Disputas: Barn blir brukt som unnskyldning for sensur

Cand.polit. Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Children and the Internet: Risk, Regulation, Rights

Elisabeth Staksrud

Hva er risiko på Internett? Hvordan kan vi best beskytte barna våre mot den? Hvem skal være ansvarlig for denne beskyttelsen? Er all beskyttelse et gode? Hvem avgjør hva som skal sensureres? Disse og andre fundamentale spørsmål blir diskutert i en ny doktoravhandling i medievitenskap fra Universitetet i Oslo.

Gjennom å bruke ulike representative studier med norske barn om de reelle risikoopplevelsene deres på nett, og en omfattende gjennomgang av bakgrunnen og argumentene for beskyttende regulering i Europa, diskuterer stipendiat Elisabeth Staksrud hvorvidt vi «heller de digitale barna ut med badevannet».

Barn har status som digitale konsumenter mer enn som digitale borgere

Kommersielle tjenester på Internett som Facebook er i dag blitt sentrale i den demokratiske agendasettingen. For eksempel ser vi stadig at nyhetsredaksjoner benytter «har mange tilhengere på Facebook» som et innsalg for å rapportere og lage en nyhetssak. Kommersielle Internettjenester blir relevante også for konkret demokratisk deltakelse: det er der informasjon deles, meninger brytes og folk organiserer seg.

For barn og unge skaper dette en spesiell utfordring:
- Skal barn også være digitale borgere krever det tilgang til tjenester som de per i dag ikke har lov til å bruke, enten på grunn av arbitrære aldersgrenser, eller fordi de innebyggede beskyttelsesmekanismene er grunnet i forbrukerlovgivning, noe som forutsetter et kundeforhold. For de yngste betyr dette at de i stedet for å utvikle et digitalt borgerskap må utvikle et digitalt «forbrukerskap», sier stipendiat Elisabeth Staksrud, som har skrevet avhandlingen.

Barn som brekkstang

Staksruds avhandling avdekker også den økende bruken av beskyttelse av barn som et vikarierende motiv for å innføre flere typer regulering, som opphavsrettskontroll og regulering av politisk innhold og ytringer.

-I lukkede fora blir beskyttelse av barn dessverre ofte diskutert ut fra nytte, ikke fra et reelt ønske om beskyttelse. Dette gjør også at man ikke får en riktig forståelse av hva som faktisk kan være farlig for barn – og hva som sannsynligvis ikke er det, forklarer Staksrud. Hun legger til,

-Dessverre er det en del organisasjoner og bransjeaktører som har en økonomisk og ideologisk interesse i å fremstille problemstillinger om barn og medier på en spesiell måte. Dette er med på å demonisere ny teknologi, skremme foreldre unødig, samtidig som det blir unødvendig komplisert å enes om gode tiltak som faktisk kan beskytte barn mot potensiell skade. Det setter også unødig press på barns fundamentale rettigheter, som retten til informasjon, deltakelse og ytringsfrihet.

Gjennom empiriske, teoretiske og normative argumenter viser Staksrud hvordan de institusjonene i de vestlige velferdsstatene som er opprettet for å beskytte barn, har forandret seg fundamentalt. Gjennom en bevisst politikk har EU satset på selvregulering, hvor IKT-industrien i samarbeid med frivillige organisasjoner tar ansvar for beskyttelse av barn. Dette for å sikre økonomisk vekst og teknologisk utvikling gjennom færrest mulig krav og restriksjoner.

Samtidig blir disse nye aktørene, som industrien og frivillige organisasjoner, ikke evaluert etter demokratiske prinsipper om offentlighet og gjennomsiktighet. Så, på den ene siden har dagens barn muligens flere rettigheter med tanke på personlige valg som digitale konsumenter — på den andre kan de ha mistet noen av sine demokratiske rettigheter til deltakelse og beskyttelse som digitale borgere. Dette setter søkelyset på det faktum at spørsmål knyttet til barn, medier og beskyttelse utfordrer demokratiske kjerneverdier som rett til informasjon, deltakelse, talefrihet og organisasjonsrett, ikke bare for barn, men for oss alle.

Tid og sted for prøveforelesning

Tirsdag 17. april 2012, kl. 09.15, Forum i Forskningsparken, Blindern: “Childhood, risk and the internet: the benefits and limitations of the ‘risk society’ thesis in understanding children’s online engagements.”

Bedømmelseskomité

  • Professor David Buckingham, University of London (førsteopponent)
  • Professor Terje Rasmussen, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Professor Katharine Sarikakis, Universität Wien (andreopponent)

Leder av disputas

Instituttleder Espen Ytreberg

Veileder

Publisert 7. des. 2020 11:28 - Sist endret 7. des. 2020 11:28