MultiLing i media

2021

Dette har aldri skjedd før på HF

Fredag 16. april holder Jessica Pedersen Belisle Hansen den første digitale disputasen oversatt til tegnspråk ved Det humanistiske fakultet.

Uniforum, 16. april


– Universitetssystemet er en parasitt i livet mitt. Jeg føler det er noe jeg må beskytte meg selv fra, og at det utnytter meg.

Da en arbeidsgruppe ba unge forskere om karrieretips, var det noen som sa at man må jobbe så mye som mulig og skyve alt annet unna. Andre sa at man bør komme seg vekk fra akademia så fort man kan.

...

– Postdoktorstillingen skal kvalifisere til vitenskapelige toppstillinger, men sånn stillingen brukes i dag, så er dette ofte ikke et realistisk mål, sier Ingrid Lossius Falkum, leder i Akademiet for yngre forskere (AYF).

Forskerforum, 15. april


Mye forskning er satt på vent under pandemien

Manglende mulighet til å reise har hemmet forskningen mest under koronatiden, spesielt for yngre forskere, viser Nifus nye koronaundersøkelse.

...

Ingrid Lossius Falkum sier at situasjonen er krevende for unge forskere som ikke har rukket å skaffe seg internasjonale nettverk.

— Vi som har holdt på en stund har allerede klart å skaffe oss et internasjonalt nettverk, fordi vi har fått vært mye ute og reist, og vært på konferanser. De yngre forskerne som står i en situasjon nå der de skal prøve å danne seg nettverk, vil være i en krevende situasjon. Det er veldig uheldig for karriereutviklingen deres, sier hun.

Khrono, 13. april


Vi syns ofte folk snakket rart før i tiden. Mye har skjedd med talespråket på 70 år

Se for deg tv-klipp fra 1950- eller 1960-tallet.

Stemmene var litt tynne og skingrende. Og det hele er stivt i formen.

Men også ordene var annerledes, mer høytidelige. Slik var det også på radioen.

Hvordan har egentlig talespråket endret seg de siste 70 årene? Og hvilken utvikling kan vi forvente i årene som kommer?

For å finne ut av det, har vi fått Gunnstein Akselberg og Bente Ailin Svendsen til å fortelle.

forskning.no, 10. april


Strid om midlertidighet blant forskere på SV-fakultetet

Forskere mener Det samfunnsvitenskapelig fakultet forpurrer UiOs arbeid for å redusere midlertidighet. Dekanen mener derimot at forskernes ønske medfører et brudd på rekrutteringspolitikken.

...

– Men det SV gjør når de sier nei til at disse såkalte «faste» ansatte skal få lov til å søke ekstern finansiering, er i praksis å si at man ikke får lov til å forsøke å beholde jobben sin. Det er paradoksalt og ikke i tråd med de vedtatte «Premisser for videre arbeid med midlertidighet ved UiO», og hvordan universitetsstyret så for seg at dette skulle håndteres da saken ble diskutert og vedtatt her, sier Falkum.

Uniforum, 26. mars


Han skulle flytte til Norge for en treårig forskerjobb. Nå nektes han innreise

En rekke forskere ved Universitetet i Oslo som har mottatt prestisjetunge stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), forteller nå at forskere som ansettes til prosjektene er rammet av innreiseforbudet.

Forskeren som snakker med Khrono fra Tyskland er ansatt fra første februar for å jobbe med et prosjekt ledet av førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Hun fikk i 2019 tildelt 1,5 millioner euro — over 15 millioner kroner — for å forske på barns pragmatikk, evnen til å forstå hensikten til en taler.

Khrono, 25. mars

Ber UiO være tydelig om internasjonale ansattes plass i universitetsdemokratiet

Stipendiat Elisabet García González oppfordrer UiO til å reflektere over hva det vil med sine midlertidige, internasjonale ansatte: – Skal vi kun være arbeidskraft? 

Uniforum, 24. mars


UiO-forskar håpar Erna Solberg får Etiopias statsminister inn igjen på fredssporet

Sidan november har ikkje direktør Gentian Zyberi ved Norsk senter for menneskerettar hatt kontakt med forskarkollegaene sine i provinshovudstaden Mekele i Tigray i Etiopia. Det har krigshandlingane sett ein stoppar for. 

...

