Jan Svennevig

Bilde av Jan Svennevig
English version of this page
Telefon +47 22856148
Rom HW 414
Brukernavn
Besøksadresse Henrik Wergelands hus Niels Henrik Abels vei 36 0313 Oslo
Postadresse Postboks 1102 Blindern 0316 Oslo

Forskningsområder

Flerspråklighet

Som leder av forskningsprosjektet Språk og kommunikasjon hos flerspråklige med demens har jeg bidratt til en rekke artikler. Et par av dem handler om strategier flerspråklige bruker for å finne ord når de snakker på et andrespråk, og hvordan disse påvirkes av fremskridende demens (Svennevig og Lind 2016, Lind m.fl. 2018). En annen tar opp bruken av andre språk - kodeveksling - som strategi for å kompensere for ordfinningsproblemer (Svennevig m.fl. 2019). Endelig har jeg en artikkel om hvordan samtalepartnere håndterer situasjoner der en person med demens ikke kan svare på et spørsmål om personlige erfaringer og produserer forklaringer på årsaken til det manglende svaret (Svennevig & Landmark 2019). En annen kontekst hvor jeg studerer flerspråklighet, er byggeplasser. Her har jeg publisert en artikkel om hvilke strategier bygningsarbeidere bruker for å tilegne seg nye tekniske termer på norsk i sine daglige samtaler på arbeidsplassen (Svennevig 2018b).

Etablering av forståelse i samtale

I en rekke artikler har jeg beskrevet samtalestrategier som brukes for å sikre gjensidig forståelse i samtaler med andrespråksbrukere. Særlig har jeg beskrevet strategier for å foregripe og avverge forståelsesproblemer. Noen slike strategier er å dele opp en ytring i mindre porsjoner og presentere dem én av gangen (Svennevig 2015, 2018a), å foregripe problemer med vanskelige ord ved å skyte inn forklarende tillegg i en pågående tur (Svennevig 2010) eller å omformulere spørsmål ved å legge til mulige svaralternativer (Svennevig 2013). I et eksperiment testet vi om slike strategier faktisk fører til bedre forståelse, og det viste seg at jo flere strategier man brukte, jo større var sjansene for å oppnå forståelse (Svennevig, Gerwing m.fl. 2019). For å sjekke at man har forstått en potensielt problematisk ytring av en andrespråksbruker, benyttes ofte repetisjon av ytringen som en kvittering på mottatt informasjon (2004). Når det oppstår forståelsesproblemer i andrespråkssamtaler, bruker førstespråksbrukerne ulike strategier for å unngå å fremheve andrespråksbrukernes språkproblemer (Svennevig 2009a). En mer generell strategi for å unngå det sosialt sensitive i å innlede til reparasjon, er å presentere problemet som et  hørselsproblem framfor et forståelsesproblem (Svennevig 2008a).  

Norske diskursmarkører

Jeg har analysert en rekke småord og pragmatiske uttrykk som er særegne for talespråk. Det gjelder for eksempel når vi svarer ja, jo og nei på spørsmål som ikke er ja/nei-spørsmål: A: "Hvorfor gjorde du det?" B: "Nei, det var vel fordi..." (Svennevig 2001b). Jeg har også skrevet om hvordan adverbet bare har utviklet seg til en samtalepartikkel som kan fungere enten dempende ("Jeg bare lurte på...") eller forsterkende ("Den er bare så fet!") (Opsahl og Svennevig 2007). En annen studie analyserer funksjonen av ikke sant som responsuttrykk (A: "Den filmen var så kul!" B: "Ikke sant?") og hevder at denne brukes til å hevde selvstendig grunnlag for vurderingen (Svennevig 2008d). Videre har jeg studert partikler som brukes til å innlede sitater, nemlig bare, sånn og liksom  ("Hun bare "hva?"", "Jeg blir sånn "å herregud!"") (Hasund, Opsahl og Svennevig 2012, Opsahl og Svennevig 2012). En annen studie handler om uttrykket hallo, som jeg viser kan brukes enten som en påtale av feil ("Hallo, kan du ta litt hensyn?") eller som en annonsering av nyheter ("Hallo jeg hadde det skikkelig koselig med Håkon på lørdag!") (Svennevig 2012d). Endelig har jeg skrevet om partikkelen , som i motsetning til de andre diskursmarkørene er i tilbakegang og i ferd med å forsvinne, særlig som forsterker av talerens forpliktelse til utsagnet ("Det er  trivelig innpå der, da") (Svennevig 2014a).

Intern kommunikasjon på arbeidsplassen

Et viktig forskningstema har vært interaksjon i møter. I én artikkel viser jeg hvordan ledere gir tilbakemelding på de underordnedes rapportering av sin virksomhet og hvordan de formulerer anvisninger for framtidig handling (Svennevig 2011). I en annen tar jeg opp hvordan dagsordenen brukes som ressurs for å introdusere nye emner i samtalen (Svennevig 2012a). Den siste artikkelen om dette emnet handler om hvordan møtedeltakere begrunner og redegjør for sin rett til å tildele andre arbeidsoppgaver (Svennevig og Djordjilovic 2015). Jeg har også skrevet et par introduksjonsartikler som går gjennom forskningen om møtesamtaler generelt (Asmuss og Svennevig 2009, Svennevig 2012b). Ellers har jeg i samarbeid med Karianne Skovholt studert bruken av e-post i arbeidsgrupper, med vekt på normer for når og hvordan man gir respons (Skovholt & Svennevig 2013) og hvordan kopier brukes for ulike formål (Skovholt & Svennevig 2006). Jeg har også analysert lederes retorikk i annonsering av nedbemanninger i en bedrift (Svennevig 2008a).

Redaksjonsoppgaver

Medlem av redaksjonsrådet i:

Redigering av temanummer:

Emneord: Retorikk, Kommunikasjon, Nordisk språk, Tekstvitenskap, Flerspråklighet
Publisert 31. mai 2010 13:29 - Sist endret 26. feb. 2021 09:04