English version of this page

Sancthansnatten (1853)

Kort om verket

I oktober 1851 ble Ibsen knyttet til Det norske Theater i Bergen for å «assistere Theatret som dramatisk Forfatter». Det var Ole Bull, teatrets initiativtaker og stifter, som tilbød ham stillingen. En viktig forpliktelse for Ibsen var å levere stykker til teatrets stiftelsesdag, 2. januar. Sancthansnatten skulle bli det første stykket han leverte i den anledning. Sancthansnatten ble skrevet i løpet av våren og sommeren 1852. Det ble påbegynt i Bergen, men ferdigstilt i løpet av Ibsens utenlandsopphold sommeren 1852, antakeligvis i Dresden.

Fra april til august dette året var Ibsen på studiereise i København og Dresden. Teaterdireksjonen ved Det norske Theater ønsket å heve kompetansen blant sine tilsatte og tildelte derfor Ibsen og skuespillerekteparet Johannes og Louise Brun reisestipendier, slik at de kunne besøke disse to byene og studere teaterlivet der. Reisen fikk stor betydning for Ibsens dikteriske utvikling. Tre konkrete impulser kan nevnes, som fikk betydning for arbeidet med Sancthansnatten. Det ene var møtet med Johan Ludvig Heiberg, direktøren ved Det Kongelige Teater i København. Ikke bare ga han Ibsen gratis adgang til teatrets forestillinger og lot ham få se alle teatrets fasiliteter. Heiberg var også selv en betydelig dramatiker. Spesielt hans komedie Syvsoverdag ga Ibsen inspirasjon til Sancthansnatten.

Det andre var Hermann Hettners bok Das moderne Drama. Ibsen kom over og leste denne nyutkomne boken i Dresden. I ett kapittel behandler Hettner den romantiske eventyrkomedie. Sancthansnatten er nettopp et forsøk i denne sjangeren. En tredje viktig impuls som må nevnes, er William Shakespeare. Ibsen så Shakespeare-oppsetninger både i København og Dresden. I Dresden så han en oppsetning av En midtsommernattsdrøm. Det er ikke vanskelig å se at dette stykket var en sentral inspirasjonskilde for Ibsen i arbeidet med Sancthansnatten.

Sancthansnatten ble uroppført på Det Norske Theater i Bergen 2. januar 1853. Dette stykket var det første Ibsen leverte til teatrets stiftelsesdag. Oppsetningen ble ingen suksess. Premiereforestillingen gikk for full sal, men publikum huiet og pep. Stykket gikk kun to ganger, og ved den andre forestillingen var det mange tomme benkerader.

Sancthansnatten ble aldri trykt i noen form i Ibsens levetid. Det skjedde først i 1909, da det ble publisert i første bind av Efterladte skrifter, utgitt av Halvdan Koht og Julius Elias. Sistnevnte, tysk litteraturhistoriker, forsøkte å få tillatelse fra Ibsen til å oppta stykket i den første tyske utgaven av Ibsens samlede verker (første bind kom i 1898), men Ibsen motsatte seg dette. I et brev til Julius Elias av 19. september 1897 skrev han irritert:

For sidste gang må jeg herved kategorisk erklære at jeg hverken vil eller kan lade skuespillet «Sancthansnatten» optage i samlingen af mine arbeider. Stykket er et miserabelt produkt, der ikke egentlig hidrører fra min hånd. Det er bygget over et løst, fuskeragtig udkast, som jeg i sin tid modtog fra en studiekammerat, bearbejdede og satte mit navn på men som jeg nu umulig kan vedkende mig. Jeg må derfor indstændig bede Dem og dr. Schlenther ikke yderligere insistere på at dette makværk bliver offentliggjort. Langt fra at forklare noget af min øvrige produktion står det ganske udenfor enhver sammenheng med denne; jeg har derfor allerede i mange år betragtet det som uskrevet og ikke existerende.
[les brevet i HISe

Studiekameraten som Ibsen her sikter til, men ikke navngir, er Theodor Christian Bernhoft. Han var Ibsens studiekamerat i Kristiania i 1850–51. Bernhoft skal ha forsynt Ibsen med ideen til Sancthansnatten. Det endelige manuskriptet til stykket skal imidlertid ha vært Ibsens egenhendige. Ibsen tar således – selvfølgelig helt bevisst – mindre «fortjeneste» for stykket i brevet til Julius Elias enn han kunne.

(Hentet fra ibsen.net)

Les Sancthansnatten (HISe)

Innledning til verket (HISe)

Anmeldelser

Publisert 25. apr. 2023 14:44 - Sist endret 26. juli 2023 14:26