Eit av dei største samarbeidsprosjekta mellom UiO og Etiopia er det Institutt for lingvistikk og nordiske studium og forskingssenteret MultiLing som har stått bak.I eit land med 89 forskjellige språk, er landet eit paradis for språkforskarar.

Uniforum, 24. mars


Snart valg til UiO-styret: – Man bør forstå norsk og kunne lese norsk

Ikke alle ansatte som er valgbare til universitetsstyret, behersker styrespråket norsk. Foreløpig er dette en uløst floke på UiO. 

I februar deltok varamedlem Elisabet García González som den første noensinne i et UiO-styremøte via simultantolk. I Uniforum roste hun UiO for å være inkluderende. Samtidig medga stipendiaten at sakspapirene var vanskelige å forstå. De var skrevet på byråkratisk norsk.

Uniforum, 22. mars


Er dette en språkfeil som har kommet for å bli?

Hører du den språklige feilen i den nyeste låten til Tix? Det blir mer og mer vanlig å si «hun» i stedet for «henne», sier språkforsker.

...

Bente Ailin Svendsen er språkforsker ved Universitetet i Oslo. Svendsen kaller dette en språklig endring, og begrunner det med at flere unge er usikre på hvordan man bruker ordet «henne».

NRK, 18. mars


Ett år med korona: Underviseren, stipendiaten og pandemiforskeren forteller sine historier

Pandemien snudde opp ned på livene våre. Her er historiene til tre enkeltmennesker fra året som har gått.

Et halvt år etter at Elisabet Garcia Gonzalez startet på doktorgraden, satte koronapandemien en stopper for datainnsamlingen hennes. Nå er hun bekymret, både for resultatet og jobbutsiktene.

Forskerforum, 12. mars


Journalistar, språkvitskap og Sylfest

Ei utblåsing
Sundag formiddag den 28. februar fekk eg ein SMS frå ein journalist i NRK som lurte på om eg kunne kommentera utspelet frå stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) om at det burde lagast ein dialekt-app for innvandrarar og elles senda han nokre utsegner om dialektsituasjonen i Noreg.

...

Vel, då skreiv eg ned nokre linjer, då, og i den e-posten viste eg samtidig til at professorane Elizabeth Lanza og Unn Røyneland ved UiO nyleg har skrive ein vitskapleg artikkel om temaet, altså utlendingars møte med det norske dialektmangfaldet. Nok eit tips til fagpersonar som kunne tilføra saka substans.

blogg.forskning.no, 1. mars


Faglig påfyll for ansatte og frilanstolker ved Tolketjenesten.

Torsdag 11. februar holdt Jessica P. B. Hansen, stipendiat ved MultiLing - Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, presentasjon om tolking via video for ansatte og frilanstolker ved Tolketjenesten.

Larvik Kommune, 28. februar


Franziska Köder skal studere språklæring hos barn med midler fra Forskningsrådet 

Hvordan lærer barn å tolke mening? Og hvor mye betyr oppmerksomhet for språklæring? Dette skal Franziska Köder studere med nye metoder.

HF Aktuelt, 26. februar


– Språket er døråpneren til våre naboland

Professor minner oss om at flerspråklighet og minoritetsspråk er mye vanligere enn vi tror, og kan for mange være en inngangsport til nye muligheter. 

Ifølge regjeringen finnes det i dag over 200 europeiske språk. I Norge har vi ikke bare norsk som språk men også minoritetsspråkene kvensk, nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, romanes og romani. I tillegg snakker mange svensk, finsk og en hel del andre europeiske språk.

I Sørøst-Europa har tanken om ett land ett språk kanskje ikke vært så sterk som i Norge og Norden. Professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo Pia Lane tror dette kan være med på å sette kvensk som språk i et større perspektiv.

Ruijan Kaiku, 26. februar


– Tidligere var den språklige todelingen i øst og vest mer markert

21. februar er det den internasjonale morsmålsdagen. Alle innflytterne skaper et mangfold av språk og dialekter i landets hovedstad.

 – At Oslo har det vi kan kalle to ulike dialekter eller varieteter, kommer av den historiske utviklingen, fortsetter Ims - som sammen med professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo – arrangerte den suksessfulle utstillingen «Oslo sier – språk i byen» på Bymuseet i Frognerparken. Utstillingen varte fra 2016 til 2018.

