Ta tempen på språket!

I årets forskningskampanje deltar skoleelever i en nasjonal forskningsdugnad for å kartlegge bruken av språk og dialekter i Norge.

Språkforskere vet mye om hva språk og dialekter er, men ikke så mye om hvordan de brukes blant barn og unge på skolen, blant venner og hjemme.

– Vi vet at det finnes mye ubrukt språkkunnskap blant norske elever. Denne kompetansen ønsker vi å løfte frem og anerkjenne, sier leder for kampanjen, professor Bente Ailin Svendsen.

Stimulerer til refleksjon

Femteklassingene på Vassbonn skole på Kolbotn lytter påfallende interessert i prosjektpresentasjonen, tatt i betraktning at det er tjuesju grader i luften og to uker til sommerferien. Språklig temperaturtakning fenger åpenbart. Rutinert finner de frem PCer og nettbrett.

På miljølære.no registrerer de en egen profil hvor de skal fylle ut spørreskjema.

– Hva som er favorittordet mitt? Det var et rart spørsmål, sier en jente.

Flere av spørsmålene som dukker opp på skjermen er nye for ti-elleveåringene og krever litt grubling.

Forskningskampanjen 2014 skal sørge for at vi blir mer bevisst på hva skoleelever i dag kan av språk. (Foto: Thomas Keilman)

Gjennom metoder som interaktive besvarelser, lytting til andres språkprøver og refleksjon over eget forhold til språk, skal elevene bidra til å finne likheter og forskjeller i måter å snakke på. De skal undersøke hvor mange språk og dialekter som er representert i klassen og på andre skoler i Norge.

Ikke forskning på liksom

– At elevene selv er med på å innhente dataene, gjør ikke forskningen mindre relevant. Dette er ikke noe lekeforskning, sier Bente Ailin Svendsen.

Elevene skal også undersøke hvilke ord de kan som ikke voksne kan, om eldre elever bruker andre ord enn yngre elever og om gutter bruker andre ord enn jenter. De skal sjekke hva som er andre elevers favorittord og undersøke hva ord betyr.

Er det for eksempel slik at jenter er mer positive enn gutter til bruk av engelsk i norsk – eller omvendt?

5. klassingen Marius forteller at han kan to språk – norsk og engelsk. Dialekter har han ikke noe særlig forhold til.

– Moren min er fra Kristiansund og faren min fra Skien. Mamma snakker dialekt, men pappa vet jeg ikke helt, sier Marius 10-åringen som selv mener han ikke snakker noen dialekt – bare helt vanlig.

Svendsen mener det det er en typisk for unge fra østlandsområdet i dag at de ikke oppfatter måten de selv snakker på som en dialekt.

Språkkunnskap anerkjennes

Med en mor fra Eritrea og en far fra Sudan har klassekameraten Amir et litt annet utgangspunkt.

– Jeg kan arabisk, engelsk, norsk og det etiopiske språket tigrinya.

Siden det er mor som er fra Eritrea, mener Amir det kanskje er tigrinya som må være morsmålet hans, selv om han ikke er helt sikker.

Amir forteller at han prøver å ikke blande språkene men at det av og til kommer ut ord på et annet språk enn det vennene snakker, særlig når han leker.

– Da sier jeg av og til noe på arabisk, for eksempel ”inta” i stedet for ”du”, sier Amir som ikke tror de andre barna legger merke til det.

Lærer Henrik Krogvold Helseth tror mange elever lar være å vise hvor bred språkkunnskap de egentlig har når de er på skolen. (Foto: Thomas Keilman)

– Forskning blir så engasjerende fordi det ligger nært barns natur, sier lærer Henrik Krogvold Helseth. Han forteller at språkkunnskapene blant elevene generelt er store. Likevel blir ofte ikke ressursene tatt i bruk av elevene selv.

– Det bor sterke oppfatninger i elevene om hva som er riktig språk og hva som ikke hører hjemme i skolehverdagen. Mange har språkkunnskap de prøver å ikke bruke på skolen, sier Helseth, som mener Forskningskampanje-prosjektet vil virke bevisstgjørende og ikke minst anerkjennende på alle elevenes språkkunnskap.

– Om jeg synes det er bra å bruke engelske ord på norsk? Jeg forstår ikke helt spørsmålet…? Jo, jeg liker engelsk så jeg svarer at det er bra, sier en av elevene.

Svendsen forteller at kampanjen skal gi elevene kunnskaper om språk og språklig variasjon og øke bevisstheten om egen og andres språkbruk.

– Det gir også et godt grunnlag for videre arbeid med språk både i norskfaget og andre fag, sier Bente Ailin Svendsen.

Les også om kampanjen på nysgjerrigper.no.

Av Kari Andresen, journalist
Publisert 13. juni 2014 10:35 - Sist endret 23. mars 2020 14:02