English version of this page

Ny rapport om ungdoms erfaringer med seksuelle meldinger på nett

Forskere fra det internasjonale EU Kids Online online nettverket, ledet av Dr. Monica Barbovschi, har publisert en ny rapport  om europeisk ungdoms erfaringer med seksuelle meldinger på nett (‘sexting’).

En ung jente som ser ned på en smarttelefonen. Foto.

22 prosent av europeisk ungdom har mottatt seksuelle meldinger det siste året. Det viser den ferske rapporten fra EU Kids Online.

Foto: Daria Nepriakhina/Unsplash

Rapporten «Young people’s experiences with sexual messages online: Prevalence, types of sexting and emotional responses» undersøker forekomst av forskjellige typer sexting og følelsesmessige reaksjoner til sexting.

Den bygger på funn fra den siste EU Kids Online-undersøkelsen (engelsk side, lse.ac.uk) utført i 19 europeiske land mellom 2017 og 2019. I denne undersøkelsen svarte 14.598 ungdom i alderen 12-17 år på spørsmål om seksuelle meldinger på nett.

22% av alle unge rapporterer å ha mottatt seksuelle meldinger i løpet av det siste året. 6% rapporterer at de selv sender eller legger ut sexts. Nesten 4% ba om seksuell informasjon fra andre. 13% ble bedt om seksuell informasjon om seg selv da de ikke ønsket å svare på disse forespørslene.

Aktiv sexting

Ungdom som deltar aktivt i sexting (dvs. der se selv tar initiativ til kommunikasjonen, ved å sende, be om eller legge ut seksuelle meldinger på nett) føler seg mindre trygge hjemme og på skolen, men har en tendens til å oppleve at nettet er et tryggere sted for å uttrykke seg (også seksuelt).

Dr. Barbovschi bemerker at:

Opplevelsen av trygghet hjemme, på skolen, og på nettet, er viktige faktorer i forbindelse med sexting. De som føler seg mindre trygge hjemme og på skolen, vender seg til nettet for å finne rom der de kan uttrykke seg på en trygg måte. Imidlertid er det ikke sikkert at dette dekker behovet for trygghet.

Uønskede seksuelle meldinger

Rapporten viser at mottakere av uønskede seksuelle meldinger pleier å være jenter, eldre og foretrekker kommunikasjon på nett. Det er også mer sannsynlig at de opplever å være offer ellers på nett, rapporterer om mer sensasjonssøkende atferd, føler seg mindre trygge hjemme og på nett, og rapporterer om flere følelsesmessige symptomer.

Dr. Barbovschi antyder derfor at det å motta uønskede seksuelle meldinger ikke er et isolert fenomen og kan være forbundet med økt risiko for andre former for viktimisering på nett.

Voksne som jobber med ungdom bør erkjenne at det finnes både hyggelig, samtykkende seksuell kommunikasjon og uønskede seksuelle forespørsler. Det er viktig å undersøke den mulige forekomsten av uønskede meldinger med andre negative online-opplevelser. Om nødvendig bør det utvikles planer for å redusere ungdoms sårbarhet på nett.

Anbefalinger

Forfatterne anbefaler at seksualundervisning bør sikre at unge utvikler ferdigheter, inkludert kritiske og informerte svar på seksualisert digital kommunikasjon. De anbefaler å styre bort fra undervisning som er basert på frykt. Seksualundervisning bør i stedet utvides til å omfatte spørsmål om seksualitet, personvern og samtykke knyttet til eksisterende praksis med og opplevelser av sexting.

Rapporten er aktuelt for forskere, beslutningstakere og andre som vil fremme seksualundervisning som er basert på bevis om unges egne erfaringer med sexting. Den samler ekspertisen til 10 forskere som er tett involvert i EU Kids Online nettverket med ulike bakgrunner innen medier, kommunikasjon og internettstudier, kjønn, sosiologi og psykologi, alle med fokus på barn og unges egne opplevelser. Den tilbyr derfor en balansert og nyansert tilnærming til å undersøke og forstå seksuelle meldinger blant ungdom.

Kontakt

Emneord: Barn og unges mediebruk, seksuelle meldinger, EU Kids Online Av Niamh Ní Bhroin
Publisert 13. okt. 2021 08:44 - Sist endret 29. juni 2022 11:36