Asbjørn Eriksen

Some representative publications:

Music history and Musical analysis/interpretation:

“Halfdan Kjerulf (1815–1868), den mangfoldige liedkomponist. Et jubileumsessay” [Halfdan Kjerulf (1815–1868), the versatile lied composer. An anniversary essay]. Studia Musicologica Norvegica 41, 2015, pp. 9–39.  ISSN 0332-5024.

“Edvard Griegs symfoni. En problematisering av påvirkningskildene” [Edvard Grieg’s symphony. A problematization of its sources of influence]. Studia Musicologica Norvegica 35, 2009, pp. 38–60. ISSN 0332-5024. doi: http://www.idunn.no/file/ci/35958929/smn_2009_01_pdf.pdf

“Edvard Grieg’s song cycles Reiseminder fra Fjeld og Fjord (Op. 44) and Elegiske Digte (Op. 59). Attempt at a revaluation.” Conference paper, Berlin 2009.  http://www.griegsociety.org/

Sergej Rachmaninovs tre symfonier. En studie i struktur, plot og intertekstualitet [Sergei Rachmaninoff’s three symphonies. A study of structure, plot and intertextuality]. Dissertation PhD, Department of Musicology, University of Oslo, 2008. 609 pages.

“Narrativity in Rakhmaninov: an interpretation of the second movement of Symphony No. 3.”  Studia Musicologica Norvegica 31, 2005, pp. 26–45. ISSN 0332-5024. 

Music theory:

“Johan Svendsens harmonikk” [Johan Svendsen’s harmony].  Studia Musicologica Norvegica 25, 1999, pp. 257– 272.  ISSN 0332-5024. Vis sammendrag

Musical humour:

“A Taxonomy of Humor in Instrumental Music.”  The Journal of musicological research 35(3), 2016, pp. 233–263. ISSN 01411896. doi: 10.1080/01411896.2016.1193418

Translation of music literature from Russian into Norwegian:

Boris Asafjev: Grieg. Translation, Introduction and Commentary by Asbjørn Ø. Eriksen. Oslo: Solum, 1992. ISBN 82-560-0831-8.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2018). «Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950)», del 1. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  44(1), s 79- 101 Full text in Research Archive.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2016). A Taxonomy of Humor in Instrumental Music. The Journal of musicological research.  ISSN 0141-1896.  35(3), s 233- 263 . doi: 10.1080/01411896.2016.1193418
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Halfdan Kjerulf (1815-1868), den mangfoldige liedkomponist. Et jubileumsessay. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  41, s 9- 39
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Et nytt møte med Halfdan Cleves (1879-1951) klaverkonserter. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  40, s 85- 120
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). «Dissonansy vosprijatija. Ob ocenke Èlegičeskich stichotvorenij, op. 59 Èdvarda Griga v Rossii i v Norvegii» [Resepsjonsdissonanser. Om den norske og den russiske vurderingen av Edvard Griegs Elegiske dikt, op. 59]. Muzykovedenie.  ISSN 2072-9979.  2013(6), s 13- 20
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2012). Fra Johan Svendsens norske til Hugo Alfvéns svenske rapsodier: gjennomgripende påvirkning eller sporadiske likhetstrekk?, I: Gunnar Ternhag (red.),  Hugo Alfvén - liv och verk i ny belysning.  Gidlunds förlag.  ISBN 978-91-7844-844-9.  artikkel.  s 65 - 89
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2010). Edward MacDowell 1860-1908 : minneord fra en begeistret lytter. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  (36), s 162- 183
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Edvard Griegs symfoni. En problematisering av påvirkningskildene. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  (35), s 38- 60 . doi: http://www.idunn.no/file/ci/35958929/smn_2009_01_pdf.pdf
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2006). Analytiske kommentarer til seks Rachmaninov-satser, I: Asbjørn Øfsthus Eriksen (red.),  MUS2675/2676/4675. Del 1. Kunstmusikk etter 1800. Sergej Rakhmaninov.  Unipub kompendier.  ISBN 9028220023617.  Del 9.  s 239 - 265
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2006). Edvard Griegs klaverstykke «Vandreslått» – gjenoppdagelse av en «urversjon». Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  32, s 192- 201
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2005). Narrativity in Rakhmaninov an interpretation of the second movement of Symphony No. 3. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  (Nr 31), s 26- 45
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2004). Fra Beethoven til Debussy. Analytiske kommentarer til pensumverker m.m, I: Asbjørn Øfsthus Eriksen (red.),  MUS1420 Vestlig kunstmusikk og norsk folkemusikk. Litteraturpensum.  Unipub forlag.  Del 4.  s 53 - 95
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). "Russisk musikk og musikkliv ca. 1830-1917 – en kortfattet innføring, I:  Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning.  Unipub forlag.  Eriksen, Asbjørn Ø..  s 35 - 51
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). "Symfoniens historie ca. 1730-1810 – noen hovedlinjer", I:  Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning.  Unipub forlag.  Eriksen, Asbjørn Ø..  s 21 - 30
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Jurij Cholopov (1986): "Om begrepet symfonisme". Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, I:  Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1.  Unipub forlag.  "kap. 1".  s 5 - 21
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). L. Skaftymova (1983): «Rachmaninovs romanser op. 38 (om stilen)» (12 sider). Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, I:  Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur.  Unipub forlag.  "kap. 8".
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Aleksej Kandinskij (1971): "Fra den russiske symfonismes historie i slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundre." Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, I:  Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1.  Unipub forlag.  "kap. 6".  s 201 - 223
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Aleksej Kandinskij (1991): "Rachmaninovs Nattgudstjeneste og russisk kunst rundt århundreskiftet" (30 sider). Oversatt av Asbjørn Ø. Eriksen, I:  Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur.  Unipub forlag.  "kap. 7".
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Johan Svendsens harmonikk. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  25, s 257- 272 Show summary

