English version of this page

Transspråking i klasserommet: læreroppfatninger, flerspråklig praksis og elevers språklige medborgerskap i yrkesfagklasser

I doktorgradsprosjektet mitt utforsker jeg læreroppfatninger og flerspråklige praksiser i programfagene på ulike yrkesfaglige linjer i videregående skole.

Fotografi av Mari J. W. Andersen, kvinne med mørkt hår, blå og gul kjole og svart cardigan som ser rett inn i kameraet.

Mari J. Wikhaug Andersen (foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Synet på flerspråklighet som en ressurs for individet og for samfunnet, og ikke minst som en verdi i seg selv, er blitt uttrykt i flere norske styringsdokumenter de siste årene (for eksempel NOU 2010:7; Utdanningsdirektoratet, 2007). I 2020 implementeres nye læreplaner på alle nivåer i norsk skole, og i læreplanens overordna del står det at «(…) Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.» (Utdanningsdirektoratet, 2017:5). Doktorgradsprosjektet har et positivt syn på flerspråklighet som utgangspunkt. Datamaterialet i studien skal etter planen samles inn i løpet av skoleåret 2020-2021, som er det første skoleåret der den nye læreplanen tas i bruk.

Forskningsspørsmål og datainnsamling

Forskningsspørsmålene i doktorgradsstudien dreier seg om hvilken kunnskap og hvilke oppfatninger disse lærerne har om flerspråklighet i klasserommet generelt og transspråking (García & Li Wei, 2014) spesielt, og om hvilke klasseromspraksiser som kan observeres. Videre utforsker jeg forholdet og samspillet mellom lærernes kunnskap, oppfatninger og praksis og elevenes språklige medborgerskap (linguistic citizenship (Stroud, 2001; Williams & Stroud, 2015)). Informantene i studien er lærere i yrkesfaglige programfag og flerspråklige elever med minoritetsbakgrunn og kort botid i Norge.

Tilnærmingen til datainnsamlingen er inspirert av etnografisk metode. Jeg skal observere klasserom og lærermøter og gjennomføre personlige intervjuer med utvalgte lærere og elever. Feltnotatene mine vil også utgjøre en del av det endelige datamaterialet. Feltarbeidet er planlagt å vare over en periode på tre måneder.

Teoretisk rammeverk

Utformingen av feltarbeidet og studien som sådan åpner for stor grad av tverrfaglighet. Det teoretiske grunnlaget er knyttet til en rekke ulike, men overlappende felter, deriblant den delen av sosialpsykologien som dreier seg om oppfatninger, kunnskap og holdninger (for eksempel Garrett, 2010 og Pajares, 1992), transspråkingspedagogikk (García & Li Wei, 2014), flerkulturell pedagogikk (blant annet beskrevet i Van der Kooij, 2014) og ideen om språklig medborgerskap eller linguistic citizenship (Stroud, 2001; Williams & Stroud, 2015). I tillegg inkluderer jeg aspekter ved teorier knyttet til integrering, assimilering (blant annet Spernes, 2012) og sosial og kulturell kapital (Bourdieu, 1985) i studiens teoretiske rammeverk.

Referanser

Bourdieu, P. (1986). The Forms of Capital. I I. Szeman & T. Kaposy (Eds.), Cultural Theory: An Anthology (p. 81-93). Oxford: Wiley-Blackwell.

García, O. & Li Wei. (2014). Translanguaging: Language, Bilingualism and Education. London:Palgrave MacMillan

Garrett, P. (2010). Attitudes to Language. Cambridge: Cambridge University Press.

NOU 2010: 7. Mangfold og mestring — Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Pajares, M. F. (1992). Teachers’ Beliefs and Educational Research: Cleaning Up a Messy Construct. Review of Educational Research, 62(3), 307-332.

Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Stroud, C. (2001). African Mother-tongue Programmes and the Politics of Language: Linguistic Citizenship Versus Linguistic Human Rights. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 22(4), 339-355.

Utdanningsdirektoratet. (2007). Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007–2009. Revidert utgave februar 2007. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/strategiplaner/udir_likeverdig_opplaering2_07.pdf/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Van der Kooij, K. S. (2014). Flerkulturell pedagogikk. I J. H. Stray & L. Wittek (Eds.). Pedagogikk – en  grunnbok. Oslo: Cappelen Damm.

Williams, Q & C. Stroud. (2015). Linguistic citizenship: Language and politics in postnational modernities. Journal of Language and Politics, 14(3), 406 -430.

Varighet

2020-2023

Emneord: Flerspråklighet ideologier og språkpolitikk
Publisert 6. aug. 2020 13:39 - Sist endret 11. feb. 2021 13:28