English version of this page

Disputas: Melodisk kontur - hvorfor gestikulerer vi med hendene når vi synger?

Master Tejaswinee Kelkar ved Institutt for musikkvitenskap  vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Computational Analysis of Melodic Contour and Body Movement.

Portrettbilde av Tejaswinee Kelkar, rød murvegg på Det humanistiske fakultetThe public defense will be held in English.

Går tonene alltid opp og ned, selv når de ikke er en del av en melodi? Forskningen i denne avhandlingen viser at de ikke gjør det. Pitch-høyden er istedenfor nært knyttet til melodisk kontekst. Forbindelsen mellom musikalske melodier og den visuelle presentasjonen av en kontur, som en bue, en linje i sikksakk, en sirkel og så videre, ser ut til å være tilknyttet i sinnene våre, og representerer en essensiell del av melodisk identitet. 

Tenk på den følelsesfremkallende naturen til optimistiske bueliknende melodier i temasangene til Disney-prinsessene. Bruken av store bueliknende sprang på en oktav i prinsessesangene, alt fra Somewhere over the Rainbow i Wizard of Oz, eller Reflection i Mulan. Forskere har også bemerket de lineære konturene i Alban Bergs komposisjoner, og de synkende konturene i mange klagesanger. Dette viser oss at melodiske konturer har betydning for oss utover å bare være musikalske gjenstander.

I eksperimentene som blir beskrevet i denne avhandlingen ber Tejaswinee 52 personer, som ikke bare er musikere, om å tegne melodier de hører to ganger, i luften med hendene. Infrarød motion capture - den typen som brukes til å animere CGI-figurer, blir brukt til å registrere deltakernes kroppsbevegelse, og analysen er hovedsakelig fokusert på bevegelsen av hendene deres. Lydanalysen er basert på signalbehandlingsalgoritmer for tonedeteksjon og metoder for konturrepresentasjon. Krysskorrelasjonen av dataene ble utført med en rekke metoder, fra statistisk hypotesetesting til kanonisk korrelasjonsanalyse. Hver av artiklene i avhandlingen utforsker en dimensjon av melodisk kontur: vertikalitet, bevegelsesmetaforer, kroppsbruk og multifunksjonskorrelasjonsanalyse.

Denne avhandlingen prøver å gi et syn på melodier på tvers av musikalske kulturer og deres visuelle og bevegelige side.

Tid og sted for prøveforelesning

25. november 2019, kl. 09.15, Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus. "Spatial and bodily metaphors as means for musical sense-making"

Bedømmelseskomité

  • Professor Tuomas Eerola, Durham University (andreopponent)

  • Professor Stefania Serafin, Aalborg University (førsteopponent)

  • Associate Professor Jonna Katariina Vuoskoski, Universitetet i Oslo (administrator)

Leder av disputas

Instituttleder Peter Edwards

Veileder

Publisert 4. nov. 2019 13:47 - Sist endret 22. nov. 2019 11:59