Disputas: Wolfgang Tillmans bildeøkologiske praksis

Master Sara Rundgren Yazdani ved Institutt for medier og kommunikasjon vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Self-Sufficient Images: Art, Media and Ecologies in the Works of Wolfgang Tillmans.

Hår og ansikt med skygger

Sara R. Yazdani, foto: Nina Strand.

Doktoravhandlingen «Self-Sufficient Images: Art, Media and Ecologies in the Works of Wolfgang Tillmans» tar utgangspunkt i en samtale mellom den tyske kunstneren Wolfgang Tillmans og kuratoren Hans Ulrich Obrist. I samtalen poengterer Obrist at Tillmans synes å legge «like stor vekt» på det enkelte bildet som på bildenes «komplekse grupperinger». Tillmans, en kunstner som har satt sammen et utradisjonelt bildearkiv som i dag består av mer enn 4000 bilder, sier seg enig og understreker at han forstår bildene sine som «selvstendige entiteter». Hvis Tillmans’ bilder er «selvstendige entiteter», hvordan kommer denne selvstendigheten i arbeidene hans i stand? Hva er forholdet mellom hans større bildekonstellasjoner og begrepet om bildets selvstendighet?

Moving against these traditional aesthetic art theories, towards what this study understands as a newer discourse of self-sufficiency, one may ask if Tillmans’ negotiations can be considered as a relational conceptualization of photography—an approach attuned to the complexities of what I will refer to as Tillmans’ image ecological practice.

Avhandlingen tar for seg hva Yazdani identifiser som de tre viktigste faser i Tillmans kunstnerskap: Først hans bruk av digital fotokopiering og verken Approaches fra 1980-tallet samt utstillingen Sonne München i 1994, dernest vendingen mot abstraksjon og utstillingen if one thing matters, everything matters i 2003, og til sist hans overgang til digitalkamera med prosjektet Neue Welt i 2009. Gjennom en nærlesning av både materialiteten i bildene og de fotografiske teknologiene Tillmans benytter, hevder Yazdani at verkene til Tillmans ikke bør fortolkes som rene representasjoner men heller som en type værensformer som skaper forbindelser og miljøer. Gjennom prosessontologien til Gilbert Simondon og Gilles Deleuze, samt Wolfgang Ernsts mediearkeologi, diskuterer Yazdani hvordan Tillmans’ måte å skape bilder og bildekonstellasjoner på frembringer en relasjonell forståelse av fotografiet idet mediet trer inn i det digitale; en forståelse som er i tråd med ideen om fotografiets «agency» og det Yazdani definerer som en bildeøkologisk praksis.

«Self-Sufficient Images» kontekstualiser Tillmans’ praksis historisk med henvisning til avantgarde kunst som på 1920- og 1960-tallet utforsket bildekunsten i tilsvarende relasjonelle termer. Yazdani viser hvordan Tillmans’ praksis etablerer relasjoner mellom kropper, materialer, natur, teknologi og ting på måter som utfordrer identitetspolitikk, tradisjonelle ideer om kunstens autonomi, subjekt-objekt-dualisme og det antroposentriske verdensbildet.

Tid og sted for prøveforelesning

Torsdag 12. september 2019, kl. 10.15, Gamle festsal, Domus Academica. "The relevance and possible limitations of media archaeology for an understanding of the digital in contemporary media art".

Bedømmelseskomité

  • Professor Ursula Frohne, Westfälische Wilhelms-Universität Münster (førsteopponent)
  • Professor Espen Ytreberg, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Professor Joanna Zylinska, Goldsmiths, University of London (andreopponent)

Leder av disputas

Instituttleder Eiri Elvestad

Veileder

Publisert 21. aug. 2019 15:08 - Sist endret 4. sep. 2019 08:50