English version of this page

Populært og relevant masterprogram: Studenter går bak skjermen og inn i kulturen

Vi lever mye av livene våre på skjerm. På Screen Cultures utforsker studentene hva det innebærer.  

Bilde av Rajeev Sharma Busgeeth og Hanna Marie Nicholas sett gjennom en mobilskjerm, de sitter ved et bord og smiler og ler.

Rajeev Sharma Busgeeth og Hanna Marie Nicholas har gjennom Screen Cultures fordypet seg i menneskene foran og bak de mange skjermene vi omgir oss med.

Foto: Mari Lilleslåtten/UiO.

Våren 2021 ble det første kullet fra masterprogrammet Screen Cultures uteksaminert. De la bak seg en studiehverdag der nettopp skjermlivet hadde tatt over for det klassiske studentlivet. 

– Skjermer finnes virkelig overalt, og dette studiet handler mye om menneskene både foran og bak, forteller Hanna Marie Nicholas. 

Hun er en av de som gjorde innspurten av masteroppgaven ved kjøkkenbordet. 

– Vi fikk likevel god oppfølging av en utrolig engasjert gjeng som ønsker å dyrke studentenes interesser, sier Nicholas. 

Ikke bare for mediestudenter 

Masterstudiet Screen Cultures trenger egentlig ikke reklame. I 2020 var det nærmere ni søkere til hver studieplass. Studentene har bakgrunn fra litteraturstudier, kulturstudier, antropologi og mediestudier. Noen har også bakgrunn fra mer naturvitenskapelige fag.  

– Dette skal ikke bare være et studium for mediestudenter. Vi ønsker oss kulturelle og humanistiske tilnærminger til dagens skjermkultur, sier Steffen Krüger

Han er førstelektor ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og underviser på programmet.

– Jeg gleder meg til disse timene, ikke bare fordi jeg skal undervise studentene, men også fordi jeg vet at jeg vil lære fra dem, sier Krüger.  

Utdanner kritiske tenkere  

Studentene på Screen Cultures skal lære å se bevisst, reflektert og til dels kritisk på hverdagslig skjermbruk og skjermkultur. Krüger mener at slik kompetanse er nyttig i en rekke jobber.  

Portrett av Steffer Krüger.
Steffen Krüger er en av de engasjerte underviserne på Screen Cultures. – Dette skal ikke bare være et studium for mediestudenter, sier han. Foto: UiO.

– Vi utdanner studenter som skal inn i mediebaserte yrker, men også studenter som skal inn i andre deler av kultursektoren. De blir kritiske tenkere som kan gå inn og prege disse områdene på en forsvarlig måte.  

Han kan selvsagt ikke stoppe studenter som har lyst til å utvikle avhengighetsskapende teknologi, legger han til.  

– Men da skal de iallfall lære seg å være bevisste på kulturelle og politiske konsekvenser.  

Uthenging på sosiale media  

Hanna Marie Nicholas skrev masteroppgave om digital «shaming», altså videoer som henger ut folk på nett. Særlig i USA har dette skutt fart under covid-pandemien. Nærmest hvem som helst kan bli filmet idet de gjør noe dumt i kassa på butikken.  

Nicholas undersøkte hva som kjennetegner slike videoer og hvordan de fremmes av sosiale media. Hun så også på konsekvensene.  

– Jeg kan selv se på slike videoer og tenke at personens oppførsel ikke er ok. Men jeg vet ingenting om hva som skjedde i forkant, jeg vet kun det jeg blir fortalt. Videoene inneholder ofte fullt navn, og de kan få 10 millioner treff. De blir aldri slettet.  

Nysgjerrig?

Masterprogrammet Screen Cultures har 20 plasser og har opptak hvert år.

Søknadsfrist er 15. april. 

Les mer på programsiden for master i Screen Cultures.

Munch-variasjoner på Instagram  

Nicholas’ medstudent Rajeev Sharma Busgeeth påpeker at studiet kombinerer teknisk kompetanse og etiske problemstillinger. 

– Et eksempel er rundt politiske valg: Burde politiske partier få ha annonser på Facebook? Er det forsvarlig i et demokrati? Denne typen spørsmål blir vi rustet til å reflektere over.  

Burgeeth skrev masteroppgave om bildet som skapes av kunstneren Edvard Munch på Instagram.  

– Det finnes en annen Munch på Instagram enn den som er på museet.   

Hvis noen har lyst til å legge ut noe og tagge det med #Munch, er det ingen som kan stoppe dem. 

Historie, teknologi, estetikk og politikk  

Studentene på Screen Cultures har fire obligatoriske kurs. Det ene tar for seg skjermhistorie og går helt tilbake til renessansen, med optiske leketøy og camera obscura, forgjengeren til fotoapparatet.  

Et annet kurs gir en innføring i skjermteknologi. Det tredje handler om skjermproduksjon og -estetikk, mens det fjerde tar for seg de politiske dimensjonene ved skjermbruk.  

Det finnes også et tilbud til bachelorstudenter: De kan ta et prosjektkurs i skjermkulturer der de fordyper seg i et selvvalgt tema.  

– Vi synes det er viktig at studentene inviteres til å jobbe med det de er interesserte i. Så prøver vi å gi disse interessene mer retning og sette dem inn i faglige tradisjoner, sier Steffen Krüger.  

Det handler om menneskene  

I stedet for tradisjonelle eksamener i de ulike emnene, skriver studentene semesteroppgaver og portefølje-oppgaver.  

– Det var gøy fordi vi fikk fordype oss i så mye forskjellig, sier Hanna Marie Nicholas.  

Selv opplever hun at studiet har vært en døråpner. Underveis ble hun vitenskapelig assistent på Institutt for medier og kommunikasjon, og nå skal hun begynne i en forskningskonsulentstilling på et annet institutt på universitetet.  

– Det viktigste jeg tar med meg videre, er kanskje at skjerm favner bredere enn jeg tenkte da jeg begynte. Jeg tror kunnskap om skjermkultur vil være veldig nyttig framover.  


Les om forskning på skjermkultur og sosiale medier:

Av Silje Pileberg
Publisert 26. okt. 2021 09:15 - Sist endret 26. okt. 2021 11:26