English version of this page

Et dukkehjem (1879)

  

Kort om verket

De eldste opptegnelser til Et dukkehjem er datert 19. oktober 1878. Ibsen var da nettopp flyttet fra München til Roma. Under overskriften «Optegnelser til nutids-tragedien» skriver Ibsen:

Der er to slags åndelige love, to slags samvittigheder, en i manden og en ganske anden i kvinden. De forstår ikke hinanden; men kvinden dømmes i det praktiske liv efter mandens lov, som om hun ikke var en kvinde men en mand. Hustruen i stykket ved tilslut hverken ud eller ind i hvad der er ret eller uret; den naturlige følelse på den ene side og autoritetstroen på den anden bringer hende ganske i vildrede.
[les opptegnelsen i HISe]

Ibsens kjennskap til den såkalte Laura Kieler-saken spilte en viss rolle for utformingen av de dramatiske konfliktene i stykket. Laura Smith Petersen – hun giftet seg senere og fikk etternavnet Kieler – hadde i 1869 fått utgitt romanen Brands Døtre: et Livsbillede, en slags fortsettelse av Ibsens Brand. Året etter kom hun og Ibsen i kontakt med hverandre og ble venner. Hun besøkte Ibsen i Dresden i 1871 og fem år senere – sammen med sin mann, Victor Kieler, – i München.

I 1876 pådro Victor Kieler seg tuberkulose og fikk råd fra lege om et opphold i Syden. Laura Kieler tok, uten mannens vitende, opp lån for å finansiere dette, men fikk etter hvert så store problemer med kreditorene at hun gjorde seg skyldig i vekselforfalskning – som Nora – for å skaffe til veie penger.
Saken fikk en tragisk utgang. Vekselforfalskningen ble oppdaget, mannen forlangte skilsmisse, Laura Kieler ble nektet samvær med sitt barn og ble på grunn av nervepåkjenningene for en periode lagt inn på sinnsykeasyl. Alt dette hadde Ibsen kjennskap til mens han arbeidet med Et dukkehjem.

Det første fullstendige utkast til stykket ble påbegynt 2. mai 1879. Et dukkehjem kom ut 4. desember 1879 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København. Førsteopplaget var på 8000 eksemplarer, det til da største førsteopplag av Ibsens verker. Boken ble en sensasjonell suksess, førsteopplaget var utsolgt på mindre enn en måned. Et nytt opplag på 4000 eksemplarer kom ut 4. januar 1880 og et tredje på 2500 eksemplarer 8. mars samme året.

Et dukkehjem ble heftig diskutert på alle hold, både i den offentlige debatt og i de private sfærer. Stykket ble Ibsens første internasjonale suksess. Med det skrev han seg inn i verdenslitteraturen. Stykket ble uroppført på Det Kongelige Teater i København 21. desember 1879. Oppsetningen gikk for fulle hus og ble en stor suksess. Nora og Torvald ble spilt av Betty Hennings og Emil Poulsen. Instruktør var H. P. Holst.

I løpet av to måneder var stykket satt opp på alle store scener i de skandinaviske landene, 8. januar på Dramaten i Stockholm, 20. januar på Christiania Theater, 30. januar på Den nationale Scene i Bergen og 25. februar på Finlands nasjonale teater i Helsinki. På kontinentet var Tyskland tidligst ute med oppsetninger ved en rekke teatre i løpet av 1880.

(Hentet fra ibsen.net)

Handlingsresymé

Nora Helmer lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap med Torvald, en advokat som står i ferd med å overta stillingen som direktør i Aksjebanken, og deres tre små barn. Nora bærer imidlertid på en hemmelighet. I begynnelsen av ekteskapet deres ble Torvald svært syk, og legene mente at det var nødvendig at han fikk et opphold i Syden. Nora ble nødt til å skaffe pengene til reisen i hemmelighet, og hun tok opp et lån hos sakfører Krogstad, en bekjent av Torvald fra studietiden. Som sikkerhet for lånet forfalsket hun sin døende fars underskrift. I tiden som har gått etter dette har hun spart av husholdningspengene for å betale tilbake renter og avdrag, og har også tatt små ekstrajobber for å tjene penger selv.

Ved stykkets åpning har en gammel venninne av Nora, fru Linde, kommet til byen for å søke arbeid. Nora sørger for at Torvald gir henne en stilling i banken. Dette innebærer imidlertid at Krogstad, som nå er ansatt i Aksjebanken, får sparken, og i desperasjon oppsøker han Nora og truer med å fortelle Torvald sannheten om lånet og den falske underskriften hvis han ikke får beholde stillingen sin. Nora er fortvilet, men samtidig overbevist om at Torvald i kjærlighet til henne kommer til å ofre seg og ta på seg alt ansvar for det hun har gjort dersom han får vite sannheten. Hun vurderer å spørre doktor Rank, en gammel husvenn, om å gi henne pengene, men når han erklærer sin kjærlighet til henne, finner hun det umulig å be ham om en slik tjeneste.

Torvald får etter hvert greie på hva som har skjedd, og reagerer med avsky og raseri, uten tegn på å ville ta på seg ansvaret for falskneriet. Fru Linde, som tidligere har hatt et kjærlighetsforhold til Krogstad, får utpresseren til å skifte mening og trekke tilbake sine trusler. Men Nora har begynt å forstå at ekteskapet hennes ikke er det hun har trodd det har vært. I løpet av en dramatisk samtale med Torvald bestemmer hun seg for at hennes eneste og viktigste oppgave er å begi seg ut i verden på egen hånd for å «oppdra seg selv», og hun forlater mann og barn. 

(Gjengitt etter tillatelse fra Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)

Les Et dukkehjem (HISe)

Innledning (HISe)

Anmeldelser

Oversettelser

Bilder

Publisert 30. mars 2023 11:26 - Sist endret 26. juli 2023 14:16