English version of this page

Peer Gynt (1867)

Kort om verket

I et brev til sin forlegger Frederik Hegel, sendt fra Roma 5. januar 1867, skriver Ibsen:

Endelig maa jeg fortælle Dem at mit nye Arbejde er i fuld Gang og vil, om intet tillstøder, være færdigt tidlig paa Sommeren. Det bliver et stort dramatisk Digt, hvis Hovedfigur er en af den norske Almues halvt mythiske og eventyrlige Personer fra den nyere Tid. Det blir uden Lighed med «Brand», uden direkte Polemik o.s.v.
– Jeg har længe havt Stoffet i Tankerne; nu er hele Planen udarbejdet og nedskrevet og første Akt paabegyndt.
[les brevet i HISe]

Peer Gynt ble skrevet dels i Roma, dels på Ischia, dels i Sorrento. Ibsen sendte den renskrevne versjonen av stykket til Hegel i tre omganger. Femte og siste akt sendte han i renskrift fra Sorrento 18. oktober 1867. Stykket utkom 14. november 1867 hos Gyldendalske Boghandel (F. Hegel) i København. Førsteopplaget var 1250 eksemplarer. Et nytt opplag på 2000 eksemplarer ble trykket opp allerede etter 14 dager. Den gode omsetningen skyldtes suksessen med det forrige stykket, Brand.

Peer Gynt ble ikke skrevet for scenen. Vilhelm Bergsøe, den danske forfatteren som ble Ibsens faste spaserturkamerat under oppholdet på Ischia, gjengir i boken Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo»: Erindringer fra Aarene 1863-69 (København 1907) følgende ordveksling mellom ham og Ibsen:

«Kan man paa Scenen fremstille en Mand, som løber om med en Støbeske?»
«Ja hvorfor ikke,» svarede jeg.
«Jamen det maa være en stor Støbeske – en hvori man kan støbe Mennesker om.»
«Det vil tage sig noget komisk ud,» bemærkede jeg.
«Ja, det tror jeg ogsaa; men det skal da heller ikke spilles, tænker jeg.»

Noen år senere var Ibsen imidlertid kommet på andre tanker. 23. januar 1874 henvender han seg til Edvard Grieg i brev fra Dresden. Han akter å innrette Peer Gynt til oppføring på scene og spør om Grieg vil «komponere den dertil fornødne musik» .

6. februar samme år skriver han til Ludvig Josephson – den svenske teatersjefen ved Christiania Theater som i 1873 iscenesatte både Kongs-emnerne og Kjærlighedens komedie med suksess. Ibsen skriver at han har foretatt en bearbeidelse av stykket, kortet det ned og vil at det skal innrettes som «musikalsk drama» [les brevet i originalhåndskrift]. Josephson var begeistret for ideen. Det tok to år før planen ble realisert. Urpremieren fant sted 24. februar 1876 på Christiania Theater. Til gjengjeld ble oppføringen en enorm suksess, både kunstnerisk og målt i publikumsrespons.

Ti år etter suksessen ved Christiania Theater ble stykket satt opp ved Dagmarteatret i København – også da med Henrik Klausen som gjest i tittelrollen og med Griegs musikk.

(Hentet fra ibsen.net)

Handlingsresymé

Peer Gynt er sønn av den en gang rike og vel ansette Jon Gynt. Men faren drakk og tapte sine penger, og nå lever Peer og hans mor Åse i fattigslige kår. Peer vil gjenreise det faren forliste, men fortaper seg i skryt og dagdrøm. Han blir innblandet i slagsmål og røver med seg bruden Ingrid på Hægstad på selve bryllupsdagen hennes. Slik blir han lyst fredløs og må rømme fra bygden. Under flukten møter han tre elskovssyke seterjenter, Den grønnkledde, Dovregubbens datter som han vil gifte seg med, og Bøygen.

Solveig, som Peer møtte i bryllupet på Hægstad og ble forelsket i, kommer til hytten hans i skogen for å leve med ham. Men han forlater henne og drar ut på en reise. Han blir borte i mange år, går inn i en rekke forskjellige yrker og roller, blir forretningsmann i lyssky forretninger på Marokkokysten, vandrer gjennom ørkenen, møter Memnonstøtten og Sfinxen, blir beduinhøvding og profet, prøver å forføre beduindatteren Anitra og ender som gjest på galehuset i Kairo, der han blir hyllet som keiser.

Når han til slutt som gammel mann er på vei hjem, forliser skipet. Ombord har han blant andre møtt Den fremmede passasjer, som ønsker å disponere liket hans for å finne ut hvor drømmene har sete.

Tilbake i hjembygda overværer han en bondebegravelse og en auksjon der han fallbyr alt fra sitt tidligere liv. Han treffer også Knappestøperen, som hevder at Peers sjel må i støpeskjeen sammen med annet mislykket gods dersom han ikke kan gjøre rede for når i livet han har vært «seg selv», og Den magre, som mener at han ikke kan regnes som en ekte synder som kan sendes til helvete. Peer kommer i sin stigende fortvilelse frem til Solveig, som har ventet på ham i hytten helt siden han reiste. Hun forteller ham at han hele tiden har vært seg selv i hennes tro, håp og kjærlighet.

(Gjengitt etter tillatelse fra Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)

Les Peer Gynt (HISe)

Innledning til verket (HISe)

Anmeldelser

Oversettelser

Bilder

Publisert 25. apr. 2023 14:42 - Sist endret 26. juli 2023 14:25