Mer om prosjektet

Bakgrunn

Bakgrunnen for prosjektet er en fascinasjon over hvordan musikk – som fysisk sett bare er en konstellasjon av lydbølger – kan komme til å bety så mye for oss. Musikkantropologer har sett at musikk spiller en fundamental rolle for identitetsbyggingen i alle kulturer som har vært studert. Mennesket synes å ha en iboende evne til å verdsette musikk.

Forskningsprosjektet søker å belyse de kognitive og psykologiske prosessene som gjør at vi opplever at musikk har en slik rik og variert mening.  For å finne svar på dette, skal prosjektet bl.a. undersøke hvordan musikk engasjerer ikke bare ørene, men også våre kropper og vårt følelsesliv. Musikken engasjerer ved å spille på gjenkjennelige kroppsbaserte bevegelser, som igjen kan assosieres med våre følelsesmessige bevegelser.  

Musikkens nærhet til kroppen og følelsene, det at den er rik på metaforer og så åpen for fortolkning og assosiasjoner, gjør at den bidrar til våre kulturelle og private fortellinger. Her står musikken i en privilegert stilling til å kunne formidle mellom soma og psyke – altså mellom kropp og sinn, som i følge kognitiv semantikk er to sider av samme sak.

Det store og voksende feltet musikkterapiforskning har argumentert overbevisende for musikkens store, og delvis urealiserte, potensiale både innen forebyggende helsevern (musikk som profylakse eller “mentalhygiene”) og musikkterapi (psykoterapi, spesialpedagogikk, geriatri, smertebehandling, nevrologi). Dette prosjektet søker å understøtte musikkterapiforskningen ved å fokusere på hvordan musikalsk meningsdannelse skjer. Prosjektets drøftelser av musikkens kropps- og emosjonsnærhet søker altså å belyse både musikkens estetiske og terapeutiske dimensjoner, og således bidra til teoribyggingen innenfor begge områder.

Hvordan skal vi så gå frem for å argumentere overbevisende for musikkens kropps- og emosjonsnærhet? Foruten grunnleggende teoretiske drøftelser som bygger på forskning gjort innen en rekke ulike disipliner og områder (se nedenfor), vil prosjektet ta utgangspunkt i et utvalg av CD-innspillinger (program) som har blitt utviklet innenfor den reseptive musikkterapeutiske metoden “Bonny Method of Guided Imagery and Music” (BMGIM). Transkripsjoner av BMGIM-sesjonene sees i sammenheng med musikkprogrammet som ble brukt ved de aktuelle sesjonene.

Det fokuseres spesielt på mulige forbindelser mellom strukturelle trekk ved musikken, slik disse fremtrer gjennom en kombinasjon av auditiv og partiturbasert musikkanalyse, og bilder som evt. oppstår under BMGIM-sesjonene, slik disse formidles av klientene og transkriberes av BMGIM-terapeuten Svein Fuglestad. Også filmopptak av barn i musisk samhandling ved Universitetets barnehage og musikkbarnehagen ved Barratt Due Musikkinstitutt, vil bli anvendt som forskningsmateriale.

Teoritilfang

Prosjektets tverrfaglige teoritilfang vil hentes både fra musikkvitenskap (bl.a. Clarke; Cook; Guck; Larson; Zbikowski) og en rekke andre områder, bl.a.:

  • kognitiv semantikk (Chuck; Cox; Gibbs; Johnson; Lakoff; Turner).
  • nevropsykologi (nyere “sann-tids” undersøkelser av musikkognisjon [PET, fMRI, EEG, MEG], samt Antonio Damasios og Gerald Edelmans biologiske bevissthetsteorier, som vektlegger kroppens og emosjonenes fundamentale betydning for all tenkning).
  • nyere spedbarnsforskning, som kan kaste lys over en rekke grunnleggende amodale, affektive gester som læres gjennom tidlig samspill med foreldrene, og som kan bidra til å forklare hvordan liknende musikalske gester kan få emotiv mening (Bråten; Stern; Trevarthen).
  • nyere forskning omkring musikalsk gestikk (bl.a. forskerne involvert i The Musical Gestures Project og Sensing Music-Related Actions her ved IMV, Laboratoire Musique et informatique Marseille, Cadoz & Wanderley).
  • nyere musikkterapiforskning, med et hovedfokus på BMGIM (Ansdell; Bonde; Bonny; Bruscia; Grocke; Ruud; Stige; Trondalen – jf. det nye Musikk og Helse-programmet ved Norges Musikkhøgskole).
  • div. kroppsorienterte arbeider innen filosofi og litteraturteori (Barthes; Bermúdez, Marcel & Eilan; Merleau-Ponty; Sheets-Johnstone; Shusterman).
  • nyere forskning innenfor psykosomatikk (Blumenfield & Strain; Faleide, Ringnes & Kveim; Karren; Levenson; Nyklícek, Temoshok & Vingerhoets).
  • nyere musikkpsykologiske drøftelser av emosjoner i musikk (Juslin; Krumhansl; Sloboda).
Publisert 8. juni 2010 14:56 - Sist endret 16. juni 2010 17:49