  Three aspects of Johan Svendsen¿s (1840-1911) harmony are discussed ¿ chromatic lines in the inner voices and bass (especially use of the so-called Teufelsmühle-progression), re-harmonization of melodic segments, and modal progressions. Although less daring than Edvard Grieg¿s, Svendsen¿s harmony contains many interesting and inventive features. Svendsen¿s harmonic vocabulary is extensive, but as his music is always distinguished by elegance and suppleness, the harmonic refinement tends to pass unnoticed.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1998). Edvard Griegs Paulsen-sanger op. 59 (Elegiske Digte) — kunstnerisk ubetydelige eller ufortjent undervurderte?. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  24, s 105- 121
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Edwards, Owain Tudor (1994). Kartlegging av musikkvitenskapelig kompetanse i Norge. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  20, s 158- 173
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1987). Liszt og det forvirrende mangfold. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  13, s 113- 130
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1985). Formstrukturen i førstesatsene av Rachmaninovs klaverkonserter sett i forhold til den tradisjonelle klassisk-romantiske konsertform. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  11, s 21- 39
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1981). Forholdet mellom harmonikk og tekst i noen Grieg-romanser. Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  7, s 29- 57
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1980). Nikolai Medtner 1880-1951. Norsk Musikktidsskrift.  ISSN 0332-5482.  17(2), s 81- 94
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1976). Griegs mest impresjonistiske romanse?. Norsk Musikktidsskrift.  ISSN 0332-5482.  13(1), s 9- 11

View all works in Cristin

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Den russiske symfoniens historie fram til 1917 – noen hovedlinjer (lærebok). Unipub kompendier.  ISBN 9028220092224.  79 s.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2003). Musikkvitenskap MUS1400. Litteraturpensum tilknyttet Asbjørn Ø. Eriksens undervisning. Unipub forlag.  145 s.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Den russiske symfoni fra Anton Rubinstein til tidlig Sjostakovitsj, del 1. Unipub forlag.  223 s.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2001). Sergej Rachmaninov. Pensumlitteratur. Unipub forlag.  380 s.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1985). Romantikken og impresjonismen [epokehefte i musikk]. Gyldendal Norsk Forlag A/S.  ISBN 82-05-14398-6.  103 s.

View all works in Cristin

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus & Edwards, Peter (2018). Musikk og humor.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2017). Foredrag om Rachmaninovs klavermusikk.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2017). Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Et ekte norsk tonefall? Om Kjerulfs «Åtte norske viser», op. 6.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). Halfdan Kjerulf i samtid og ettertid.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015, 10. februar). Humor i musikk. [Fagblad].  Musikkultur 3/2015, s. 10-15.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2015). The neglected Spätwerk: On Grieg’s Stemninger, op. 73.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Humor i klassisk instrumentalmusikk i lys av generell humorteori.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Presentasjon av Halfdan Cleve (1879-1951).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2014). Rimskij-Korsakov og Gullhanen.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). «Dag Schjelderup-Ebbe 1926-2013» (minneord). Studia Musicologica Norvegica.  ISSN 0332-5024.  39, s 149- 150
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). Rachmaninov sett med norske øyne.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2013). Sergej Rachmaninov (1873-1943) – mer enn klaverkonserter og preludier.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2010). Den kjente og ukjente Grieg.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Edvard Grieg’s Song Cycles Reiseminder fra Fjeld og Fjord (Op. 44) and Elegiske Digte (Op. 59). Attempt at a revaluation.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009, 15. februar). Folkemusikken i Sovjetunionen. [Radio].  NRK P2.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2009). Sergej Rachmaninov.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2008). Sergej Rachmaninovs «transkripsjon» av Fritz Kreislers «Liebesfreud» – et essay i musikalsk gjøgleri.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2008). Sergej Rachmaninovs tre symfonier. En studie i struktur, plot og intertekstualitet. Acta Humaniora. 350. Show summary

