English version of this page

Gildet paa Solhoug (1856)

  

Kort om verket

Gildet på Solhaug ble skrevet sommeren 1855 under Ibsens tid som instruktør og dramatiker ved Det norske Theater i Bergen. I sin «Fortale til anden udgave» av stykket (1883) gir Ibsen et riss av tilblivelseshistorien. Etter å ha fordypet seg i den norske senmiddelalderen i forbindelse med Fru Inger til Østeråt, tok han for seg de islandske ættesagaene. Dette ble spiren til Hærmændene på Helgeland.

Men så kom der adskilligt imellem. Det meste deraf var vel af personlig natur og formodentlig det stærkest og nærmest afgjørende; men jeg tror nok, det heller ikke var ganske uden betydning, at jeg just på den tid beskjæftigede mig indgående at studere Landstads samling av «Norske Folkeviser». De stemninger, jeg den gang befandt mig i, forligedes bedre med middelalderens literære romantik end med sagaens kendsgerninger, bedre med verseformen end med prosastilen, bedre med det sprogmusikalske element i kæmpevisen, end med det karakteriserende i sagaen.
Således skede det, at det formløst gærende udkast til tragedien «Hærmændene på Helgeland» foreløpig forvandlede sig til det lyriske drama «Gildet på Solhaug».
[les originalmanuskriptet til fortalen]

Stykket ble innlevert til Det norske Theater på høstparten 1855. Bestyrelsen besluttet å oppta det på repertoaret til oppføring på teatrets stiftelsesdag 2. januar. Gildet på Solhaug ble uroppført på Det norske Theater i Bergen 2. januar 1856. Siden Ibsen hadde levert inn manuskriptet under eget navn – og ikke anonymt, som med Fru Inger til Østråt –, fikk han ansvar både for rolle- og sceneinstruksjon. Normalt tok Herman Laading seg av rolleinnstuderingen.

Oppsetningen ble en suksess. I fortalen til andreutgaven gir Ibsen følgende erindring fra premieren:

Det fik en fortrinlig, en sjelden stemningsfuld udførelse. Med lyst og hengivelse blev det givet, og således blev det også modtaget. (...) Forestillingen endte med talrige fremkaldelser af forfatteren og af de spillende. Senere på aftenen gav orkestret, ledsaget af en stor del af publikum, mig en serenade udenfor mine vinduer. Jeg tror næsten, jeg lod mig henrive til at holde et slags tale til de forsamlede; jeg vet i al fald, at jeg følte mig såre lykkelig.

Stykket ble i løpet av 1856 vist seks ganger i Bergen og to ganger i Trondheim. På denne tiden var det et høyt antall forestillinger for ett stykke. En av Bergens-forestillingene ble gitt til ære for Napoleon IIIs nevø, prins Napoleon, som var på besøk sensommeren 1856. Gildet på Solhaug var det første av Ibsens dramaer som nådde utenfor landets grenser. Det ble satt opp på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm 4. november 1857. Det representerte for Ibsen hans første skritt mot nordisk berømmelse.

Gildet på Solhaug – eller Gildet paa Solhoug som var den opprinnelige skrivemåten – ble utgitt på Chr. Tønsbergs forlag i Kristiania 19. mars 1856. Den eksakte størrelsen på opplaget vet vi ikke. Det sannsynlige er 1000 eksemplarer eller mindre.
Gildet på Solhaug var på langt nær en slik suksess på bokmarkedet som på scenen. Omsetningen var heller dårlig.

I et brev til Frederik Hegel i Gyldendalske Boghandels Forlag sendt fra Roma 21. februar 1883 ba Ibsen Hegel vurdere muligheten for at «en ny gennemarbejdet udgave af mit ungdomsarbejde 'Gildet på Solhoug' skulde kunne påregne afsætning» [les brevet i originalhåndskrift]. Hegel stilte seg positiv til ideen.

Ibsen gikk snart i gang med revideringen og var ferdig på kort tid. Han endret på tegnsetting, stil og språkføring, innholdet derimot lot han være. Versjonen ble utstyrt med en fortale, hvor Ibsen polemiserer kraftig mot kritikerne som mente Gildet på Solhaug nærmest var et plagiat av Henrik Hertzs drama Svend Dyrings hus. «Denne kritiske påstand er grundløs og uefterrettelig», tordnet Ibsen. Andreutgaven av Gildet på Solhaug forelå 10. mai 1883.

(Hentet fra ibsen.net)

Les Gildet paa Solhoug (HISe)

Innledning til verket (HISe)

Om den reviderte versjonen, Gildet på Solhaug (1883)

Ibsen deltok på et skandinavisk rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869. Etter dette skrev han om alle sine tidligere dramaer etter rettskrivningsnormen som ble anbefalt på dette møtet. Samtidig gjorde han endringer i innholdet.

Les Gildet på Solhaug (1883) i HISe

Innledning til verket (1883) i HISe

Anmeldelser

Oversettelser

Bilder

Publisert 25. apr. 2023 14:30 - Sist endret 26. juli 2023 14:18