English version of this page

Språk, ungdomstid og identitet blant polske familier i Norge (avsluttet)

Prosjektets hovedmål er å gi kunnskap om språk og identitet blant polske familier i Norge. Dette doktorgradsprosjektet er del av MultiFam-prosjektet.

Maria Obojska (Foto: Nadia Frantsen/UiO)

Maria Obojska (Foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Til tross for at polakker utgjør den størte innvandrergruppen i Norge (SSB, 2015), vites det veldig lite om språkbruk og praktisk talt ingen studier av deres identitetskonstruksjoner i den norske settingen. Målet til studiet er å fylle dette kunnskapsgapet og å bidra til en bedre forståelse av den språklige og sosiale situasjonen til spesielt polske innvandrere og polske ungdommer.

De følgende spørsmålene gir en innfallsvinkel til disse forskningsmålene: 1) Hvordan relaterer ungdommene og deres foreldre seg til de ulike språkene i deres liv og hvilke følelser knytter de til sine språklige ressurser? 2) Hvordan konstruerer familiemedlemmene sine identiteter gjennom språk i familieinteraksjoner? 3) Hvordan posisjonerer ungdommene seg språklig og sosialt i datamediert kommunikasjon (CMC)? 4) Hvordan opplever, handler og relaterer deltagerne seg til mediafremstillingen av polske innvandrere i Norge? 5) Hvordan posisjonerer ungdommer og foreldrene deres seg i interaksjoner på/med norske skoler?

Termen "identitet" brukes her, etter Norton (2013), “as the way a person understands his or her relationship to the world, how that relationship is constructed across time and space, and how the person understands possibilities for the future."

De følgende metodene er planlagt brukt i dette studiet:

  1. Halvstrukturerte intervju med deltagerne kommer til å bli gjenomførte gjennom studiet for å kunne bedre forskerens forståelse av identitetene som konstrueres av deltagerne i ulike situasjoner.
  2. Language portrait silhouette (Busch, 2011) kommer til å bli brukt for å undersøke hvordan deltagerne posisjonerer viktigheten til ulike språk i livene deres, og hvilke emosjonelle og holdningsrelaterte betydninger de knytter til deres lingvistiske ressurser i kontekstene til deres språkbiografier. Denne oppgaven blir komplementert av individuelle samtaler mellom deltagerne og forskeren, hvor detaljerte forklaringer av portrettene etterlyses.
  3. Overvåking av ungdommenes CMC. CMC brukes mer og mer for å gjøre andre ting enn å innhente og utveksle informasjon, nemlig som en metode for å eksperimentere med identitetskonstruksjon, og vil på den måten blir interessant for mitt studie (Jordán-Conde, Mennecke, & Townsend, 2014).
  4. Fokusgruppediskusjoner (delt inn etter voksne og ungdommer) blir brukt for å samle inn data til prosjektet. Det kommer til å bli vist korte videoklipp for å stimulere til en diskusjon om hva det vil si å være polsk i det flerspråklige samfunnet Norge, og for å elisitere språkideologier hos deltagerne.
  5. Opptak av familieinteraksjoner og oppfølgingsintervju brukes for å samle inn data som gir autentisk kommunikasjon fra en familiesetting. Opptakene gir innsikt i språklige praksiser i familiene, og kommer til å dokumenter hvordan deltagerne strukturerer sine språklige og kulturelle identiteter i interaksjon innad i familien. Oppfølgingsintervju med familiemedlemmene brukes for å kunne diskutere språkfamiliepolitikk og drivkreftene bak dem.

Varighet

Oktober 2015 – Oktober 2018

Publisert 10. mai 2017 16:52 - Sist endret 21. nov. 2019 14:22

Kontakt

Maria Obojska