Akersposten, 21. februar


Fekk simultantolking i Universitetsstyret: – Det gjer UiO meir inkluderande

For første gong har Universitetsstyret nytta seg av simultantolking for ein utanlandskspråkleg representant. – Det viser at UiO meiner alvor med inkludering, seier Elisabet García González.

Uniforum, 17. februar


– Jeg var mer eller mindre overlatt til meg selv

Ingrid Lossius Falkum tenkte at perioden som postdoktor kom til å bli den lykkeligste tiden i hennes akademiske karriere.
Torsdag la forskningsinstituttet Nifu en rapport om postdoktorer i Norge. Formålet med en postdoktorstilling er som kjent å kvalifisere deg til å bli professor.

Men tallene viser at nesten halvparten av forsvinner ut av akademia etter å ha avlagt graden. Mange får også mangelfull oppfølging underveis.

Forskerforum, 21. januar


«113»-regissør Helga Bones får språkpris

– Uttrykket er sobert, nøkternt og tilbakeholdent.

Helga Bones er manusforfatter og regissør av NRK-serien «113». I tillegg leser hun kommentarene. Det er for sistnevnte hun nå hedres.

Juryen har bestått av:

  • Juryleder: Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK
  • Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre
  • Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
  • Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre

Journalisten, 21. januar


Kringkastingssjefens språkpris til skaperen av 113, Helga Bones.

Vinneren av Kringkastingssjefens språkpris 2020 er Helga Bones ved NRK Troms og Finnmark.

Juryen har bestått av Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK (juryleder), Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo og Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre.

NTB, 21. januar


Helga Bones fra «113» får Kringkastingssjefens språkpris for 2020

Regissør av dokumentarserien og seersuksessen «113» Helga Bones får Kringkastingssjefens språkpris. Juryen mener seriens språklige kvalitet er en viktig del av suksessen.

Juryen for Kringkastingssjefens språkpris 2020 har bestått av:

  • Juryleder: Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK
  • Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre
  • Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
  • Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre

NRK Troms og Finnmark, 21. januar


Family Language Policies: Do We Need Them?

What you need to know when making decisions about languages in the home.

Written by Elizabeth Lanza for the blog Living with Languages.

Psychology Today, 17. januar


Kva gjer du når «Titties von Yolo Swag» møter til forelesing?

Både forelesarar og studentar er i puberteten når det gjeld digital undervisning, meiner Jessica P. B. Hansen. Ho tar doktorgrad om samtalar på skjerm.

Khrono, 17. januar


Hva hemmer og fremmer kommunikasjon mellom nordmenn og polakker?

Hvilken rolle spiller språk og kommunikasjon for inkludering og ekskludering i arbeidslivet? spør forskere ved UiO i dette innlegget.

Nå starter Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Universitetet i Oslo et nytt prosjekt, NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge. Formålet er nettopp å undersøke andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet for å kartlegge og analysere forhold som enten hindrer eller fremmer kommunikasjonen mellom polske arbeidsinnvandrere og nordmenn. 

utrop.no, 16. januar


Postdoktor: én sjanse – stor risiko

Franziska Köder var kvalifisert for stillingen, og hun kom på intervju. Det var bare ett problem, et ganske stort ett. Hun hadde allerede vært postdoktor, og da var hun diskvalifisert.

Forskerforum, 14. januar / English (short version)


Staten tar fra tegnspråklige barn

Fra nyttår blir internatene hvor døve og tunghørte barn samles for å lære tegnspråk nedlagt. Fem språkforskere, bl.a. MultiLing-stipendiat Jessica B. Hansen og tidligere MultiLing-forsker Pernille Hansen, mener dette strider mot den nye språkloven og fjerner en av de viktigste språklige arenaene for disse barna.

Aftenposten Debatt, 4. januar


Toppene i kunnskapsnorge hilser det nye året med ønske om hedonistiske kjempefester, liv og energi på campus og en porsjon optimisme - etter hvert.

Tradisjonen tro har Khrono invitert toppene i kunnskapsnorge til å komme med sine ønsker for det nye året. Ikke uventet handler mye om at studenter og ansatte må komme tilbake til campus og at det meste kan dra seg mot det normale igjen - ihvertfall litt utpå høsten en gang.

Khrono, 1. januar

 
    Publisert 22. mai 2013 15:01 - Sist endret 19. apr. 2021 09:00