Disputas: Hvordan sosiale medier påvirker demokratiet

Master Linn Sandberg ved Institutt for medier og kommunikasjon vil forsvare sin avhandling "Politics as (un)usual? Relational, functional, and discursive dimensions of political communication on social media" for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Bildet kan inneholde: person, murstein, hake, panne.
Linn Sandberg. Foto: Ingrid Kvåle Faleide

Hvilke politiske aktører vinner på å bruke sosiale medier og hvordan formes politisk kommunikasjon på disse plattformene? Dette er spørsmål som besvares i denne avhandlingen.

Framveksten av digitale og sosiale medier utfordrer tradisjonell forståelse av politiske prosesser, og stiller spørsmål ved hvordan disse mediene påvirker demokratiet. Er det slik at noen drar mer nytte av disse nye medienes framvekst enn andre, og i så fall hvorfor? En mulighet er at det gagner de allerede privilegerte og resurssterke. En annen mulighet er at ny kommunikasjonsteknologi åpner opp for politiske utfordrere og marginaliserte grupper. I begge tilfeller må dette forstås i lys av aktørenes konkrete drivkraft og motiver, så vel som teknologiens utforming, skriver Sandberg i sin avhandling. Utformingen av sosiale medier som Twitter og Facebook påvirker i seg selv hvilke budskap som spres og hvilke perspektiv som blir dominerende.

Resultatene i avhandlingen gir støtte til antakelsen om at sosiale medier styrker populisters posisjon sammenliknet med andre partier. Populistiske partier skaper større engasjement og lykkes med å politisere følgernes misnøye i tillegg til å opprettholde sin posisjon som motstander til tradisjonelle medier. Samtidig viser studiene at kvinnelige kandidater legger større vekt på sosiale medier som kampanjeverktøy enn hva mannlige kandidater gjør. De er også mer aktiv og responsiv enn sine mannlige motparter. Likevel er det slik at disse effektene utjevnes når den politiske valgkampen i tiden opptil valg tiltar. I begge tilfeller støttes antakelsen om at sosiale medier har potensiale til å styrke aktører som tidligere har hatt vansker med å slippe til på egne premisser. Dette viser at sosiale medier i seg selv verken er bra eller dårlig, men bidrar til å utfordre rådende maktstrukturer og ”status quo”.

I avhandlingen viser Sandberg også hvordan såkalte høyrepopulistiske, alternative medier fikk stort gjennomslag under det svenske riksdagsvalget i 2018. Samtidig framkommer det i avhandlingen at samtalen formes på en annen måte på Twitter. Politiske spørsmål som skapte diskusjon knyttet til de politiske partiene speilet i stor grad velgeropinionen. Dette tyder på at massemedia i større grad påvirker og styrer samtalen på Twitter. 

Delta på disputas - 9. desember 2020 12:00

Bestill et digitalt eksemplar av avhandlingen

Tid og sted for prøveforelesning

"Equalization for whom, normalization of what? A future-oriented look at politics on social media"

Prøveforelesningen vil bli publisert som opptak på denne siden 7. desember.

Vurderingskomite

Disputasleder

Veiledere

  • Professor Eli Skogerbø, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
  • Professor Ulf Bjereld, Göteborgs Universitet
  • Førsteamanuensis Jonathan Polk, Göteborgs Universitet

 

 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

 

Emneord: Disputaser ved HF, Disputas
Publisert 11. nov. 2020 14:53 - Sist endret 2. des. 2020 09:46