English version of this page

Fruen fra havet (1888)

  

Kort om verket

Fruen fra havet ble skrevet i München i 1888. Det eldste bevarte utkast er datert 5. juni 1888, men som vanlig hadde Ibsen da grunnet på stoffet i lengre tid. En del elementer stammer fra oppholdet i Molde sommeren 1885. Ikke bare antas det at Ibsen brukte Molde som modell for den lille «fjordbyen i det nordlige Norge» hvor stykkets handling finner sted. Han skal også ha fått høre to sagn under oppholdet som gjorde inntrykk på ham og som han dro nytte av i stykket: det ene om en kven som ved sine øynes magiske kraft lokket en prestekone fra mann og hjem; det andre om en sjømann som hadde vært så lenge hjemmefra at folk trodde han var død, men som plutselig dukket opp og fant sin hustru gift med en annen mann.

I 1886 skrev Ibsen Rosmersholm. Sommeren etter utgivelsen av dette stykket var han på Nordjylland i Danmark. Han tilbrakte halvannen måned, fra midten av juli til slutten av august 1887, i Sæby på østkysten av halvøya. Der samlet han stoff og inspirasjon til Fruen fra havet og ikke minst - nøt nærheten til det åpne havet. Havet var tenkt som sentralmotiv for stykket helt fra begynnelsen. I de første nedtegnelsene til stykket, datert 5. juni 1888, skriver Ibsen:

Havets dragende magt. Længselen efter havet. Mennesker i slægt med havet. Bundne av havet. Afhængige af havet. Må tilbage i det. En fiskeart danner et urled i udviklingsrækken. Sidder rudimenter deraf endnu i menneskesindet? I enkelte menneskers sind?
Billederne af det boltrende liv i havet og af «det evig fortabte».
Havet råder over en stemningernes magt, der virker som en vilje. Havet kan hypnotisere. Naturen overhovedet kan det. Den store hemmelighed er menneskeviljens afhængighed af «det viljesløse».
Hun er kommen ude fra havet, hvor hendes faders præstegård lå. Vokste op derude - ved det fri åbne hav. Forlovede sig hemmelig med den unge letsindige styrmand – udvist søkadet –, som lå vinteren over for havari med skibet i en udhavn. Måtte hæve forbindelsen efter faderens ønske.
[les nedtegnelsene i HISe, s.4]

Den første fullstendige gjennomarbeidelsen bærer tittelen «Havfruen». Deretter gjorde Ibsen en mengde endringer, strykninger og tilføyelser. Av dateringer i manuskriptet til førsteutkastet fremgår at andre akt var ferdig i ny utforming 18. august. To dager senere begynte han på tredje akt, og 31. august tok han fatt på fjerde akt. Vi vet ikke eksakt når det nye utkastet var fullført og når arbeidet med renskriften ble påbegynt, men det ferdig renskrevne manuskriptet ble sendt til Jacob Hegel fra München 25. september 1888.

Fruen fra havet kom ut 28. november 1888 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København og Kristiania. Førsteopplaget var på 10 000 eksemplarer. 27. desember 1887 døde Ibsens venn og forlegger gjennom 22 år, Frederik Hegel. Sønnen Jacob Hegel sto klar til å ta over og ble således forlegger for Fruen fra havet. Bokutgivelsen fikk en noe blandet mottakelse. Jevnt over var anmelderne mer positive enn til det forutgående stykket, Rosmersholm, vel mest av alt på grunn av den optimistiske slutten. Men de eneste som var udelt begeistrede var Edvard Brandes i Politiken og J. A. Runström i svenske Ny Illustrerad Tidning.

Fruen fra havet ble uroppført 12. februar 1889 to steder: ved Hoftheater i Weimar og på Christiania Theater. Sistnevnte oppsetning var i Bjørn Bjørnsons regi. I rollene som Dr. Wangel og Ellida spilte Sigvard og Laura Gundersen. Denne oppsetningen ble ifølge et lykkeønskningstelegram til Ibsen mottatt med «ganske overordentligt bifald» og ble gjentatt 26 ganger i løpet av mindre enn to år. Deretter ble stykket satt opp på Det Kongelige Teater i København (premiere 17. februar), på det finske teatret i Helsingfors (premiere 22. februar) og på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm (premiere i mars).

(Hentet fra ibsen.net)

Handlingsresymé

Doktor Wangel er lege i en liten by på vestkysten av Norge. Han har to døtre fra sitt første ekteskap, Bolette og Hilde. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun er datter av en fyrvokter, og har vokst opp ute i havgapet. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe ekteskapelig samliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helbred. Han har skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm og invitert ham til å komme og besøke dem, fordi han tror det vil ha gunstig virkning på Ellida. Men Arnholm misforstår og tror det er Bolette som går og venter på ham, og han frir til henne. Motstrebende går Bolette med på å gifte seg med sin gamle lærer, siden hun ser det som sin eneste mulighet til å komme seg ut i verden.

Ellida var for ti år siden forlovet med en sjømann. Etter å ha begått et mord på en skipskaptein ble han nødt til å rømme, men han ba henne om å vente på ham til han kom tilbake for å hente henne. Hun forsøkte forgjeves å heve forlovelsen. Denne fremmede mannen har en dragende makt over henne, og når han nå etter alle disse årene kommer tilbake for å ta henne med seg, forstår Wangel at han er nødt til å gi Ellida valget i frihet mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede drar sin vei mens Ellida og Wangel tar fatt på sitt nye samliv.

(Gjengitt etter tillatelse fra Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)

Les Fruen fra Havet (HISe)

Innledning til verket (HISe)

Anmeldelser

Oversettelser

Bilder

Publisert 25. apr. 2023 14:28 - Sist endret 26. juli 2023 14:17