Ta hverdagen tilbake! Retorisk etablering av sikkerhet og forutsigbarhet i en usikker og uforutsigbar situasjon

«Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.»

Slik sa den norske statsminister Erna Solberg fra Stortingets talerstol, da hun la frem regjeringens plan for gjenåpning. Hun erkjente samtidig i talen at det samtidig er det mye vi ikke vet og at situasjonen fremdeles er generelt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet: Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan.

Så da må hun skape sikkerhet og forutsigbarhet retorisk. I begynnelsen av presentasjonen sin inntar rollen som oss – alle oss vanlige folk – fremfor rollen som Statsminister. Det gjør hun ved å gi uttrykk for de mange spørsmålene vi alle sitter med og den usikkerheten vi alle opplever. Etter hun å denne måten har søkt å skape identifikasjon med borgerne, beveger hun seg retorisk mot etablering av sikkerhet og kontroll.

Hun bruker fire retorisk grep – eller perspektiver – som legger til rette for at vi selv med en plan fremdeles må leve med usikkerhet. Det er usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk.

Bilde av et coronavirus

Foto: CDC via Unspash

Usikkerhetens retorikk

Med usikkerhetens retorikk slår hun fast at situasjonen vi befinner oss i fremdeles er preget av usikkerhet og dette gjør at regjeringen ikke kan gi noen faste datoer for gjenåpningen. Fordi det fremdeles er slik usikkerhet, er vi som borgere er tvunget til også i fremtiden å lytte til ekspertene: de politiske eksperter som henne selv, og de medisinske eksperter som helsemyndighetene. Usikkerheten tvinger oss altså til å stole på ekspertene, fordi det gjør at vi jo ikke kan vite hva som vil skje.

Å fastslå at det finnes usikkerhet og uforutsigbarhet, er naturligvis ikke noen plan. Derfor må statsministeren også utviser sikkerhet og kontroll. Det gjør hun med kontrollens retorikk.

Kontrollens retorikk

Dette er en retorikk for å vise kontroll og regulere folk og omstendigheter. Den skapes især gjennom å fremsette tre sjekkpunkter og fire trinn for gjenåpningen. Åpningen skal sjekkes – altså kontrolleres – mot tre sjekkpunkter: 1. Smittesituasjon og sykdomsbyrde, 2. Kapasitet i helsetjenesten, 3. Vaksinasjon. Samtidig skal gjenåpningen styres gjennom fire trinn. Retorisk utstråler slike punkter og trinn ordning och reda – orden på tingene. For det første gir punktene og trinnene inntrykk av kontroll og en klar plan – selv i en usikker situasjon. For det andre er slike punkter og trinn både en måte å styre åpningen på og en måte å styre borgerne retorisk på. Vi kan som nasjonalt fellesskap følge med på disse punktene og vi kan korrigere hverandre i forhold til disse punktene. Dette passer godt med den nasjonale dugnads-retorikken, som dominerte de tidligere faser av krisen. Men nå snakker Solberg ikke lenger om dugnad. Det ser ut til at det ordet er blitt oppbrukt, og i alle fall er det blitt vanskeligere å bruke etter Solberg selv brøt den nasjonale dugnad ved ikke å følge Korona-regler. Sett ut fra presentasjonen av gjenåpningen har retorikken flyttet seg fra etablering av oss alle som en del av en dugnad, til et mer direkte krav om at man må forholde seg til punkter og trinn. Selv om kontrollens retorikk gir inntrykk av en trinnvis plan med faste sjekkpunkter, er usikkerheten fremdeles til stede. Derfor er statsministerens presentasjon også preget av betingelsens retorikk.

Betingelsens retorikk

Betingelsens retorikk betinger hovedbudskapet om at myndighetene har kontroll og gjør situasjonen forutsigbar. Det gjør den blant annet gjennom bruk av ord som «dersom», «hvis», og «vi forventer». Det skjer for eksempel når Solberg sier «dersom vi får de leveranser [av vaksiner] vi er blitt lovet», eller betinger sine løfter med ord som «innen or de nasjonale rammene». Dette gjelder også når Solberg nevner de fire trinn i åpningen og sier: «I trinn én vil vi vurdere …». Her sier hun også: «Igjen vil forutsetningen være at smittesituasjonen tillater det, og at det er god etterlevelse av smittevernprotokoller i idretten.» Fremdriften avhenger altså av situasjon og etterlevelse. Endelig, etter å ha nevn alle fire trinn sier Solberg: «Innholdet i trinnene vil kunne endres».

Slik retorikk er nødvendig fordi handlingene i planen, utførelsen av punktene og gjennomføringen av trinnene nettopp er betinget. Derfor må Solberg legge inn disse betingelsene og unntakelsene, slik at hun ikke kommer til å love noe hun ikke kan holde. Betingelsens retorikk finnes også i at gjennomføringen av de fire trinn ikke baserer seg på datoer, men på data – som Solberg uttrykte det.

Handlingens retorikk

Talen skal vise at regjeringen handler, gjør noe og forholder seg til den konstant forandrete situasjonen. Derfor bruker Solberg aktive verbale uttrykk som regjeringen «har etablert», den «vurderer» og den «vil se på». Selve det faktum at det er Solberg og regjeringen som legger frem planen og som har laget punkter og trinn som må følges fremstår som et eksempel på denne handlingens retorikk.

Den siste del av presentasjonen handler da også om områder der regjeringen «tar grep» og handler: Senvirkninger, psykisk helse/ensomhet, etterslep for skoleelever, studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning, barn og unge som har opplevd overgrep. Handlingens retorikk blir dominerende sist i talen, der Solberg for eksempel sier: «Regjeringen vil derfor følge opp disse områdene fremover. Vi vil kartlegge utfordringene og identifisere målrettede tiltak. Mye av arbeidet er satt i gang. Flere initiativ vil bli tatt.» Hun sier også: «Vi har tatt flere grep for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene.»

Slik bruker talen usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk. Slik forsøker hun å etablere sikkerhet og forutsigbarhet i en situasjon som fremdeles er usikker og fremdeles uforutsigelig.

Jens Elmelund Kjeldsen

Emneord: Koronakrisen, Norge, Kommunikasjon, Retorikk Av Jens Elmelund Kjeldsen
Publisert 12. apr. 2021 15:33 - Sist endret 8. aug. 2022 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Pressekonferanse

En blogg for deg som er interessert i retorikk og kommunikasjon i de skandinaviske landene under COVID-19-krisen fra oss som jobber i prosjektet Pandemic Rhetoric.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Roskilde universitet og Örebro universitet.
Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til: joel.rasmussen@oru.se
Ønsker du å bli varslet når nye innlegg kommer? Abonner