English version of this page

Spor av språkopplæring over tid: En longitudinell samtaleanalyse av uformelle andrespråkssamtaler

I dette PhD-prosjektet forsker jeg på uformell språkopplæring på språkkaféer.

Bildet kan inneholde: skulder, klær, nakke, t skjorte, hud.

Jenny Gudmundsen (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Når man flytter til et nytt land er det ikke alltid lett å finne arenaer hvor man kan øve på det nye språket. På språkkaféer kan andrespråksbrukere (L2) snakke sammen med frivillige morsmålsbrukere (L1), og på den måten trene på språket uformelt. På grunn av sosial avstand under Covid-19 ble mange av språkkaféene flyttet digitalt. 

I 2019 lanserte regjeringen forslaget om en ny integreringslov. Den vil gjøre det vanskeligere for innvandrere å få norsk statsborgerskap, ved at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til nivå B1. «Det nye kravet innebærer at man skal kunne ha en samtale om de fleste emner, og kan håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer», sier Jan Tore Sanner i pressemeldingen (Regjeringen, 2019). I integreringsstrategien er språkkaféer nevnt som et eksempel på tiltak for innvandrere med hensikten om å «senke terskelen for deltakelse i samfunnslivet» (Kunnskapsdepartementet, 2019).

I denne studien ser jeg nærmere på denne typen samtaler, både i fysiske og digitale settinger. Ved å studere videoopptak av autentiske samtaler, undersøker jeg hvordan første- og andrespråksbrukere orienterer seg mot språkopplæring som en sosial prosess. Mer spesifikt analyserer jeg deltakernes interaksjonelle praksiser og bruk av ressurser på konkrete steder (sekvensielle miljø) i samtalen, for eksempel vokabularorienterte sekvenser og historieåpninger. Ettersom jeg har samlet inn data fra samme andrespråksbruker over tid, vil jeg også undersøke hvordan dette varierer eller endres over tid. Studien benytter metoden Samtaleanalyse (Conversation Analysis) og har et multimodalt perspektiv (Nevile, 2015). Dette innebærer at jeg undersøker hvordan verbale, kroppslige og materielle ressurser brukes i samspill til å skape mening og forståelse i interaksjon.  

Teoretisk rammeverk

Samtaleanalyse studerer språkopplæring som et sosialt fenomen, og anser andrespråksbrukeren som en like fullt ressurssterk kommunikator som morsmålsbrukeren (Firth and Wagner, Wagner and Gardner, 2004). Språkopplæring utenfor pedagogiske situasjoner har etter hvert blitt et populært felt innenfor samtaleanalytisk andrespråksforskning (CA-SLA) (Kurhila, 2006; Wagner, 2015; Eskildsen, 2018; Svennevig, 2018; Theodórsdóttir, 2018; Kunitz, Majlesi and Jansson, under forberedelse). Samtidig har langtidsstudier innenfor samtaleanalyse (longitudinal CA) utviklet seg innenfor feltet. Hittil har et fåtall av disse studiene undersøkt andrespråksinteraksjon utenfor klasserommet (for unntak, se for eksempel Pekarek Doehler and Berger, 2018; 2019). Enda færre har forsket på andrespråkssamtaler i videomedierte settinger (se Balaman, 2016; Pekarek Doehler og Balaman, 2021, for unntak). 

Data og metode

Data i studien består av videoopptak av naturlige samtaler mellom første- og andrespråksbrukere av norsk på språkkaféer. Til masterprosjektet mitt (Gudmundsen, 2019) samlet jeg inn data bestående av fem timer med videoopptak fra en av disse språkkaféene. Til dette prosjektet utvider jeg dette materialet og samler inn data fra nye deltakere.

Primærdeltakeren i studien er en andrespråksbruker, og sekundærdeltakerne består av en liten gruppe med morsmålsbrukere. Jeg har samlet inn videoopptak med jevne mellomrom over en lenger tidsperiode (helst 12 måneder). De fleste opptakene er fra videomedierte settinger på Zoom. Som et supplement til disse videoopptakene har jeg gjennomført korte intervjuer med deltakerne etter språkkaféen. Dette for å få deltakernes umiddelbare refleksjoner omkring egen forståelse og læring.