  Avhandlingen har fire deler. Del I, kalt Kontekster, tar for seg Rachmaninovs biografi, musikksyn og kompositoriske utvikling fram til 1. symfoni, forskningshistorie og resepsjon, samt den russiske symfoniens historie fram til 1917 (da komponisten forlot hjemlandet). Del II behandler aspekter ved symfonienes struktur med vekt på elementer som har bidratt til å konstituere helheten (form, tematikk, tonalitet). Eriksen viser at Rachmaninov knytter satsene sammen gjennom en kompleks motivisk-tematisk transformasjonsteknikk, med gjennomgående kjernemotiver så vel som rene sitater av tidligere materiale i finalesatsene. I del III fortolkes symfoniene i lys av teorier om musikalsk narrativitet og musikalsk dramaturgi – musikalske plots. Forfatteren oppfatter 1. symfoni (1895) som en kamp som ender tragisk med katastrofe og tilintetgjørelse, mens derimot 2. symfoni (1906-07) beveger seg fra mørke og dysterhet fram mot en lys og triumferende slutt. Tilsynelatende likner 3. symfoni (1935-36) på den foregående, men med en undertekst av ambivalens: Ikke minst den abrupte avslutningen skaper en viss tvil om dette egentlig er et «optimistisk» verk. Del IV ser nærmere på hvordan symfoniene er knyttet til annen musikk gjennom et stort intertekstuelt fellesskap. Drøftingen tar utgangspunkt i en modell for musikalsk påvirkning hvor et musikkverk inndeles i forskjellige stilnivåer. Denne delen av avhandlingen drøfter også «de rachmaninovske fingeravtrykk» – komponistens egen personstil i symfoniene. Mens innflytelsen fra Liszt, Balakirev-kretsen og ikke minst Tsjaikovskij er tydelig i 1. symfoni, kommer Rachmaninovs særpregede tonefall klart til uttrykk i de to andre symfoniene, selv om også de er tett tilknyttet russisk 1800-talls romantikk. Ved å drøfte Rachmaninovs symfonier fra så ulike synsvinkler tegner Eriksen et rikere bilde av dem enn det som har blitt presentert i tidligere større forskningsarbeider.

• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2007, 09. januar). Er Grieg god nok for alle de arrangementene som planlegges i år?. [Radio].  NRK P2.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2007). Griegian Fingerprints in the Music of Frederick Delius (1862-1934).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (red.) (2006). MUS2675/2676/4675. Del 1. Kunstmusikk etter 1800. Sergej Rakhmaninov.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2005). Delius and Norway. The Delius Society Journal.  ISSN 0306-0373.  (138), s 19- 26
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (red.) (2004). MUS1420 Vestlig kunstmusikk og norsk folkemusikk. Litteraturpensum.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2004). Programtekst for pianisten Jon Nakamatsus konsert i Bærum kulturhus (Wölfl, Mendelssohn, Schumann, Brahms).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Boris Asafjevs Grieg-bok (1942) – et originalt bidrag til litteraturen om komponisten, I: Monica Jangaard (red.),  Edvard Grieg i kulturbyen.  Edvard Grieg Museum, Troldhaugen.  ISBN 82-91738-13-0.  Edvard Grieg som inspirator i Europa.  s 116 - 118
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Lehrdahl & Jackendoffs «generative» teori for segmentering.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000, 27. april). Om Aleksander Glazunov og hans 5. symfoni (NRK, «Midt i musikken»). [Radio].  NRK P2.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (2000). Piano Works by Nikolai Medtner (liner notes til CD med Gunnar Sama. Piano 002).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Fra Bach til Brahms.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1999). Musikalsk impresjonisme.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1997). Analytiske kommentarer til symfonisatser av Balakirev, Borodin, Glazunov, Prokofjev, Rachmaninov, Rimskij-Korsakov og Tsjaikovskij (25 sider), I: Asbjørn Øfsthus Eriksen (red.),  Den russiske symfoniens historie fram til 1917 (blandingkompendium for musikk mellomfag).  Unipub forlag.  Del 8.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (red.) (1997). Den russiske symfoniens historie fram til 1917 (blandingkompendium for musikk mellomfag).
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1997). Russisk musikk fra Glinka til tidlig Stravinskij.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1995). Sergej Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 3. Programtekst for konsert med Leif Ove Andsnes og OFO.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1995). Sødme og storslagenhet: Rachmaninovs 3. klaverkonsert. Filharmonien.  (2), s 6- 8
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Om humor i musikken.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Rachmaninovs svanesang: Symfoniske danser for orkester. Filharmonien.  (5), s 22- 24
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1994). Russisk musikk gjennom 150 år.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1993, 19. november). Om Beethovens «pastoralesymfoni» (NRK, «Midt i musikken»). [Radio].  NRK P2.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1992). Boris Asafjev: Grieg. Innledning, oversettelse og kommentarer ved Asbjørn Ø. Eriksen.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1992). Mer enn Prokofjev og Sjostakovitsj: Sovjetisk musikk gjennom 75 år.
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1991). Aleksander Glazunov, den glemte mester. Filharmonien.  (4), s 14- 16
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1989). Sergej Rachmaninov og den miskjente romantikk. Filharmonien.  (1), s 10- 12
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1988). Franz Liszt – hans splittede sinn og musikk. Filharmonien.  (6), s 8- 10
• Eriksen, Asbjørn Øfsthus (1976). Nikolaj Mjaskovskij – en stor russisk symfoniker. Norsk Musikktidsskrift.  ISSN 0332-5482.  13(4), s 173- 179

View all works in Cristin