Spillet om nyhetene

Medieforskerne trenger et mer nyansert begrepsapparat for å måle kvaliteten på fjernsynsnyheter, mindre preget av normative føringer for hva nyheter bør være.

(Illustrasjonsfoto: NRK)

Det kan være steile fronter i vurderingen av mediene og deres prioriteringer. Uenigheten kan være om ulikt syn på om det er det politiske spillet eller saken som best dekker en politisk nyhet. Eller om det er enkelthendelser heller enn det tematiske som gir best kvalitet. Det er også være uenighet i om synet på konflikt- og personfokus.

Frontene står ikke bare mellom journalistene og medieforskerne, men også mellom forskere med ulike normative utgangspunkt.

Stipendiat Audun Beyer ved IMK mener at det trengs et mer nyansert begrepsapparat, mindre preget av normative føringer.

Verdiladet

- Det hersker ulike oppfatninger om hvordan demokratiet best fungerer. Det får også konsekvenser for hvilken vurdering som blir gjort bak medienes prioriteringer, sier Beyer. 

Medienes prioriteringer bør måles og vurderes på en annen, mindre verdiladet måte enn det som tidligere har vært vanlig innen forskningen.

- Å sette opp mot hverandre begreper som “spill vs sak” eller “episodisk vs tematisk” innebærer etter mitt syn nettopp en form for normativ føring. Dette fordi ulike elementer, som kan ha både positive og mer negative konsekvenser for kvaliteten på nyhetene, grupperes og måles samlet, sier han.

- Det bør kunne føres en mer fruktbar diskusjon som kan føre til at mediene i enda større grad bidrar med det borgerne trenger når de skal ta et valg, sier Beyer.

Strenge kriterier

Forskere vurderer ofte politiske nyheter ut fra relativt strenge normative kriterier, men uten at kriteriene presiseres i særlig grad. Nyhetssaker som behandler en bredere tematikk har vært foretrukket fremfor enkelteksempler; og konflikt- og personfokusering har i stor grad vært ansett som negative størrelser.

Markante forskjeller

Beyer har sammenliknet NRK og TV2s politiske nyhetsdekning i forkant, under og rett etter stortingsvalget i 2009, en studie som i følge forskeren påviser interessante forskjeller mellom kanalene.

Audun Beyer

12. juni forsvarte medieforsker Audun Beyer ved UiO sin doktoravhandling: Valgets nyhetsrammer: Produksjon, innhold, opinion. (Foto: Annica Thomsson)

- Både TV2 og NRK kritiseres ofte for å vektlegge spillet for mye på bekostning av selve sakene. Bildet er i følge Beyer likevel ikke så endimensjonalt.

Beyers studier viser at TV 2 i den gitte perioden prioriterte episodiske aspekter og spillaspekter i sterkere grad enn NRK. Samtidig var det en tendens til at NRK prioriterte sakselementer sterkere enn TV 2. Det var også et klart funn at TV 2 jevnt over prioriterte mer rene fremstillinger, mens NRK har funnet rom til flere perspektiver i nyhetsinnslagene.

- Dette siste funnet var kanskje vanskeligere å forvente, men passer likevel inn inn i en forklaringsmodell som vektlegger sterkere polarisering i de mer kommersielle nyhetsmediene, sier Beyer.

Ikke mer konflikt på TV 2

Ifølge forskerens analyse var det ikke flere konfliktelementer tilstede i TV 2s nyhetsdekning enn hos NRK. Der konfliktelementene var til stede hang de heller sammen med sak enn person. Dette nyanserer en kritikk av mediene, ved at konfliktelementer først og fremst benyttes for å vise saklig uenighet.

- Den måten konflikt brukes som virkemiddel av de mediene jeg har undersøkt, gir altså liten grunn til kritikk, mener Beyer.

- Konfliktelementene brukes for å vise frem politiske forskjeller, og for å vise ulike politiske standpunkter. Jo sterkere konfliktfokuset er, dess flere standpunkt er også gjerne tilstede, sier Beyer, som også undersøkt sammenhengen mellom velgernes holdninger til, og kunnskaper om politikk.

Resultatene viser at de som oftere ser på TV 2 har en mer kynisk innstilling til politikken, og også er mindre kunnskapsrike. Det å følge med på kanalen med noe mindre spillfokus gir positive utslag, ved at økt bruk av NRK samvarierer med lavere apati og kynisme, og med høyere kunnskapsnivåer.

Mange veier til kunnskap

- Måten medienes prioriteringer har vært målt på er for grovkornet. Nyhetssaker er ikke bare enten spill- eller saksorienterte. De inneholder ofte flere ulike fokus, som belyser både strategi, konkurranse og de politiske sakene, seier Beyer.

- Dermed må også den til tider voldsomme kritikken mot medienes prioriteringer av spillet i stedet for saken nyanseres, sier Beyer.

Mens spillrammer i seg selv ikke bidrar nevneverdig til politisk deliberasjon – drøfting av et tema fra ulike sider - kan det godt være at nyheter som inneholder både spill- og sakselementer kan være med å engasjere publikum og velgere til både deltakelse og deliberasjon.

- Dominerende fremstillingsformer har også rom for balanserende perspektiver og vinklinger, slik at en spillorienterte nyhetssaker gjerne også kan inneholde viktig og relevant saksinformasjon, er hans konklusjon.

Av Kari Andresen, frilansjournalist. Annica Thomsson, fotograf
Publisert 13. juni 2012 16:13 - Sist endret 5. juli 2019 13:10