Longitudinell CA har det samme deltakerperspektivet og bruker de samme metodologiske verktøyene som CA – eksempelvis nesteturs-prosedyren – men i tillegg er det viktig at data struktureres kronologisk, består av kontrasterende eksempler på fenomen, (helst) produseres av de samme deltakerne, samt foregår på ulike tidsøyeblikk. Jeg vil samle inn sammenlignbare tilfeller av observerbare fenomener på tvers av hele datakorpuset, og snevre inn analysen til å gjelde like sekvenstyper (for eksempel vokabularorienterte sekvenser) innenfor samme sekvensielle miljø (for eksempel initieringsfasen av vokabularorienterte sekvenser) (Wagner et al, 2018, p.26-28). Slik sett kan jeg undersøke hvordan utvikling av interaksjonell kompetanse kan se ut i praksis. 

Varighet

Mars 2020 - mars 2023. 

Referanser 

Eskildsen, S. W. (2018). ’We’re Learning a Lot of New Words’ Encountering New L2   Vocabulary Outside of Class. The Modern Language Journal, 102 (supplement 2018),  46-63.

Firth, A. & Wagner, J. (1997). On discourse, communication and some fundamental concepts in SLA research. The Modern Language Journal, 81, 285–300.

Gudmundsen. (2019). Mutual understanding at risk: A multimodal conversation       analysis of vocabulary-oriented sequences in second language conversations     (Master thesis). Oslo: University of Oslo. 

Hutchins, E. (1995). Cognition in the wild. Cambridge: MA: The MIT Press

Kunitz, S., Majlesi, A.R., & Jansson, G. (in preparation). Multimodal gestalts in reformulating practices at language cafés.

Kunnskapsdepartementet (2019, 7. August). Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 [Strategy]. Downloaded from:  https://www.regjeringen.no/contentassets/519f5492da984d1083e8047011a311bd/regjeringens-integreringsstrategi-2019-22.pdf

Kurhila, S. (2006). Second Language Interaction. Amsterdam: John Benjamins.

Nevile, M. (2015) The Embodied Turn in Research on Language and Social Interaction.  Research on Language and Social Interaction, 48 (2), 121-151. 

Pekarek Doehler, S., & Berger, E. (2018). L2 interactional competence as increased ability for context-sensitive conduct: A longitudinal study of story openings. Applied Linguistics, 39 (4), 555-578.

Pekarek Doehler, Simona & Evelyne Berger (2019). On the reflexive relation between developing L2 interactional competence and evolving social relationships: A longitudinal study of word-searches in the ‘wild’. In J. Hellermann, S. Eskildsen, S. Pekarek Doehler, A. Piirainen-Marsch (eds.), Conversation Analytic Research on Learning-in-Action: The Complex Ecology of L2 Interaction in the Wild (pp.51-75). Berlin: Springer.

Regjeringen (2019, 16. August). Ny integreringslov på høring: Ny lov skal gi flyktninger  bedre forutsetninger for å komme i jobb [Press release]. Downloaded from:  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-skal-gi-flyktninger-bedre-forutsetninger for-a-komme-i-jobb/id2664201/ 

Svennevig, J. (2018). ”What’s it called in Norwegian?” Acquiring L2 vocabulary items in the workplace. Journal of Pragmatics, 126, 68-77.

Theodórsdóttir, G. (2018). A Closer Look at Correction and Explanation   Practices in Everyday L2 Interaction. The Modern Language Journal, 102 (supplement 2018), 30-45.

Wagner, J. (2015). Designing for language learning in the wild. Creating social    infrastructures for second language learning. In: Cadierno, T. and Eskildsen, S.W. (Ed.), Usuage based perspectives on second language learning (pp.75-104). Berlin: de Gruyter Mouton.

Wagner, J. and Gardner, R. (2004). Introduction. In: Wagner, J. and Gardner, R. (Ed.), Second Language Conversations (pp.1-17). New York: Continuum. 

Wagner, J., Pekarek Doehler, S. and González Martínez, E. (2018). Longitudinal Research on  the Organization of Social Interaction: Current Developments and  Methodological  Challenges. In: Doehler, S.P., Wagner, J. and González Martínez, E. (Ed.), Longitudinal Studies on the Organization of Social  Interaction (pp. 3-35). London:  Palgrave macmillan.

 

 

 

Emneord: Flerspråklig praksis
Publisert 11. aug. 2020 10:04 - Sist endret 17. juni 2021 23:25