English version of this page

Felles forståelse og læring i videomedierte omgivelser (avsluttet)

En samtaleanalytisk studie av andrespråkssamtaler på digital språkkafé. 

Bildet kan inneholde: skulder, klær, nakke, t skjorte, hud.

Jenny Gudmundsen (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Denne avhandlingen presenterer en casestudie av hvordan deltakere utnytter digitale ressurser i møte med språkrelaterte utfordringer på en digital språkkafé. En språkkafé er et tilbud der man kan trene på et nytt språk i samtaler med mer erfarne talere av det respektive språket. Studien baserer seg på metoden (longitudinell) samtaleanalyse (CA) med multimodal tilnærming for å studere skjermopptak av naturlig forekommende samtaler fra en digital språkkafé. Deltakerne i studien er én taler av norsk som andrespråk i møte med flere forskjellige førstespråkbrukere. Språkkafeen flyttet online på grunn av sosiale restriksjoner i forbindelse med Covid-19-pandemien i 2020.

Avhandlingen består av tre artikler. Den første av dem baserer seg på longitudinell CA og er en undersøkelse av hvordan deltakernes måter å be om assistanse på gjennom chat-funksjonen i reparasjonssekvenser, utvikles over tid. Den andre artikkelen undersøker hvordan deltakernes bruk av chat-funksjonen i språkrelaterte reparasjonssekvenser bidrar til varierte læringspraksiser etter at meldingene blir synlige på deltakernes skjermer. Den tredje artikkelen zoomer inn på bruk av video-medierte smarttelefon-visninger (‘showings’) i felles læringsaktiviteter. I disse visningene føres smarttelefonen mot web-kameraet på PC-skjermen, og felles oppmerksomhet rettes mot visuelle elementer eller lyd fra telefonen. Funnene viser at deltakerne orienterer seg mot og behandler digitale ressurser, slik som chatfunksjonen og smarttelefoner, som sekvensielt relevante i språkrelaterte reparasjonssekvenser for å utføre sosiale handlinger og skape og opprettholde felles forståelse. Typisk benytter førstespråkbrukeren digitale ressurser som del av sin (potensielle) reparasjonsløsning etter at andrespråkbrukeren har behandlet en eller annen språklig størrelse som ukjent. Andrespråkbrukeren, på sin side, behandler samtalepartnerens bruk av digitale ressurser som (potensielle) løsninger. Videre viser funnene at deltakerne utvikler disse sekvensene til å bli læringsaktiviteter gjennom bruk av digitale ressurser i nær tilknytning til verbale ressurser og kroppslig-visuelle ressurser. Studien bidrar med ny empirisk innsikt i hvordan uformell andrespråksinteraksjon utfolder seg i video-medierte sammenhenger. Den kaster lys over hvordan sosial praksis vokser fram og utvikles som del av deltakernes kontekstspesifikke interaksjonelle kompetanse i videomedierte omgivelser

Varighet

Mars 2020 - Januar 2024

 

 

Emneord: Flerspråklig praksis
Publisert 11. aug. 2020 10:04 - Sist endret 1. feb. 2024 11:25