Markering av Morsmålsdagen: Bort med språkhierarkiene!

Er noen språk mer verdt enn andre? Hvordan påvirker ulike morsmål det kunstneriske uttrykket? Er morsmål det språket man kan best? Kan man ha flere morsmål?

Yahya Hassan (Foto: Morten Holtum 2013, Gyldendal.dk)

Dette er noen av spørsmålene som forskere, skuespillere, forfattere, bibliotekarer og musikere med både norsk, dansk, svensk, palestinsk, indiansk, argentinsk og samisk bakgrunn kommer til å ta opp på en konferanse på FNs internasjonale morsmålsdag 21.februar 2014 på Litteraturhuset i Oslo. MultiLing Senter for flerspråklighet er medarrangør.

Morsmålsdagen ble erklært av UNESCO i 1999 og har blitt feiret 21. februar hvert år siden 2000 for å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold. Fortsatt blir mennesker i mange land trakassert eller straffet for å snakke sitt eget morsmål. Mange minoritetsspråk er truet, blant annet samisk.

Datoen for morsmålsdagen ble valgt til minne om et blodig språkopprør i 1952 i det som i dag er Bangladesh, da urdu skulle bli det offisielle språket i stedet for bengali. Flere studenter som demonstrerte for retten til å snakke bengali ble skutt og drept av politiet.

Farlig og følsomt

– Morsmål er et komplekst og følsomt tema. Siden det ofte er det første språket man lærer, er det knyttet til kroppen og hjertet, til identiteten din, sier skullespilleren og forfatteren Veronica Salinas som skal åpne konferansen.

– Hvis noen blir nektet å bruke sitt morsmål, så kan det være ganske farlig.

Farlig? Salinas, som kom fra Argentina til Norge for 12 år siden, vet hva hun snakker om. Hun har selv kjent på kroppen hvordan det er å tilhøre en språklig minoritet som folk flest betrakter som mindreverdig.

Siden foreldrene hennes ikke bare har argentinsk, men også indiansk bakgrunn, ble hun mobbet og steinkastet på skolen. Elevene på skolen lærte at indianere ikke var mennesker.

Nå bruker hun det meste av sin kunstneriske virksomhet på å inkludere andre mennesker slik at de slipper å lide samme skjebne.

Forestillingen på konferansen er basert på hennes bok "Reisen" (illustrert av Camilla Engmann) og handler om viktigheten av å bli forstått og å gjøre seg forstått. Vi følger en liten and som kommer til et nytt sted der ingen forstår hva den sier. Etterhvert lærer anda å finne seg til rette.

Sammen med den samiske musikeren Inga Juuso, som også kommer til å innlede på konferansen, har hun tidligere arbeidet med Beaivváš samiske teater.

– Blant samene hørte jeg mange av de samme historiene om språklig og kulturell diskriminering som jeg kjenner fra Argentina. Det som er viktig med Morsmålsdagen er å formidle at det ikke finnes språk som er mer verdt enn andre, sier hun.

– Bruk urdu og arabisk!

Språklige hierarkier er et tema som språkforsker Bente Ailin Svendsen har vært opptatt av i mange år. Hun skal snakke om "Morsmål og andre mål – Morsmålets verdi i hjem og skole".

Ofte hører vi at det er viktig med kompetanse i fremmedspråk. Men noen språk har høyere status enn andre, sier hun:

– Skolen favoriserer de tradisjonelle fremmedspråkene som fransk, spansk og tysk framfor språk som elever i klassen har med seg i skolesekken hjemmefra, som arabisk eller urdu.

–Mange av de som betegnes som minoritetsspråklige har større kompetanse i norsk enn i språket til foreldrene sine. Det er ikke automatisk slik at du utvikler et variert ordforråd slik at du kan snakke om komplekse tema når du kun lærer et språk hjemme.

– Du blir bra på visse områder, men du lærer kanskje ikke å lese og skrive på språket, og du behersker det kanskje ikke godt nok muntlig for å kunne diskutere emner som politikk. For å få slike språkferdigheter må man ha opplæring. Dette er aspekt man ofte glemmer.

– Ta i bruk elevenes språklige kompetanse i klasserommet istedenfor å la den ligge der som en ubrukt ressurs, oppfordrer hun.

– Jeg var analfabet

Inga Juuso er et eksempel på at morsmålet ikke nødvendigvis er språket man kan best. 68-årigen vokste opp i en tid da samiske barn ikke kunne bruke morsmålet sitt på skolen. Undervisningen var utelukkende på norsk. Samisk kunne hun bare lære seg hjemme. Men ikke bra nok.

– Jeg var analfabet i samisk! Jeg kunne hverken skrive eller lese samisk før jeg i voksen alder gikk på universitet og lærte det der. Skoleverket sviktet fundamentalt, sier musikeren fra Kautokeino som nå regnes som en av de fremste utøvere av samisk musikk. Joikene hennes er blitt kjent langt utenfor Norges grenser.

 

 

Sammen med Veronica Salinas skal Inga Juuso sitte i et panel med den dansk-palestinske dikteren Yahya Hassan for å snakke om morsmål, språk og identitet.

Yahya Hassan med livvakter fra Danmark

I Danmark er den 18-årige Hassan blitt en sensasjon. Aldri før i Danmarks historie er en diktsamling - «et af de mest kompromisløse opgør i dansk litteratur» ifølge Jyllands-Posten - blitt solgt i så mange eksemplarer. Intervjuet med Hassan i Politiken er blitt den mest leste artikkel i nettavisens historie. I intervjuet, som også gav ham mange fiender, kritiserte han foreldregenerasjonen og dobbeltmoralen blant mange muslimer.

"Jeg skriver", sier han selv, "selvbiografiske digte fra underklassen om et historisk forældresvigt".

Til Oslo kommer han med to livvakter fra Danmark. PST skal også være med på stedet.

 

 

– Han er kontroversiell, men det er ikke derfor vi har invitert ham, bedyrer Eva Rekve, prosjektkoordinator for Morsmålsdagen.

– Vi er nysgjerrige på hvordan det å ha et annet morsmål påvirker det kunstneriske uttrykket hans. Han sier i et av diktene sine at dansk får man ikke snakke hjemme og arabisk får man ikke snakke på skolen. Vi ble nysgjerrige på hvordan dette språklige skillet påvirker hans identitet, forklarer hun.

Dessuten, sier hun, ville hun ha et bredt sammensatt panel med innledere som ikke bare er bosatt i Norge. I tillegg til Yahya Hassan fra Danmark kommer Larry Lempert fra Sverige. Der er han leder av Internationella biblioteket.

I Sverige har de kommet litt lenger enn i Norge. De har større samlinger og på flere språk. Det vil være interessant å høre hvordan de fremmer flerspråklighet, forteller Rekve.

Det er Deichmanske flerspråklige bibliotek i Oslo som er initiativtaker til konferansen. Morsmålsdagen 2014 er et samarbeid mellom Det flerspråklige bibliotek, Leser søker bok, MultiLing Senter for flerspråklighet og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket.

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 28. mars 2014 09:50 - Sist endret 8. mars 2019 11:03