English version of this page

Kjæmpehøien (1850)

Kort om verket

I april 1850 reiste Ibsen fra Grimstad til Kristiania for å ta eksamen artium med tanke på opptak ved universitetet. Han ble tatt opp ved kandidat Henrik Heltbergs «studenterfabrikk». Kjæmpehøien skal ha blitt skrevet i pinsen 1850, da Ibsen hadde fri fra skolearbeidet.

Ideen til og det første utkastet til stykket ble imidlertid til i Grimstad vinteren 1849/50. Tittelen på stykket var da «Normannerne». Ibsen hadde på dette tidspunktet en rekke litterære prosjekter på gang, både drama, dikt og prosa. I et brev av 5. januar 1850 til sin venn Ole C. Schulerud nevner Ibsen disse i fleng. Om det som senere ble Kjæmpehøien skriver han: «det lille Enaktstykke «Normannerne» er omarbeidet, eller rettere, skal omarbeides, hvilket jeg for Tiden beskjæftiger mig med, og vil i sin nye Skikkelse fremtræde som Iklædning for en mer udvidet Idee, end den for hvilken den oprindelig var bestemt.» [les brevet i HISe]

Umiddelbart etter at Kjæmpehøien var ferdig skrevet, ble stykket innlevert – under pseudonymet Brynjolf Bjarme – til Christiania Theater. I motsetning til Catilina ble Kjæmpehøien straks antatt. Ibsen hadde denne gang truffet tidens herskende smak, de nasjonal-romantiske strømningene. Det hadde han ikke gjort med Catilina.

Urpremieren – den første Ibsen-oppsetning noensinne – fant sted på Christiania Theater 26. september 1850. Ibsen var selv til stede. Han skal ha vært uhyre nervøs og stukket seg bort i teatrets mørkeste krok. Interessen rundt oppsetningen var stor. Antall solgte billetter til premieren var 557. Et nytt drama av en norsk forfatter var på den tiden en begivenhet i seg selv. Mottakelsen var blandet. Teaterkritikerne var ikke spesielt nådige i sine anmeldelser. Forestillingen må imidlertid ha hatt en viss appell hos publikum; den ble repetert 29. september og 24. oktober samme året, og tre forestillinger av et stykke var ikke et spesielt lavt antall på denne tiden. Totalt ved de tre forestillingene ble det solgt 1171 billetter.

Besetningen besto av danske skuespillere, men med ett unntak: Laura Svendsen (senere kjent som Laura Gundersen) spilte i rollen som Blanka. Regissør og innehaver av rollen som Bernhard var Christian Jørgensen.

Kjæmpehøien i 1850-versjonen ble aldri publisert i Ibsens levetid. Ole Schulerud undertegnet riktignok kontrakt med bokhandler P. F. Steensballe i Kristiania for kjøp og trykking av manuskriptet. Schulerud mottok til og med forhåndsbetaling på ti spesidaler. Men det ble aldri noe av publikasjonen.

Førsteutgivelse av denne versjonen skjedde først i Scandinavian Studies and Notes, vol. 4, 1917. Men denne utgivelsen er ikke basert på Ibsens egenhendige manuskript – det er ikke bevart –, men på en sufflørbok fra Christiania Theater.

Høsten 1853 omarbeidet Ibsen Kjæmpehøien på ny. Han hadde flyttet til Bergen i 1851 og var blitt knyttet til Det norske Theater som teaterdikter og instruktør. Denne nye versjonen skiller seg radikalt fra den opprinnelige utformingen. Det er nærmest bare tittelen og handlingen i grove trekk som er uforandret. Blant annet er åstedet for handlingen flyttet fra «Kysten af Normandiet» til «en liten Ø ved Sicilien», mens Bernhard, Blankas pleiefar, har skiftet navn til Roderik.

Denne versjonen lot Ibsen oppføre på Det norske Theater i Bergen med premieredato 2. januar 1854. Han var selv instruktør. Ikke lenge etter ble versjonen publisert som føljetong over fire nummer av avisen Bergenske Blade i perioden 29. januar til 8. februar 1854.

Les Kjæmpehøien

Innledning til verket (HISe)

Om den reviderte versjonen av Kjæmpehøien (1854)

I denne omskrevne versjonen av Kjæmpehøien er bl.a. handlingen flyttet fra Valland i Nordvest-Frankrike til den italienske øya Sicilia.

Les Kjæmpehøien (1854) i HISe

Innledning til verket (1854) i HISe

Anmeldelser

Oversettelser

Publisert 25. apr. 2023 14:35 - Sist endret 26. juli 2023 14:21