Masteroppgavepresentasjon: Når avisene rammer inn SKAM

Odd Kristian Lindebrække Ophus presenterer sin masteroppgave: Når avisene rammer inn SKAM. Framing av suksess-serien SKAM i norske aviser.

Sammendrag:

Lenge har det i norske tv-serier og filmer vært lite eksempler på mangfold og diversitet. Med introduksjonen av tv-serien SKAM endret dette seg. Fremstillingen av ungdommer ved Hartvig Nissen Videregående skole i Oslo ønsket nordmenn velkommen inn i den intime sfæren til karakterene Noora, Isak og Sana i sine respektive sesonger. Gjennom dem fikk vi et innblikk i hvordan det var å være forelsket, homofil og muslim i Norge.

Denne oppgaven tar for seg hvordan avisene VG, Dagbladet, NRK og Vårt Land Framet karakterene og innholdet fra serien ut til offentligheten. Ved å bruke Framing som analytisk verktøy sammen med diskursivteori analyser oppgaven hva som vektlegges i møte med mangfold av representasjon hos avisene. Oppgaven trekker også videre på teorier om homonasjonalisme, postkolonial feminisme og agendasetting. Analysen viser til hvordan det er tre hovedframinger som avisene opererer under; Suksessframing, Kjærlighetsframingen og Representasjonsframingen. Innad i disse tre framingene ser analysen nærmere på feminisme, homofili og religion hvor disse er en sentral del av fokuset på karakterene fra avisene.

Suksessframingen sentrale poeng baserer seg på avisene sine fremstilling av tematikk og realisme i serien som særdeles viktig. Analysen trekker frem parforhold og overgrepstematikk fra sesong to og hvordan de la grunnmuren for dekningen av serien videre. Kjærlighetsframingen på sin side er en videreutvikling av hvordan hver sesong har sine relasjoner og at avisene dekker disse ulikt. Framingen av kjærligheten viser tendenser til en normalisering av homofili, men at det i møte med feminisme og islam er mange kritiske spørsmål fra avisene. Representasjonsframingen vektlegger betydningen av karakterene fra SKAM. Noora som feminist, Isak som homofil og Sana som muslim. Feministiske diskusjoner brytes ned til en definisjonskamp gjennom dekningen av Noora. Hvor Sana fortsatt ser ut til å ikke bli inkludert på grunn av sitt religiøse ståsted. Homofili som representasjon fremstår som svært godt mottatt, men analysen vil argumentere for at det her er en skjult normativ forståelse. Sana og hennes muslimske tro blir i møte med konseptet hooking plassert i hva analysen mener er en målestokk på hennes norske tilhørighet. Hvor Sana ved å velge å ikke hooke bryter med en vestlig forståelse av seksuell frigjørelse.

Presentasjonen er åpen for alle. 

Publisert 10. des. 2018 10:37 - Sist endret 10. des. 2018 10:37