English version of this page

Forståelse og læring i digitale andrespråkssamtaler

I dette PhD-prosjektet forsker jeg på uformell (språk)læring på språkkaféer.

Bildet kan inneholde: skulder, klær, nakke, t skjorte, hud.

Jenny Gudmundsen (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Når man flytter til et nytt land, er det ikke alltid lett å finne arenaer hvor man kan øve på det nye språket. På språkkaféer kan andrespråksbrukere (L2) snakke sammen med frivillige morsmålsbrukere (L1), og på den måten trene på språket uformelt. I integreringsstrategien er språkkaféer nevnt som et eksempel på tiltak for innvandrere med hensikten om å «senke terskelen for deltakelse i samfunnslivet» (Kunnskapsdepartementet, 2019). På grunn av sosial avstand under Covid-19 ble mange av språkkaféene flyttet digitalt. Dette doktorgradsprosjektet handler om hvordan mennesker samhandler og lærer i såkalte videomedierte samtaler (Arminen et al., 2016), og hvordan dette utvikler seg over tid.

Data til studien består av videoopptak av autentiske samtaler mellom deltakere på språkkafé. Jeg bruker metoden longitudinell Samtaleanalyse (CA) med et multimodalt perspektiv. Dette innebærer det at jeg gjør detaljerte undersøkelser av hvordan verbale, kroppslige og materielle ressurser brukes i samspill for å skape mening og forståelse i interaksjon (Deppermann, 2013), og hvordan spesifikke praksiser for å gjøre dette endrer og utvikler seg over tid som en del av deltakernes interaksjonelle kompetanse (Wagner et al., 2018; Deppermann and Pekarek Doehler, 2021). For tiden fokuserer jeg på hvordan chatfunksjonen brukes for å skape og gjenopprette felles forståelse og lære (språk) på digitale språkkaféer. Denne studien vil bidra til ny kunnskap om (språk)læring i videomediert samhandling. Med unntak av noen få studier (for eksempel Balaman, 2016; Pekarek Doehler & Balaman, 2021; Sert & Balaman, 2018), har det hittil nesten ikke blitt forsket på dette.

Varighet

Mars 2020 - april 2023. 

Referanser 

Arminen, I., Licoppe, C., & Spagnolli, A. (2016). Respecifying Mediated Interaction. Research on Language and Social Interaction, 49(4), 290–309.

Balaman, U. (2016). A conversation analytic study on the development of interactional competence in English in an online task‐oriented environment. Doctoral thesis, Hacettepe University.

Balaman, U. (2021). The Interactional Organization of Video‐Mediated Collaborative Writing: Focus on Repair Practices. TESOL Quarterly, 55(3), 979–993. https://doi.org/10.1002/tesq.3034

Depperman, A. (2013). Introduction. Multimodal interaction from a conversation analytic perspective. Journal of pragmatics, 46, 1-7.
 

Pekarek Doehler, S., & Balaman, U. (2021). The Routinization of Grammar as a Social Action Format: A Longitudinal Study of Video-Mediated Interactions. Research on Language and Social Interaction, 54(2), 183–202. https://doi.org/10.1080/08351813.2021.1899710

Sert, O., & Balaman, U. (2018). Orientations to negotiated language and task rules in online L2 interaction. ReCALL, 30(3), 355–374. https://doi.org/10.1017/S0958344017000325

Uskokovic, B., & Talehgani-Nikazm, C. (2022). Talk and Embodied Conduct in Word Searches in Video-Mediated Interactions. Social Interaction. Video-Based Studies of Human Sociality, 5(1). https://doi.org/10.7146/si.v5i2.130876

Wagner, J., Pekarek Doehler, S. and González Martínez, E. (2018). Longitudinal Research on the Organization of Social Interaction: Current Developments and  Methodological  Challenges. In: Doehler, S.P., Wagner, J. and González Martínez, E. (Ed.), Longitudinal Studies on the Organization of Social  Interaction (pp. 3-35). London:  Palgrave macmillan.

 

Emneord: Flerspråklig praksis
Publisert 11. aug. 2020 10:04 - Sist endret 21. juni 2022 13:23