English version of this page

En folkefiende (1882)

  

Kort om verket

Det er kjent at Ibsen fikk idéen til En folkefiende før han skrev Gengangere i 1881. I et brev til sin forlegger Frederik Hegel, sendt fra Roma 23. november 1881, umiddelbart etter at Gengangere var sendt til trykking, skriver Ibsen: «Jeg går allerede nu og tumler med planen til et nyt fireakters lystspil, som jeg allerede før har havt i tankerne, men som jeg skød tilside for 'Gengangere', der trængte for stærkt på og optog al min interesse.» [les brevet i HISe]

Lorentz Dietrichson som besøkte Ibsen i Roma i februar 1881, skriver i sitt erindringsverk Svundne Tider: «de Ideer, han udtaler i 'En Folkefiende' laa fuldstændig færdig hos ham allerede Vaaren 1881 og fik Luft i næsten alle de Samtaler, vi i den Tid førte sammen.» [Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo har digitalisert hele dette verket: direktelenke]

Sannsynligvis stammer de første planer til stykket fra siste halvdel av 1880. Da Ibsen så tok fatt på selve nedskrivningen av En folkefiende våren 1882, gikk arbeidet derfor unna i stort tempo. Allerede 21. juni kunne han meddele Hegel: «at jeg igår fuldførte mit nye dramatiske arbejde. Det heder 'En folkefiende' og er i fem akter. Jeg er endnu i nogen uvisshed om hvorvidt jeg skal kalde stykket et lystspil eller et skuespil; det har meget af lystspilets karakter ved sig, men også en alvorlig grundtanke.» [les brevet i HISe]

Renskriften ble påbegynt i Roma, men sluttført i Gossensass. Ibsen reiste dit i begynnelsen av august. Siste del av det renskrevne manuskriptet ble sendt til Hegel fra Gossensass 9. september 1882. En folkefiende ble utgitt 28. november 1882 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København i et opplag på 10 000 eksemplarer. Boken fikk en noe blandet mottakelse. 

I motsetning til hva tilfellet var med Ibsens forutgående stykke, Gengangere, sto de nordiske teatrene nærmest i kø for å få sette opp En folkefiende. Urpremieren fant sted på Christiania Theater 13. januar 1883. Stykket ble iscenesatt av Johannes Brun og med Arnoldus Reimers i rollen som doktor Stockmann. Dernest fulgte oppsetninger på Den nationale Scene i Bergen (24. januar), på Svenska Teatern i Helsingfors (5. februar), på Stora Teatern i Göteborg (27. februar), på Dramaten i Stockholm (3. mars) og på Det Kongelige Theater i København (4. mars).

(Hentet fra ibsen.net)

Handlingsresymé

Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk by. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han oppdaget at kurbadet som han selv har hatt ideen til, og som er av stor betydning for byens økonomi og renommé, har forurenset vann og utgjør en stor helsetrussel for alle som oppsøker det. Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham. En av hans viktigste opponenter er hans egen bror og byfogd på stedet, Peter Stockmann.

Doktoren blir fra flere hold bedt om å moderere seg i sitt absolutte krav om at badet må stenges, men han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet. Hele denne saken har dramatiske konsekvenser for ham selv og familien: hans pasienter svikter ham, han blir oppsagt fra badet, datteren Petra mister jobben som lærerinne og familien blir kastet ut. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når folk begynner å knuse vinduene hans og han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.

(Gjengitt etter tillatelse fra Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)

Les En folkefiende (HISe)

Innledning til verket (HISe)

Anmeldelser

Oversettelser

Bilder

Publisert 25. apr. 2023 14:29 - Sist endret 26. juli 2023 14:18