English version of this page

Helsekompetanse som sosial praksis: Migrasjon, sårbarhet og håp

Dette PhD-prosjektet er et underprosjekt av flaggskipprosjektet Flerspråklighet og globalisering.

Ingvild Badhwar Valen-Sendstad (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Ingvild Badhwar Valen-Sendstad (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Dette doktorgradsprosjektet utforsker hvordan kvinner med migrasjonsbakgrunn praktiserer helsekompetanse i norske institusjonelle settinger, samt hvordan praksisene og mulighetene deres blir regulert av sosiale strukturer. Helsekompetanse blir ofte definert som individers kunnskap, motivasjon og kompetanse til å finne, forstå og bruke helseinformasjon og ta helsepromoterende valg (Sørensen et al., 2012, p. 3). I denne studien tar jeg for meg hvordan språkideoliger og maktrelasjoner spiller inn, og former, helsekompetanse som sosial praksis.

Jeg bruker lingvistisk etnografi (Heller et al., 2018) for å utforske hvilke ressurser kvinner med migrasjonsbakgrunn mobiliserer når de skal navigere NAV og offentlige helseinstitusjoner mens de er langtidssykmeldte. Jeg tar for meg følgende forskningspørsmål:

  1. Hvordan er helsekommunikasjon forhandlet mellom kvinner med migrasjonsbakgrunn og norske offentlige institusjoner? Hvordan forvalter disse institusjonene flerspråklighet?
  2. Hvordan blir helsekompetanse forstått av ansatte i offentlige institusjoner?
  3. Hvordan praktiserer kvinner med migrasjonsbakgrunn  helsekompetanse for å ta vare på sin egen helse, både i møte med institusjoner og når de skal søke/tilbake i arbeid?

For å forstå disse praksisene og prosessene, bruker jeg ulike teoretiske verktøy, som Bourdieu’s kapital og habitus (Bourdieu, 1991), Foucault’s diskursanalyse (Foucault, 1997) og Ahmed’s fokus på språk, kropper og følelser (Ahmed, 2014). Jeg anvender også sosiolingvistiske konsepter, som språkinvestering (Norton, 2013) og levde erfaringer med språk (Busch, 2015).

Jeg kombinerer etnografisk datamateriale, som semi-strukturerte intervjuer, deltakende observasjon, digital kommunikasjon og oppfølgingen på NAVs hjemmesider, samt policy-dokumenter.

Dette doktorgradsprosjektet tar sikte på å bidra til forskning på migrasjon, helseulikheter og institusjonell kommunikasjon.

Referanser

Ahmed, S. (2014). The Cultural Politics of Emotion. Edinburgh University Press.

Bourdieu, P. (1991). Language and symbolic power (J. B. Thompson, Ed.; G. Raymond & M. Adamson, Trans.). Harvard University Press.

Busch, B. (2015) Expanding the Notion of the Linguistic Repertoire: On the Concept of Spracherleben – The Lived Experience of Language, Applied Linguistic, 38:3: 340-358.  

Foucault, M. (1997). The essential works of Foucault, 1954-1984 (P. Rabinow, Ed.; R. Hurley, Trans.). New Press.

Heller, M., Pietikäinen, S., and Pujolar, J. (2018) Critical Sociolinguistic Research Methods. Studying Language Issues That Matter. New York: Routledge.

Norton, B. (2013). Identity and Language Learning: Extending the Conversation (2. Edition). Multilingual Matters.

Sørensen, K., Van den Broucke, S., Fullam, J., Doyle, G., Pelikan, J., Slonska, Z., & Brand, H. (2012). Health literacy and public health: A systematic review and integration of definitions and models. BMC Public Health12(1), 80. https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-80

Emneord: Forvaltning av flerspråklighet
Publisert 17. des. 2021 19:16 - Sist endret 13. apr. 2022 00:14