med diskusjonene og hvordan innspill benyttes. (C) Vær åpne og søkende i diskusjonene. (D) Gjør åpent tilgjengelige oppsummeringer av prioriterte diskusjoner.
Oppdragsgiver: VERDIKT, p.nr. 193090/S10
-
Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika
(2009).
Privat 2.0: Person- og forbrukervern i den nye medievirkeligheten.
SINTEF.
ISSN 9788214044539.
Full text in Research Archive
Show summary
I løpet av kort tid har nye sosiale medier endret både på teknologiske muligheter og kommunikasjonsmønstre oss imellom. Dette har igjen forandret betingelsene for person- og forbrukervern. Brukerne er blitt innholdsprodusenter og frigir stadig flere opplysninger om seg selv, og for mange flyttes privatlivet i økende grad ut på Internett. Personopplysninger har med ett blitt ”handelsvare”.SINTEF har ved hjelp av en spørreundersøkelse og gjennom intervjuer både med utviklere og brukere skaffet kunnskap om befolkningens erfaringer og holdninger til person- og forbrukervern i sosiale medier. Resultatene viser at 67% av nettbrukerne er bekymret for konsekvensene av å dele personlig informasjon på Internett. I tillegg viser studien at nettbrukere flest har en begrenset innsikt i hvordan sosiale medier fungerer. Utviklere av sosiale medier tror på sin side at personvernet reguleres av brukermakten, siden tjenestene er avhengig av brukernes tillit, og mener slik at forbrukervernet ikke er nevneverdig svekket. Rapporten belyser videre at 66 % av nettbrukerne i Norge er brukere av nettsamfunn, og 35 % er daglige brukere av Facebook.Èn konklusjon er at bruk av Facebook gir et relativt dårlig personvern. Både kjennetegn ved selve tjenesten, designet, brukernes kompetanse og manglende bevissthet i forhold til forbruker- og personvern, understreker dette. 36 % av nettsamfunnsbrukerne rapporterer det som utrygt å dele personlig innhold med andre i det nettsamfunnet de bruker oftest. Vi finner også at brukerne ikke forstår brukervilkårene for gratistjenester som Facebook. Flere kvinner enn menn bruker Facebook, de bruker det oftere og de har andre og mer ”private” brukerpreferanser enn menn, og kan slik sett være mer sårbare enn menn.Et annet funn er at majoriteten av brukeren (63%) ikke ønsker skreddersydd, målrettet reklame, noe utviklerne av disse tjenesten tror at de ønsker. Dette funnet korresponderer med en tilsvarende studie nylig utført i USA.
Oppdragsgiver: Forbrukerrådet