Blogg - Pandemi og retorikk

Bilde av et coronavirus
Publisert 28. juni 2021 10:06

Et kjennetegn ved krisekommunikasjon som felt er de ulike formene for press en krise plasserer på organisasjoner. Presset kan være  i form av krisens konsekvenser, press for å løse krisen og ikke minst et press på organisasjonens kommunikasjonsarbeid. I en langvarig krise, slik som den pågående pandemien, er det heller ikke umiddelbart klart når presset kommer til å slippe opp. En form for press er mengden kommentarer som mottas på sosiale medier, og behovet for å håndtere disse på en god og effektiv måte. En utfordring vi derfor studerer er hvordan kommunikasjonsansvarlige kobler seg fra meningsutvekslinger.

Bilde av et coronavirus
Publisert 19. mai 2021 17:44

«Vi tror at...», «Det vet vi ju inte än», «det er stadigvæk en hypotese», «vi har jo ikke den perfekte evidens», «Det er mange usikkerheter rundt dette». Slik har de skandinaviske helsemyndighetenes medisinske eksperter snakket i mediene under koronapandemien. Usikkerhet er nemlig ett av de ordene som best beskriver COVID-19-viruset og den påvirkningen den har hatt på livene våre. Hvordan kan ekspertene bevare sin sin troverdighet og sitt ekspert-ethos samtidig som de må innrømme usikkerhet og manglende kunnskap?

Bilde av et coronavirus
Publisert 26. apr. 2021 15:34

I dagarna släpptes boken Flocken av journalisten Johan Anderberg. Drygt trehundra sidor om hur Folkhälsomyndighetens strategi för att hantera pandemin utformades och implementerades förra året. Bokens källmaterial består till stor del av inofficiell information. Genom att gå igenom ett stort antal mejl har bilden av pandemihanteringen klarnat, beskriver nyhetsrapporteringen. Metoden är han inte ensam om som grävande journalist i COVID-19-krisen. Emanuel Karlsten som belönades med Stora Journalistpriset förra året för sin rapportering om coronahanteringen, har också skrivit uppmärksammade reportage med stöd i ett stort antal utbegärda mejl. Å ena sidan kan man konstatera att journalistiken använder de digitala arkivens möjligheter och granskar maktutövningen. Det måste betraktas som positivt. Å andra sidan väcks frågan: Hur kommer det sig att uppgifter av stort allmänintresse blir offentliga på det här sättet?

Bilde av et coronavirus
Publisert 16. apr. 2021 12:06

Den 15.04 slapp koronakommisjonen sin rapport om norske myndigheters beredskap og håndtering av pandemien. Ikke uventet har mesteparten av oppmerksomheten etter rapporten blitt rettet mot de dramatiske konklusjonene rundt mangelen på beredskap. Kommisjonen peker på at man til tross for at pandemier har tronet øverst på listen over mulige trusler i samtlige risikovurderinger de senere årene, ikke i tilstrekkelig grad har sørget for tilstrekkelige forberedelser. Kommisjonen peker også på at man ikke i tilstrekkelig grad fulgte lovverket, og spesifikt grunnloven ved innførelsen av de strenge tiltakene i mars 2020.  

Bilde av et coronavirus
Publisert 12. apr. 2021 15:33

«Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.»

Slik sa den norske statsminister Erna Solberg fra Stortingets talerstol, da hun la frem regjeringens plan for gjenåpning. Hun erkjente samtidig i talen at det samtidig er det mye vi ikke vet og at situasjonen fremdeles er generelt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet: Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan.

Så da må hun skape sikkerhet og forutsigbarhet retorisk. I begynnelsen av presentasjonen sin inntar rollen som oss – alle oss vanlige folk – fremfor rollen som Statsminister. Det gjør hun ved å gi uttrykk for de mange spørsmålene vi alle sitter med og den usikkerheten vi alle opplever. Etter hun å denne måten har søkt å skape identifikasjon med borgerne, beveger hun seg retorisk mot etablering av sikkerhet og kontroll.

Hun bruker fire retorisk grep – eller perspektiver – som legger til rette for at vi selv med en plan fremdeles må leve med usikkerhet. Det er usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk.

Bilde av et coronavirus
Publisert 9. apr. 2021 10:16

Den 1. marts 2021 trådte Danmarks nye epidemilov i kraft. Et år tidligere ville en sådan lov have været utænkelig, og det blev tydeligt, hvor fuldstændigt uforberedte politikerne var på situationen, da en midlertidig lov måtte hastes igennem i marts 2020. Meget er som bekendt sket i det forgangne år, og den nye epidemilov, der blev fremsat lige inden julen 2020, reflekterer centrale læringspunker fra, men også tilbageværende stridigheder i den danske håndtering af Covid-19 pandemien.

Bilde av et coronavirus
Publisert 26. mars 2021 09:22

Myndighetene i Norge er blant de land i verden som har lykkes best i den retoriske håndteringen av COVID-19 krisen. Nå ser bildet noe annerledes ut. Statsminister Erna Solberg møter kritikk for å ha brutt smittevernreglene, fordi hun samlet fire personer for mye til en middag. Endringen viser det vi alle kjenner i praksis og som vi vet fra forskning: tillit tar lang tid å bygge opp, men kan fort mistes.

Bilde av et coronavirus
Publisert 11. mars 2021 15:34

Norge, Sverige og Danmark er alle høytillitsland. Etter et år med korona peker likevel tillitsmålingene i ulike retninger for myndighetene. Antallet døde og innlagte er selvsagt en viktig forklaring. I PAR-prosjektet er vi imidlertid også opptatt av det vi tror er en annen viktig faktor – ulik grad av åpenhet i kommunikasjonen.

Pressekonferanse

En blogg for deg som er interessert i retorikk og kommunikasjon i de skandinaviske landene under COVID-19-krisen fra oss som jobber i prosjektet Pandemic Rhetoric.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Roskilde universitet og Örebro universitet.
Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til: joel.rasmussen@oru.se
Ønsker du å bli varslet når nye innlegg kommer? Abonner